Anmeldelse: Bob Woodward, «Fear»

Donald Trump ville vite hvorfor USA brukte så mye penger på forsvar av Sør-Korea. «Og på Taiwan, for den saks skyld.» Det var møte i USAs nasjonale sikkerhetsråd 19. januar 2018. Utenriksminister Rex Tillerson var til stede, det var også sikkerhetsrådgiveren H.R. McMaster, og stabssjef John Kelly. Forsvarsministeren, general Jim Mattis, følte seg kallet til å stave det ut for presidenten: «Vi gjør dette for å forhindre tredje verdenskrig.»

Lederen for den frie verden skjønner altså, etter et år i jobben, betydningen av allianser i forebygging av verdenskrig, skal man tro en av kildene til Bob Woodward, journalisten bak Watergate-avsløringene i 1972. En annen kilde mener Mattis var enda mer direkte: «Ikke kødd med dette. Vi gjør dette fordi vi må forhindre Tredje verdenskrig. Dette er ikke noen business-lek, der du går konkurs hvis du taper og det ikke spiller noen rolle.»

Mattis har, etter utgivelsen av Woodwards «Fear», der denne episoden beskrives, benektet at han har ordlagt seg på den måten.

Anonyme for leseren

Bob Woodwards journalistiske metode, som han ble kjent for under avdekkingen av Watergate-skandalen, var bruken av anonyme kilder. Det vil si, som han presiserer i bokens forord og i hvert eneste intervju, kildene er ikke anonyme for ham.

Woodward har mer pondus og en mer imponerende cv enn Michael Wolff, som har skrevet den hittil mest omtalte boken om Trump-administrasjonen, «Fire and Fury». Der «Fire and Fury» oppleves som en logg av sladder den politiske klassen i D.C. deler med hverandre, er Woodwards bok et sammendrag av hva øyenvitner har fortalt ham, nesten alltid under opptak -mot en forsikring om at identiteten deres holdes hemmelig.

På noen felt overlapper bøkene hverandre. Begge beskriver Trump-kampanjens totale forbløffelse over at de faktisk vant valget. Woodward beskriver detaljert hvordan Trump motarbeidet at det skulle settes av midler for å muliggjøre overgangen etter en seier. Han ga først etter da Steve Bannon konfronterte ham med: «Og hvordan vil det se ut på (det Trump-kritiske fjernsynsprogrammet) «Morning Joe»? En kandidat som ikke selv tror han kommer til å vinne.»

Som Wolff beskriver Woodward en kontorhverdag så kaotisk og dysfunksjonell at ingen privat bedrift med samme kultur ville overlevd frem til første årsregnskap. Trumps egne medarbeidere setter kontinuerlig hindre i veien for ham ved å gjemme papirer han skal underskrive og trenere utkast han ber om, vel vitende om at han snart distraheres og glemmer alt sammen. Det er dette Woodward kaller «det nervøse sammenbruddet»: at det ikke går riktig galt, skyldes bare ikke-folkevalgte stabmedlemmer som unnlater å følge presidentens ordre.

Drittmappe

Siden Clinton-æraen har det vært tett mellom markskrikerske bøker om den sittende presidentens udugelighet og skjulte agendaer på det amerikanske bokmarkedet. Dette gjør enhver bok i sjangeren vanskelig å ta på alvor, turtallet er alltid på maks.

Men Woodward går ikke god for hver eneste anklage mot Trump. Den russiske innblandingen i valget fremstilles mer motivert av et ønske om destabilisering enn av en spesifikk preferanse for Trump. Særlig skeptisk er Woodward til den britiske «Steele-dossieren», der det hevdes at Trump leide prostituerte i Moskva for å urinere på sengen i hotellrommet der Obama-paret tidligere hadde sovet. For Woodward er det uforståelig at FBIs James Comey benyttet seg av dette. «De visste nok om Trump til å virkelig forstyrre ham.» «Hvorfor forurense dette med sammendraget av denne rapporten?»

Akademikergeneralene H.R. McMaster og Jim Mattis blir fremstilt som kompetente, bolverk mot Trumps kunnskapsløshet og impulsivitet. Som direktør for USAs nasjonale økonomiske råd blir Gary Cohn nærmest kreditert med å ha reddet verden fra ragnarok når han tilfeldigvis oppdager et papir på Trumps pult i det ovale kontoret om å avlyse handelsavtalen med Sør-Korea, og simpelthen fjerner det.

Cohn har, etter utgivelsen av boken, kommentert at «hendelsene beskrives ikke slik jeg husker dem».

I floden av Trump-nyheter kan det være vanskelig å holde oversikten og skille hver skandale fra hverandre. «Fear» er en lett tilgjengelig oppdatering, som gir en helt unik tilgang til øyenvitneskildringer. Sammen med kollega Carl Bernstein førte Woodwards avsløringer av Nixon til presidentens avgang. Med Trump føles det umulig å forutsi noe som helst, men i mellomtiden kan man i hvert fall lese hva som har skjedd frem til nå.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.