Anmeldelse: Lars Mytting, «Søsterklokkene»

Lars Mytting kan på ingen måte kalles historieløs, og i hans nye roman får han fullt utløp for både fortellerevne og fortidskunnskap. Den snodige tittelen «Søsterklokkene» viser til historien om to mektige kirkeklokker som i sin tid blir gitt som gave til den lokale stavkirken i malmfuru fra 1170, i en bygd der ingen skulle tro at noen kunne bo, langt oppe i Gudbrandsdalen.

Åpningen i romanen er strålende, der fortellingen om klokkene og søstrene rulles ut i et jordnært og frodig språk som tåler styrken i sagnet.

Tvillingsøstrene Gunhild og Halfrid Hekne skal ha vært sammenvokst fra livet og ned og vevet vakre med motiver som ble sagt å vise fremtiden og den lokale forestillingen om dommedag, Skråpånatta. Da begge døde i ung alder fikk faren Eirik Hekne støpt to kirkeklokker som han fylte med hele sølvtøyet og en neve sølvdaler, på bekostning av å sikre mer eiendom til den velansette Hekne-slekten. Resultatet var to kirkeklokker som både kunne varsle storflom og klinge mellom fjellsidene.

Varsel om barsel

Mytting er godt kjent som mannen bak den uventede bestselgeren «Hel ved» og velsnekrede romaner som «Svøm med dem som drukner». Her får han full uttelling for en håndfast skrivemåte og kunnskap om hva ord som malmfull faktisk betyr. I den tidlige norske bokhøsten i år er det tilløp til en debatt om barsel-litteratur og hvordan en ny forfattergenerasjons beskrivelse av foreldrerollen skal forstås. Myttings historiske roman minner på sin side om tider da forholdene rundt fødsler og folkehelse var langt barskere. «Fødselen var hard.» er romanens første setning, og fortsettelsen: «Kanskje den hardeste noen gang, og dét i ei bygd hvor barslene gjorde hverandre rangen stridig.»

Bokelsker?Alt litteraturstoff finner du her

Romanens hovedfortelling er lagt til 1880-årene, da sorg og slit var en del av dagliglivet, stavkirken forfalt og tidene trange. Her gjør romanens mest interessante person, den egenrådige Astrid Hekne entré. Hun skal bli vitne til en ny prest som kommer med den gryende modernitetens opplysningsiver og ødeleggende sider, og en tysk maler og arkitekt som får i oppdrag å dokumentere stavkirken og flytte den. Dette skal selvsagt bli skjebnesvangert, og handlingen får avstikkere til fjerne steder for lokalbefolkningen, som Kristiania og Dresden. Mytting lykkes med tidsbildet fordi han går tett på personenes konkrete livsverden hvor skikker, overlevelsesteknikk, dramatikk, livsvisdom og overtro er forankret.

Gammelt og nytt

Etter bokens lovende opptakt, kan man alltids frykte at forfatteren vil stivne når han legger ut på et strabasiøst romanløp. Mytting serverer også en dramatisk og bredt anlagt fortelling med vante grep og knep, men den slutter aldri å overraske. Et morsomt spor er utenfrablikket som også anlegges på datidens Norge som en underutviklet koloni. Dette kunne blitt overtydelig, men fungerer i stedet som et kjærkomment historisk bakteppe.

En annen fallgruve for historiekyndige er dosering, som romanen kommer unna med fordi det som er av stive forklaringer er lagt i munnen på presten. Han forklarer unge Astrid Hekne at velbeslåtte driver med noe som kalles «å feriere», men får også utfordret sitt maktspråk av dialektuttrykk og den snarrådige heltinnens praktiske ferdigheter. Slik får romanen frem det både rike og innskrenkede ved en nær norsk fortid, på terskelen til moderniteten i steinrøysa.

Myttings språklige vitalitet kan gi assosiasjoner til den mer eksperimentelle Thure Erik Lund, skildringen av lokale skikker tangerer folkloristen og skihistorie-forfatteren Thor Gotaas, mens bruken av arkeologisk skattejakt kan minne om Tom Egeland. Men først og fremst er Mytting en forfatter med særpreg i et språk med nok vidd og mothaker til å vise at det er mer enn eksotisk nok å gå inn i en norsk stavkirke. Romanen peker seg ut som en av høstens beste norske. Den kan komme til å danne høye fjell i bokhandler og dollartegn i øynene på flere.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.