Anmeldelse: Rachel Cusk, Transitt

Av og til kommer man over bøker som ser verden med sterkere briller. Bøker som med skarpe nyanser følger virkelighetens egen rytme så det får en til å tenke: Ja, det er sånn det er. «Transitt» er en slik roman. Britiske Rachel Cusk (f. 1967) kan med sin andre bok i den kritikerroste «Omriss»-trilogien minne om en dempet og velkomponert Knausgård. Begge forfatterne har en vilje til å beskrive det de faktisk ser, i en samtid som ellers er full av ferdigtygde forestillinger. Cusk er også god til å fortelle livshistorier som utspiller seg i vår konkrete verden.

Portretter i forandring

Hovedpersonen i «Transitt» har i utgangspunktet blikket rettet mot alle andre enn seg selv. En forfatter ved navn Faye som skal kjøpe nytt bosted i London, til seg selv og sønnene etter et brudd. Hun møter ulike personer mer eller mindre tilfeldig: En eiendomsmegler, en ekskjæreste, en snekker, frisøren, en selvlært polsk arkitekt og flere vordende forfattere. Indirekte får vi et bilde av henne selv. Teknikken er den samme som ble rendyrket i forløperen «Omriss». Da reiste Faye en uke til Aten for å holde skrivekurs. Alle hun møtte på veien fortalte og fortolket sine historier, fra og med sidemannen på flyet. Informasjon om hennes egne nærmeste og skilsmisse kom bare i små drypp. Også i «Transitt» får man inntrykk av at den nye starten gir Faye et skjerpet blikk omgivelsene. Få kan som Cusk beskrive bare det å være i en flykabin eller en frisørsalong i vår tid, hvor faste ritualer følger forandring.

Mulig møte

Er Cusks observatør-rolle en feig posisjon? Hun unngår å lage en iskald mosaikk av Fayes observasjoner, fordi en tydelig jeg-person, med sin utsatthet og overlevelsesevne, tross alt skinner gjennom, noe som vel er en forutsetning for å se på de andre med nysgjerrighet. Faye er en lytter som ofte ikke sier rett ut hva hun tenker, men i «Transitt» kommer hun på banen med sine synspunkter når andre spør, både klokt og hensynsløst.

«Transitt» er den romanen i «Omriss»-trilogien med mest variert klassebakgrunn i persongalleriet. Cusk styrer unna klisjeer, og personer med patetiske tendenser kan også overraske. Det er en glidning mellom avstand og nærhet i forbindelsene. Eiendomsmegleren som Faye drøfter å kjøpe et oppussingsobjekt med, kjenner henne ikke igjen på gaten neste dag. Gamlekjæresten med fiolinkasse på ryggen, tar opp tråden siden sist og vekker både berøringspunkter og minner om hvorfor hun gikk lei. Cusk fanger det sammensatte i tidstypiske mellommenneskelige situasjoner, kombinert med et sanselig blikk for de konkrete omgivelsene, verdens skjønnhet. Men også ren fiendtlighet uttrykkes, fra en rasende nabo i sokkeletasjen. Fortellinger fra algoritmen kan også åpne for identifikasjon, som en innledende auto-generert epost fra astrologen. Cusk skriver uanstrengt, men med slående enkeltbilder som i dette initiativet til et kyss: «Da jeg snudde meg igjen, tok han to raske skritt mot meg. Det var som om han krysset et slags ufattbart element eller en kløft, der ting falt uti og ble knust langt nede i det mørke dypet.»

Bakom-bok

I likhet med erklært selvbiografisk virkelighetslitteratur er «Transitt» også en bakom-bok, som går inn i mellomrommene i en forfatters liv, noe som forsterker illusjonen om virkelighetsnærhet. Et typisk eksempel er scenen fra en middels vellykket litteraturfestival i øsregn. Faye har sittet lenge i lyset på scenen og lyttet til to mannlige forfatteres enetaler om ærlighet i romanform. Selv leser hun opp en tekst, før oppmerksomheten vendes mot en av mennenes følgesvenner ved bordet i vip-området, en annen lytter: «Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du skrev den fortellingen du leste opp i kveld,» sa han, «eller om du fortsatt føler det på samme måte, men …» og til min forbløffelse begynte han å gråte åpenlyst, der ved bordet, «… men det var meg du beskrev, den kvinnen var meg, hennes smerte var min smerte, og jeg måtte bare fortelle deg ansikt til ansikt hvor mye det betydde for meg.»

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.