– Du tar snart over som leder av den internasjonale maritim­messen Nor-Shipping, som samler rundt 50.000 bransjefolk og shippinginteresserte annethvert år. Hvorfor tror du at du fikk jobben?

– Det lurer jeg på og. Jeg tror at hvis den stillingen hadde vært lyst ut i avisen, hadde jeg nok ikke søkt, for jeg så ikke på meg selv som kandidat på det nivået. Likevel har jeg jobbet mye dugnad i næringen, og så har jeg jo en veldig utradisjonell bakgrunn.

– Fortell om dette. Du droppet ut av skolen som 16-åring og har jobbet siden?

– Det stemmer. Jeg var en av elevene som bråket mest på bakerste rad, sammen med guttene. Og skulket ganske mye. Jeg var lite engasjert og inspirert, og skjønte ikke hva i all verden jeg skulle med det vi lærte på skolen.

– Hva ville du bli på den tiden?

– Jeg skulle egentlig bli heste­kiropraktor, og begynte å jobbe på en gård da jeg sluttet på skolen. Jeg tok det jeg fikk av jobber som 17-18-åring. Så begynte jeg i rekrutteringsbyrået Toptemp og fikk testet ut mye forskjellig. Jeg tok etterhvert studiepermisjon derfra og tok ett år på sekretærlinjen på Wang. Plutselig var jeg den som rakk opp hånden og var overengasjert student.

– Hvordan førte dette deg til shippingbransjen, da?

– En tidligere kollega i Toptemp tipset meg om et behov i Wilh. Wilhelmsen. Men shipping hadde null appell før jeg kom inn i Wilhelmsen. For meg var bransjen full av gamle, grå, snobbete folk med gullknapper. Men da jeg begynte å jobbe med dem, oppdaget jeg et fantastisk sosialt miljø. Som følge av et oppkjøp skulle Wilhelmsen senere få på plass det første globale HR-systemet for bedriften, og da trengte de litt ekstra hender. Det var egentlig utenfor rollen min, men plutselig var jeg fullt inne i prosjektet, jobbet meg oppover og da jeg sluttet i begynnelsen av 2011 var jeg global prosjektleder.

– Følte du at du forsto shippingbransjen på dette tidspunktet?

– Gjennom jobben lærte jeg mye, jeg fikk kursing internt og tok noen kurs på BI. Men hovedgrunnen til at jeg er der jeg er i dag, er at jeg meldte meg frivillig til å være med i styret til Youngship – et nettverk for unge, maritimt ansatte. Jeg tok over som leder i 2009.

– Hvis du var 16 år i dag – hadde du blitt på skolebenken?

– Ja, det er mulig, nettopp fordi det blir stadig mer tilrettelagt for skoletrøtte elever. Det er mulig jeg etterhvert hadde tatt ingeniørutdannelse på NTNU.

– Du er opptatt av å gjøre bransjen attraktiv for kvinner. Hva skal til?

– Mer synlige rollemodeller. I næringslivet generelt har det ikke vært en kultur for å by på seg selv. Jeg utfordrer shippingnæringen til å bli mer synlige og være mer ute.

– Hvordan er du selv som leder?

– Jeg er en uformell leder, og jeg har lyst til å være en som motiverer og inspirerer. Jeg er opptatt av at alle skal brenne for det de driver med. Dessuten har jeg alltid hatt motforestillinger mot å følge strømmen, så jeg har nok alltid vært litt opprørsk. Jeg har en liten rebell i meg, som også bransjen har merket.

Vis alle stillinger

– Jaså?

– Jeg har stått foran bransjen og utfordret dem på imaget som en gjeng gråhårede gamle gubber. Jeg har flere ganger sagt at vi må gjøre bransjen mer sexy. Jeg kan nok oppfattes som frekk, blant annet fordi jeg ikke har så mye respekt for autoriteter.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.