Ken Hill (71) er gretten. Han langer ut en kraftsalve mot kaoset i Midtøsten, renten og bensinprisen, før han slår neven i et bord på kontoret rett utenfor flyplassen i den velstående byen Santa Barbara.

På bordet ligger mappe på mappe over fly som er i hendene på «crooks».

– Skurker! Alle er skurker. Enten betaler de ikke, eller de er kriminelle, sier han.

Hill, som slenger kartbøker rundt seg med en Rolex av gull rundt armen, er en av en håndfull «superinnkrevere» i USA, inkassojegere som sporer opp jetfly det ikke er gjort opp for.

Kanskje vil banken ha en Gulfstream tilbake fra en milits i Mellom-Amerika, en 747 fra et asiatisk flyselskap som er konkurs eller en snerten Cessna fra en finansmagnat i The Hamptons. Felles for dem alle er at ingen setter pris på Hill.

– Jeg er blitt skutt på, og folk har slengt økser etter meg. En dame jaget meg ut av en hangar med en rake. De blir veldig opprørte når jeg kommer, fastslår han tørt.

I tillegg kommer nødlandingene, motorer som stopper og landingshjul som faller av. Dødsordren som er utstedt på ham i Sentral-Afrika. Og av narkokartellet i Mexico.

Gjemt på kloden
«En ryddig pult er et tegn på et sykt sinn,» opplyser et skilt på Hills skrivebord. Bak ham står tre dataskjermer.

De brukes til å spore bortgjemte fly. Nøyaktig hvordan vil han ikke avsløre, men det finnes registre, og han sjekker hvor de fyller tanken. Han slår en pekefingerknoke mot mappene på bordet.

– To jetfly i Florida, ett i Afrika og en innkrevning i Mexico, sier han.

I alt har Hill 21 fly som skal hentes for diverse banker. Eierne klarer ikke å betale avdragene, samtidig som verdien på flyet har sunket. Eller de har leaset flyet til en tredjepart, som heller ikke betaler. Kanskje har de lånt 35.000 dollar, eller skylder 300 millioner kroner for en Boeing. De har sluttet å besvare brev, tar ikke telefonen og har gjemt flyet i en hangar et eller annet sted på kloden.

– Jeg må finne ut hvor det er, hvilken hangar det står i, om det er en stor flyplass og hvordan vi gjør det på lovlig måte. Det er vanskelig, men jeg finner flyet, uansett.

Noen innkrevere sverger til et nettverk av spioner på flyplasser verden rundt. Hill bruker ikke spioner, fordi han «aldri har møtt noen som klarer å holde kjeft».

Du vet, de flyr lavt over havet, kommer ikke opp på radaren. De er smartere enn politiet, men ikke smartere enn meg

Jo færre som vet noe, jo større sjanse for å få flyet på vingene.

Kanskje voktes flyet av gangstere med automatvåpen.

Lovlig måte
Hill ruller ned vinduet i Mercedesen, drar et adgangskort og glir inn gjennom porten til flyplassen i Santa Barbara. Han kjører forbi en fireseters Columbia C350 til tre millioner kroner, til en privatjet, en Citation V. Han har fløyet den fra Connecticut, like langt som å krysse Atlanterhavet. Nå skal det selges for banken.

– Det er aldri noen som sier «Hei, bare ta flyet mitt, værsågod». Og hva tror du de ville sagt hvis jeg kom inn på en flyplass som denne og sa «Jeg skal ha med meg dette flyet»? spør Hill, og svarer selv:

– Det begynner med en f.

Men det finnes landingsstriper på leirjord, med dårlig vakthold, der ingen kan si «fuck off». Noen ganger venter han til eierne flyr til en annen flyplass, eller han forutser hvor de kommer til å lande.

Han nikker mot en Learjet og en vedlikeholdsarbeider i blå kjeledress.

– Kanskje kler jeg meg ut som han der, en bensinfyr, og spør «Kan jeg hjelpe deg?», og så kommer jeg meg inn i cockpiten. Noen ganger bestikker jeg et par folk. Hvor i verden det er, har ikke noe å si, for folk er folk.

Superinnkreverne i USA er kjent for å ha gjemt medsammensvorne i cargotraller og sneket dem inn i flyet med bagasjen, de har hyret swat-team, kapret passasjerfly, avledet vakter ved å sende dem prostituerte, stjålet med seg presidenten av Kongos fly og fløyet avgårde med militærhelikoptre fra østblokkland.

– Jeg driver ikke med lusking. Jeg gjør alt på lovlig måte, bjeffer Hill.

En gang satt han skjult i høljregn utenfor en flyplass på Barbados i dager og spionerte. Det var regntid. Flyplassen var omringet av bevæpnede vakter. Hill ventet på at noen skulle trekke flyet av hangaren, og på at vaktene skulle ta pause.

– Jeg tok flyet på dagtid, men det regnet temmelig mye. Jeg skiter i om jeg blir våt. Det eneste som bryr meg, er at jeg ikke blir drept.

– Hvem var eierne?

– Flere skurker. De leaset jeten fra noen i USA og betalte ikke regningen. De betalte flyplasspolitiet for å passe på det, men det finnes ingen musefelle som funker hundre prosent.

Kokainkonger
Hill lar en finger gli over et Afrika-kart.

Han har vært i Timbuktu for å fylle mer drivstoff på et fly som tilhørte general Tito og Jugoslavia, men det befant seg i Tunisa.

Hill rappet flyet, manøvrerte det til Frankrike og solgte det for banken.

Han forteller om et jetfly fra Sør-Afrika, nødtanking i Libreville, Gabon, et opprør, styrting av regjeringen og en gjeng med radikalere.

– Men jeg greide å fly til Mauritania, mimrer han, i det pekefingeren stopper på Sentral-Afrika, der han fortsatt er underlagt en dødsdom, fordi han knabbet et uregistrert fly fra staten.

– Myndighetene konfiskerte flyet ulovlig og den rettmessige eieren var en amerikaner, sier han bastant.

Han har også hatt en dødsdom hengende over seg i Mexico, fordi han hentet tilbake et fly tilknyttet et narkokartell, da det sto på bakken i USA.

– Jeg innkasserte en jet fra en narkobaron, og han sendte en gjeng med gangstere for å banke meg opp. Det er så korrupt i Mexico, at han fikk en dommer til å utstede en dødsordre på meg.

En gang stjal han tilbake et jetfly fra en bande som fraktet narkotika mellom Mexico og Nevada. Da hadde han medhold av en dommer og assistanse fra FBI.

– Slikt skjer hele tiden. Det var en Learjet 36, som ble brukt til å hauke narkotika fra Guadalajara til Las Vegas – og til å frakte kontanter tilbake. Du vet, de flyr lavt over havet, kommer ikke opp på radaren. De er smartere enn politiet, men ikke smartere enn meg.

Han retter seg opp, understreker: Han har aldri blitt tiltalt, aldri blitt kastet i fengsel, slik som flere av kollegene.

– Jeg har sikre metoder. Jeg går ikke inn i en pistolkamp med kniv.

50 fly på ett år
I forholdet mellom bankene og superinnkreverne gjelder regelen «Don’t ask, don’t tell» – bare få flyet tilbake.

Det er ingen grunn til å annonsere at man skal ta privatflyet fra en Wall Street-mogul, en flyskole som er gått bankerott eller enda mindre fra en president.

– Han utfører en tjeneste for finansinstitusjoner som krever en anselig mengde finfølelse, sa Joseph J. Dini i 2009, da visedirektør i Sovereign bank og en av Hills klienter.

Dét året var finanskrisen på sitt verste, og Hill rappet tilbake 50 fly. Normalt henter han 30 fly årlig.

For én prosent av verdien henter superinnkreverne tilbake hva som helst, som da en av dem fikk med seg to Boeing 747-maskiner fra et flyselskap på Sri Lanka.

Ifølge Forbes er typisk profitt på mellom 600.000 og 900.000 dollar for ett oppdrag – mellom 3,5 millioner og fem millioner kroner.

Katter liker ikke å være inne i ting som beveger seg. Jeg måtte nødlande på grunn av den katten.

– Hvis det er et veldig verdifullt fly, koster det mye å hyre meg, medgir Hill.

Han tok sitt første flysertifikat i 1967, ble innkrever i 1969 og var en tid pilot for Ronald Reagan.

Ved sekretærpulten på kontoret henger en plakat med svensk tekst: «Moskva. Huvudstaden».

– Ja, jeg hang i Stockholm i 1981. Tok svensk sertifikat for å jobbe. Jeg jobbet som innkrever mellom Sverige og Moskva og måtte fly frem og tilbake mange ganger.

– Hva dreide jobben seg om?

– Det kommer jeg ikke til å si, for det er hemmelig.

Nødlandinger
Når Hill vinker farvel til kona i luksusstrøket Montecito for et nytt oppdrag, har han med seg bærbar radiosender og gps i tilfelle kommunikasjonsutstyret i flyet mangler eller er ødelagt. Han har en veske med et hundretall flynøkler, en lås til propellen samt en til landingshjulene.

Hvis flyet trenger to piloter, leier han en annenpilot. Når han har kommet seg inn i flyet, sjekker han loggen.

– Jeg avgjør om det er flyverdig ved å se på de tre loggbøkene. Når vi har bekreftet at det kan fly, starter vi motorene, jeg melder inn en «flight plan», og vi drar.

Hvert år dør det én eller to personer i forbindelse med bil-, båt- og flyinkasso i USA, ifølge The American Recovery Association.

I 2006 styrtet et jagerfly av typen Albatross L-39 i et husvognområde i Alaska. Piloten ble funnet 30 meter unna, fastspent i setet. Han var en superinnkrever.

Det bekymrer ikke Hill, som sier han kan fly alt som har to vinger og at han kan fikse mekaniske problemer på stedet.

– Hvis jeg klarer å lette fra bakken, da kommer jeg til å fly. Er det mulig å fly, da skal det avgårde.

Denne perfeksjonismen har ført til en rekke nødssituasjoner. Til tross for tusenvis av timer bak spakene, er det lite man kan gjøre hvis motorene dør.

– Det har vært nære på flere ganger. Jeg har hatt hydraulikkproblemer, drivstoffproblemer, røyk i cockpiten, frontruten har sprukket og deler har ramlet av flyet, nikker Hill.

Han har satt til værs og sett mus komme ut av gulvbordet, han har unngått bitt fra klapperslanger med rede i landingsstellet og en gang var en katt innestengt i flyet. Den angrep ham i luften.

Ken Hill løfter hendene til hugg foran seg, med sprikende fingre, og freser:

– Katter liker ikke å være inne i ting som beveger seg. Jeg måtte nødlande på grunn av den katten.

Les også: <b>Markedets dyreste leilighet: Vil ha 184.000 kroner per kvadratmeter</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.