Anmeldelse: «Sommerlys og så kommer natten» av Jón Kalman Stefánsson

Jón Kalman Stefánssons virke har vært forholdsvis godt innført i Norge, kanskje særlig med «Trilogien om Gutten». Men oversettelsen av gjennombruddsromanen «Sommerlys og så kommer natten» har latt vente på seg i nesten ti år.

Bygda som forfatter

«Sommerlys» er skrevet i første person flertall, tekstens «vi» er innbyggerne i en navnløs islandsk småby. Det er ingenting spektakulært med dette stedet, forsikrer fortellerstemmen leserne, med mulig unntak av at den ikke har kirke, prest eller kirkegård.

Men selvsagt er det spesielt allikevel.

Alle i den lille byen lever i en slags forståelse av at fremtiden vil utspille seg «slik Gud og landbruksdepartementet vil». Slik går det naturligvis ikke. Til det er lidenskapene, drømmene og tilfeldighetene for tallrike og for sterke.

Valli jobber i elektrisitetsverket, men så opplever han en slags omvendelse, åpner treningsstudio og tilbyr spådom i tarotkort til 6000 islandske kroner i måneden. Obs! Langtidsspå ikke like nøyaktig.

Direktøren på trikotasjefabrikken begynner plutselig å drømme på et språk han ikke forstår. Den lokale legen fastslår at det er latin, men kort tid etterpå dør legen i et angrep av den fordømte hunden til Gudjón.

Det spøker på lageret.

Det åpnes en restaurant.

Fellesroman

Bokens forteller-vi sirkler dovent, droneaktig over småbyen og de kringliggende gårdene og bygdene.

Grepet er ikke helt uvanlig, Heidi Lindes «Norsk sokkel» (2015) og Eivind Hofstad Evjemos «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet» (2012) og Erik Fosnes Hansens «Salme ved reisens slutt» bruker samme virkemiddel.

Men den egenartede, melankolske tonen minner også om verk som ikke er romaner, som Edgar Lee Masters' diktsamling «Spoon River Anthology» (1915), tv-serien «Room 104» (2017) og tullelokalaviser som «Trangviksposten» og «Flåklypa Tidende».

Lesehest? Les mer om bøker her

Stedet blir den egentlige hovedpersonen, leseren tillates den merkelig behagelige følelsen av å være en liten maur på en stor tue, full av drama og merkelige hendelser, omgitt av skuffelse, tragedie og kjærlighetssorg, men også uventet nåde og oppnådde mål.

«Sommerlys» er en slik fryd å lese at man slites mellom lysten til å beholde den som en hemmelighet for seg selv og prakke den på absolutt alle andre.

* (Vilkår)