Anmeldelse: Gail Honeyman, «Eleanor Oliphant har det helt fint»

I møte med bøker som utropes til verdenssensasjon på forsiden, og det med løkkeskrift, er det lett å bli skeptisk, selv om omslagsbildet av brente fyrstikker også gir løfter om mørk dramatikk. Skotske Gail Honeymans debutroman «Eleanor Oliphant har det helt fint» presenteres som «up lit», en ny undergruppe underholdningslitteratur som skal få leseren i litt bedre humør. Hovedpersonen Eleanor Oliphant er blitt utropt til den nye Bridget Jones, den single forlagsmedarbeideren som jaktet på samtidens Mr. Darcy før årtusenskiftet.

Men dynamikken er ulik: «Bridget Jones' dagbok» dreide seg om hovedpersonens store forventninger, også til seg selv, fra og med nyttårsforsetter som ble brutt med en gang på komisk vis. Eleanor Oliphant er en kvinne på 30 år uten noen forventninger til livet.

Ensom, men «morsom»

Eleanor Oliphant jobber i fakturaavdelingen hos et designbyrå, bruker like klær hver dag og skyr sosial omgang på kontoret. Hun snakker med sin outrerte mor hver onsdag, og hver helg skeier hun ut med to flasker vodka alene. Romanen om henne ligner et sosialt eksperiment: Hva skjer med en person som tar den urbane ensomheten helt ut og lever uten kontakt med andre?

Oliphant har en fortellerstemme som veksler mellom å høres ut som en naiv marsboer og en forfinet gammel dame i møte med samtiden. Det virker i utgangspunktet konstruert: La gå at hun vokste opp uten tv og på morens delikatesser, og derfor ikke visste hva ketchup er. Men har hun jobbet ni år på kontor uten å ane noe om smarttelefoner?

Det fremmedgjorte blikket er forsøksvis morsomt i sine direkte beskrivelser av dustete jobbritualer og avstandsforelskelsen i en musiker hun begynner å følge på Instagram. Her er brukbare samtidsobservasjoner, som: «Når hadde folk begynt å bli sjenerte for å synge offentlig? Kom det av at de ikke gikk like ofte i kirken som før? På fjernsynet var det likevel mange sangkonkurranser som folk med glede deltok i, uansett hvor talentløse de var. Kanskje folk bare var interessert i å gi soloopptredener?»

Men det sosiale kløneriet – som å insistere på å betale for kollegaens drink, men be om å få igjen eksakt pengesum etterpå – kan også irritere på samme måte som «Broen»-etterforskeren Saga Norén. Samtidig gir det mening at Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene. Etter å ha sett Witherspoon spille driftig lokalmiljødame full av pågangsmot og mulig selvbedrag i HBO-miniserien «Big Little Lies», kan man forstå at den paradoksale skruen Eleanor Oliphant, som har sine mørke hemmeligheter, appellerer.

Taktskifte

Forfatter Honeyman legger åpenbart opp til at Oliphant, som er vanskelig å plassere også klassemessig, skal utfordres sosialt, bli ny (med hårklipp og moteklær) og prøve ting hun ikke kan. Heldigvis skjer også et nødvendig taktskifte. Hovedpersonen presses ned i mørke og skam, i et forventet oppgjør med egne forestillinger som likevel sitter. Etterpå blir leseren mer tilbøyelig til å følge Eleanor Oliphant når hun også undrer seg over en samtidsverden hvor det produseres gassballonger med Svampe-Bob:

«En halvmenneskelig badesvamp med utstående fortenner! Til salgs på markedet som om det skulle ha vært det mest hverdagslige man kunne tenke seg! I hele mitt liv har folk sagt at jeg er merkelig, men ærlig talt, når jeg ser ting som dette, så skjønner jeg at jeg faktisk er relativt normal.»

Ja, her innbyr sammenhengen til at «up lit»-romanen faktisk kan koste på seg en gassballong, og le av den.

Boksuksess om ensomhet

Hvor oppløftende lesning er det så? Honeymans bok kommer seg smått om senn i kontakt med noe fellesmenneskelig, som ikke forbløffer på påstandsnivå («I vår tid er ensomhet den nye kreften»), men gestaltes i en handling som skifter brått mellom hverdagstrivialitet og dramatikk, og har en håpefull utgang i fellesskapet: «Han nikket og så granskende på meg, før han langsomt smilte tilbake. Dette øyeblikket ble hengende i luften som en dråpe honning fra en skje, tungt, gyllent.» Språklig sett hadde det hengt bedre uten honning.

Skotske Gail Honeymans debutroman «Elenanor Oliphant har det helt fint» ble solgt i én million eksemplarer Storbritannia i fjor, og skal utgis i 41 land, inkludert vårt eget.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.