Anmeldelse: Wesley Yangs «The Souls of Yellow Folk»

Forlaget Bokvennen har nylig utgitt Ralph Ellisons klassiker fra 1952, «Invisible Man» på norsk i pocketbokutgave, med tittelen «Usynlig mann». Et bilde i den romanen som de færreste glemmer etter å ha lest den, er hvordan hovedpersonen, og andre svarte menn, utsettes for offentlig ydmykelse av ekstrem grad av byens hvite borgere. De må slåss mot hverandre til blods, som i en hundekamp. De tvinges til å se på en naken blondine med det amerikanske flagget malt på magen. De utsettes for elektriske støt mens de egges på for å plukke opp mynter fra bakken. Premien til slutt? Anledningen til å holde en takketale for mottatt universitetsstipend, mens de hvite tilskuerne ler og skåler. Den leser som ikke er full av harme til å begynne med, er det etterpå.

Ellisons roman handler om den svarte mannens følelse av usynlighet, av å viskes ut fra historien. Også Wesley Yang tar opp temaet om usynlighet i sin nye bok, den bestselgende «The Souls of Yellow Folk». Som han skriver i forordet: «den særegne byrden av ikke-anerkjennelse, av usynlighet, som er tilstanden til en asiatisk mann i Amerika.»

Enten eller og både òg

Asiatiske amerikanere utgjør nesten syv prosent av befolkningen, omtrent halvparten så mange som afroamerikanere. Men rollen de spiller, kulturelt, er en helt annen. Deler man etter rase og kjønn, tjener asiatiske menn bedre enn andre og er høyere utdannet. Og av alle menn havner de mest sjeldent i fengsel. Sosial mobilitet til tross presenteres de ikke som en trussel. Som Yang uttalte i et intervju i forbindelse med at asiatiske menn ble satt i lederstillinger på universiteter etter uroligheter rundt rasebegreper: «Du tar noen som ikke er ordentlig hvite og putter dem inn i en meglerrolle. Og ingen er spesielt glad for det, for ingen liker egentlig asiater, men de er ikke redde for dem heller. Så kan de falle ned på dem som et slags lunkent alternativ begge sider i denne betente krangelen kan tolerere.»

Tittelen «The Souls of Yellow Folk» spiller på en annen klassiker fra svart amerikansk litteratur, «The Souls of Black Folk» av W.E.B. Du Bois. Men tittelen til Yang virker mer som et ironisk blunk enn som et forslag om at bøkene ligner på hverandre. Faktisk handler bare noen av bokens essayer direkte om asiatiske amerikanere.

Den motvillige identitetsanalytikeren

Det som lenge har gjort Wesley Yang til en frigjørende skribent å lese, er hans velformulerte opposisjon til tidens identitetspolitikk. «Selv om jeg er en innvandrer, har jeg aldri hatt lyst til å streve som en.» «Dette er hva jeg tror mitt ansikt signaliserer til andre amerikanere: et usynlig menneske, med et ansikt som er nesten umulig å skille fra andre ansikt som ligner på det. En iøynefallende person som står utenfor horden men allikevel er helt uten noen individualitet.»

Dette tvisynet gjør at han kan levere andre analyser enn mange andre som skriver om samme emne. For noen år siden var den store foreldrebestselgeren Amy Chuas «Battle Hymn of the Tiger Mother», om hvordan streng, asiatisk oppdragelse skapte sterkere, mer vellykkede barn. Yang siterer, tilsynelatende mens han nikker anerkjennende, en forsker som beskriver hvite studenters syn på asiatiske medelever som «mediokre studenter som var blitt intensivt coachet». Visst blir også hvite middelklasse-elever drevet frem med privatskoler og musikkundervisning, men som en ung, kinesisk-amerikansk forfatterspire sier til Yang: «Jeg skulle ha jobbet halvparten så hardt og blitt tyve ganger så vellykket.» Egenskapene som gjør at man flyter til topps i «the American Dream» blomstrer ikke i regimet til den stereotypiske asiatiske «Tiger Mom».

Wesley Yang har en interesse for formidlingen av maskulinitet, og dens rolle i for eksempel utviklingen av hvit nasjonalisme. Men hans ofte uventede tilnærminger og informerte vurderinger avdekker hvor mye om identitet og rase som fremdeles sjelden omtales. Asiatiske kvinner utsettes for eksempel for en seksuell fetisisering både i og utenfor datingmarkedet som engasjerer bare de færreste antirasistiske aktivister. Og slik kan man fortsette.

Mye av identitetspolitikken styres av såkalte «greivance studies», pseudoakademisk forskning basert på ideologisk oppfatning av hvordan verden er bygget opp. Akademikerne James A. Lindsay, Peter Boghossian, and Helen Pluckrose skapte nylig furore da de fikk antatt sine helt fiktive papers om ting som heteronormativitet og «rape culture» hos hunder, eller forslag om at hvite elever i skoleklasser skulle bindes med kjetting for å utjevne makthierarkiet.

I et slikt landskap har Wesley Yang mye å tilby.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.