Praktboken «Made in North Korea» fra Phaidon er en samling etiketter, bokomslag, bagasjelapper og annet trykket materiale fra «verdens mest lukkede land». Bokens opphavsmann, Nicholas Bonner, driver reisebyrået Koryo Tours, som spesialiserer seg på reiser til Nord-Korea og Turkmenistan. Å si at Bonner har «kurert» utvalget i boken, er kanskje å overdrive, han skriver selv i bokens forord at utvalget for det meste består av karamellemballasje, brosjyrer og postkort han har endt opp med i lommene etter hver tur til landet. At han flyr ofte til Pyongyang, bekreftes av at han har samlet ikke mindre enn fem forskjellige spyposer fra det nordkoreanske flyselskapet.
Fakta: Nicholas Bonner
«Made in North Korea: Graphics From Everyday Life in the DPRK»
Phaidon, 240 sider
Reinsdyr til frokost
For den som har minner om det kommunistiske Øst-Europa, vil trykkteknologien, fargepalett og noen av motivvalgene være gjenkjennelige. Fotografiene er grovt rastrerte, det er ofte mispass i fargene, forestillingene om hva som er vakkert, tiltrekkende og luksøriøst kan virke barnlig og naivt.
Denne estetikken er så tett knyttet opp til det totalitære at den også brukes av vestlige set-designere for moderne fremstillinger av dystopier. Serien «The Handmaid's Tale», basert på romanen med samme navn av Margaret Atwood, utspiller seg i en nær fremtid der kvinner ikke bare er avskåret fra å ha jobb, bankkontoer og råderett over eget kjønnsliv, men også fra å lese. Derfor har all matvareemballasje et én-til-én-forhold mellom det som avbildes og det som er på innsiden, noe som umiddelbart signaliserer, selv for den minst bereiste seer, at samfunnet er monolittisk, totalitært og nådeløst. Mens nordkoreanske produkter ikke er uten skrift, blir de solgt i et land som nesten er kjemisk rent for kommersiell reklame. Derfor avbildes en tomat alltid på en boks med hermetiserte tomater.
I norske dagligvarehandler kan man finne frokostblandinger med bilder av reinsdyret Sven fra filmen «Frost» på kartongene. Man tenker kanskje ikke på det mens man handler til familien etter henting i skolen, men slikt gir bare mening i en frihandelsøkonomi. I en planøkonomi ville bildet signalisert reinsdyrflak til frokost.
Emballasjesamler. Nicholas Bonner, driver Koryo Tours, som spesialiserer seg på reiser til Nord-Korea.
Engelsk aura
«Made in North Korea» kan by på noen overraskelser, som at det faktisk finnes konkurranse mellom forskjellige merker av samme produkt. Det finnes et utvalg av sigaretter, slikkerier og øl fra forskjellige produsenter, selv om det er uklart hvor mange av produktene som er tilgjengelige for den jevne borger. Et annet uventet grafisk designelement fra Nord-Korea er at viljen til å bruke engelsk tekst, så utbredt i både Japan og Kina, kan sees også her. Dette gjelder selv produkter som ikke er tiltenkt utlendinger, som på omslagene til kladdebøker for skoleelever. Selv i Nord-Korea gir engelskspråklig tekst og latinske bokstaver en aura av eksklusivitet.
Og hvem visste at Nord-Korea har utgitt en rekke frimerker med prinsesse Diana? Nordkoreanske ledere, så allestedsnærværende i alle offentlige bygninger, brukes ikke på frimerker. All stempling og røff behandling som brev blir utsatt for, gjør slike frimerker utenkelige.
Totalitær attraksjon
Det er selvsagt alltid problematisk å hygge seg med noe som helst fra Nord-Korea. Kan man egentlig tillate seg å være fascinert av eskene til nordkoreanske leker eller av Pyongyang-hotellenes «Ikke forstyrr»-lapper? Er det lov å finne glede i designen på de små konvoluttene med sukker og tørket melk fra flyselskapet? Kanskje ligger attraksjonen i all estetikk fra totalitære samfunn nettopp i denne ambivalensen. Fra nordkoreansk design og samling av nazi-parafernalia til «A Handmaid's Tale» eller filmen «War for the Planet of the Apes»: Vi er nysgjerrige på andre samfunns symboler, og kanskje særlig samfunn vi ikke ville ønsket, eller klart, å leve i. For hvordan skal man ellers forstå hvilket samfunn man lever i selv?
Bonner nevner i boken at spør man en nordkoreansk flyvertinne hvilket land hun helst ville besøkt, svarer hun «Korea», underforstått Nord-Korea. Et vanlig slagord å se i Pyongyang, er «Mitt land er det beste», kunngjort for en befolkning der så godt som ingen har vært i utlandet.
Men allikevel dekorerer de noen av produktene sine med engelsk tekst.(Vilkår)