Anmeldelse: Michael Wolff, «Fire and Fury – Inside the Trump White House»

I USA er det en egen sjanger, «stygge bøker om den sittende presidenten», under tidligere administrasjoner hadde de titler som «The Amateur – Barack Obama in the White House» og «The Worst president in History – The Legacy of Barack Obama». Under forrige presidentvalgkamp var det til og med en underavdeling med «stygge bøker om presidentkandidater» med titler som «Guilty as Sin» og «Unlikable» (begge om Hillary Clinton).

Michael Wolffs «Fire and Fury – Inside the Trump White House» er den første boken av dette slaget om Trump som virkelig, virkelig har brutt lydmuren. Den er faktisk så bestselgende at selv feilbestillingene påvirker bokmarkedet: En ti år gammel bok om krigsfly i annen verdenskrig tittelen «Fire and Fury – The Allied Bombing of Germany 1942-45» har nå skutt opp på bestselgerlistene.

Varmhjertet ape

«Fire and Fury» er mørkt underholdende, på samme måte som nesten alt med Donald Trump som president er mørkt underholdende. Wolff følger Trump og hans stab fra valgnatten og omtrent et år frem i tid.

Dette er ikke en bok å ty til for å få informasjon om Russlands eventuelle påvirkning på valget, eller om administrasjonens forsøk på endring av helselovgivningen. Det finnes andre kilder å ty til for den slags. Wolff har i stedet valgt å konsentrere seg om sine relative styrker: En god tilgang til kilder rundt Trump og en evne til å skildre de forskjellige personlighetene som klinger troverdig nok for interesserte lesere til at de blir med på reisen. Bannon beskriver Trump ved en anledning som «a big, warm-hearted monkey». Trump på sin side trollbindes av Bannon, Bannons stil beskrives som «a mix of insults, historical riffs, media insights, right-wing bon mots, and motivational truisms».

Konspirasjon eller kaos

Det finnes to måter å tilnærme seg dagens amerikanske president på, men begge er bygget på en betydelig grad av pannesmekkende vantro. Den ene tilnærmingen er at det må ligge en større konspirasjon, eller i hvert fall et slags grunnarbeid bak. Stort sett er verden tross alt lagt opp slik at de som sitter øverst på pyramiden jobber hardt, har mye ansvar og har utviklet skarpe albuer og metoder for å svare på viktige telefoner og epost. At noen Helan og Halvan-typer skulle snuble seg opp på maktens tinder bare med flaks, godt humør og arroganse, virker for utrolig.

Men den andre skolen påstår at det er nettopp slik man må forstå dagens situasjon. Dette er måten Bannon selv ynder å fremstille det på. Da han ble intervjuet av New York Times i november fnøs han av påstander om russisk samarbeid, «vi klarte ikke engang samarbeide med Det republikanske partiets lokalkontorer». Men denne fremstillingen gagner Bannon, siden den forsterker hans Rasputin-aktige sannsigerimage.

Også Wolff er i «klossmajorer med flaks»-leiren. I «Fire and Fury» er Trump og hans lille krets fullstendig overrumplet når de vinner valget, noe som forklarer det komplette kaos når de flytter inn i Washington.

Bak kulissene eller oppdiktning

Til syvende og sist er «Fire and Fury» en veldig lang sladderspalte med herlig infame karakteristikker av Trump og kompani, som blir lesbar nettopp fordi Wolff virker motivert av myteskaping og forestilling mer enn av politisk agenda. Forfattere som har hevdet at deres bøker har vært banesår for Obama og Clinton, har ofte hatt en giftig tone og vært drevet av åpenbare politiske motiver, på en måte som har gjort dem uleselige for andre enn menigheten. Wolff virker hevet over dette, han virker mer som en kronikør med stivet skjorte og mansjettknapper som ser ut til å skli rundt i et univers som er både diamantbefengt og nihilistisk.

Wolff skriver selv at Trumps administrasjon har vært for dysfunksjonell til å gi ham offisiell tillatelse til møter og tilstelninger, samtidig som ansvarspulveriseringen har gjort at ingen heller har kunnet forby ham fra å møte opp. Wolff kvitterer med å behandle leseren på samme vis. Alt i boken kan være sant. Men det er ikke godt å vite.(Vilkår)