Cyndi Lauper trenger ikke unnskylde seg for boots og lisseslips. Det er kanskje naturlig for en 62-åring å teste ut alternativer, heller enn å måtte konkurrere mot sine egne gamle hits.
Fakta: Cyndi Lauper
«Detour»
Warner Music
Forrige album med ny musikk fra Lauper, «Bring Ya to the Brink» (2008), hadde et par morsomme låter og kunne nok fungere på et Eurovision-nachspiel. Men det føltes som et litt desperat forsøk på å få hjelp fra danceartister som Basement Jaxx og Kleerup til å finne sin indre EDM-åre.
Som hun sang i 1986: «I see your true colors shining through.»
Blåtonesuksess
Lauper har sjelden vært ensfarget. Hun har solgt over 50 millioner album siden gjennombruddet med hiten «Girls Just Want to Have Fun» i 1983. Det albumet står for knapt halvparten av salget, men ikke alt har vært pønkete powerpop. Det er lett å glemme den egentlige debuten hennes tre år tidligere, med bandet Blue Angel. Albumet var en litt uferdig blanding av rockabilly, countryballader og new wave.
Og etter 1990-tallets bølgedal, da hun ga ut et par kritikerroste album med elendige salgstall, kom hun tilbake på 2000-tallet med jazzcoveralbumet «At Last». Det solgte imponerende 4,5 millioner, men var for musikalsk uinteressant og melodramatisk til å gi et bidrag til jazzhistorien. Mer vellykket var bluesalbumet «Memphis Blues» (2010). Det toppet Billboards bluesliste og ble godt mottatt. Hun gjorde det også stort med musikken hun komponerte for Broadway-musikalen «Kinky Boots», som gjorde rent bord på Tony Awards i 2013.
Årets plate, «Detour», kan ses på som en naturlig fortsettelse av artistens utforskning av beslektede sjangre. Sure stemmer har hevdet at den er et resultat av kunstnerisk fantasiløshet og økonomisk grådighet. Lauper selv har kalt country hennes barndoms og oppveksts soundtrack. Kanskje det ble spilt timevis av Hank Williams og Patsy Cline i hennes tysk-italienske hjem i Queens i New York.
Country Queen
Når hun nå tar for seg låter gjort udødelige av countryens førstedamer, går det mye bedre. Hun kler godt denne formen for «all star country». Cyndi Lauper har stor vokal rekkevidde og mye popenergi i det rosablonde håret.
Åpningssporet, «Funnel of Love», er også et av de beste. Hun er ikke like hes og røff som Wanda Jackson var på 50-tallet, men putter «fun in the funnel» og klarer å oppdatere låten til en moderne hyllest, med nydelig steel gitar, herlig groove og typisk laupersk kattevokal.
Gjesteartistene fungerer som godkjentstempel fra countrylauget. Willie Nelson synger duett på en litt treg versjon av sin egen hit «Night Life». Emmylou Harris er med som anonym gjestekorist, Jewel briljerer som jodlende stand-in for Patsy Montana på «I Want to Be a Cowboy’s Sweetheart», mens Alison Krauss covrer den sentimentale «Hard Candy Christmas», men uten Dolly Partons bevrende overleppe.
Jevnt over serverer Lauper ganske originaltro og tradisjonelle versjoner. Hun hopper over alle nyere tolkninger og går tilbake til slik sangene muligens opprinnelig ble fremført. Og sangene gjøres til Laupers egne, med gode musikere og intens fremføring.
De to låtene hun har lånt av forbildet Patsy Cline, «I Fall to Pieces» og «Walkin’ After Midnight», høres ut som om aldri hadde beveget seg utenfor Nashville.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.