Før. En kundes rom før japansk opprydding.
Vi er ikke glad i tingene våre, og vi eier altfor mye, mener den japanske forfatteren og ryddeguruen Marie Kondo (30). Allerede som femåring tok hun kontrollen over barndomshjemmet i Tokyo. Hun ryddet sitt eget rom helt perfekt, for deretter å gå løs på søsknenes. Siden har hun ikke gjort annet, og nå skal hun rydde opp i USA. Boken «The Life-Changing Magic of Tidying Up» er en internasjonal bestseller, og navnet hennes er blitt et begrep: Når amerikanerne sier «I have Kondo-ed my apartment», med skrytebilde på sosiale medier, har de ikke bare ryddet – de har også ommøblert hodene og blitt lykkelige mennesker.
Etter. Samme rom etter å ha blitt «Kondo-ed». <font color="#b9b1b1">Begge foto: AP</font>
Tokimeku
Barn som vasser i leker. Aviser, dingser, utstyr, sko, klær og bøker som hoper seg opp. Hvis du i tillegg stadig rydder uten særlig langvarig resultat, kan det hende du lider av en i-landssykdom: Du er nedlesset av unødvendige eiendeler. Løsningen, sier Marie Kondo, er å foreta én eneste stor opprydding. Da behøver du faktisk aldri mer smårydde.
Lettere sagt enn gjort. Japansk ryddekunst er alt annet enn konvensjonell rydding. En grei start er å lære seg uttrykket tokimeku – gnist av glede. Dette er testen alle husets gjenstander må bestå om de skal være noe å samle på. Først: Sett av noen dager til rydding. Ta ett rom av gangen. Gå i klesskapet, legg alle plaggene utover gulvet, hold hvert enkelt plagg opp foran deg, se nøye på det og spør: «Gir dette plagget meg glede?» Hvis ja, skal det beholdes. Hvis nei, skal du med ydmykt sinnelag takke plagget for følget og sende det til noen andre som kan ha glede av det.
Viderekomne ryddeninjaer vet selvfølgelig at man ikke skal krølle sokkene sammen til en ball. Det kan «såre sokkenes følelser». Sokkene skal ligge utstrakt, brettes i tre like deler og deretter rulles sammen, slik at den ideelle sokkeskuff ligner et brett med makiruller.
Fakta:
Marie Kondo
«The life-changing magic of tidying up: The Japanese Art of Decluttering and Organizing»
Ten Speed Press 2014, 224 sider
Etter å ha kvittet seg med gledesløse ting, forteller Kondos kunder at de endelig kunne kjenne frihet. Én fulgte drømmen om å reise. En annen må ha brukt metoden på ektefellen og søkte om skilsmisse.
Siste nytt
Marie Kondo er ikke den eneste som gjør god butikk på å rydde opp. «Tingene har tatt over», skrev magasinet Time i mars. Tre av fire amerikanske familier har garasjene så fulle av ting at bilen ikke får plass der. Den nye yrkesgruppen av profesjonelle home organizers har gode tider.
Å ha for mange ting fører til en slags kvalmende metthet – stuffocation – ifølge den britiske trendanalytikeren James Wallman. Men det er ikke bare internetts feil at vi drukner i lettkjøpt skrot. Den virkelige roten til alt rot, mener Wallman, er den mektige reklamebransjen i Madison Avenue tilbake på 1950-tallet. Henry Ford satte jo sin ære i å lage biler som skulle vare resten av livet. Det var før reklamefolkene overbeviste Ford om å lage nye bilmodeller hvert år. Da kunne han jo selge den samme bilen om igjen, i ny design. Og vips, så var den moderne forbrukeren født: han som vil ha det siste nye, i stedet for ting som varer.
Fakta:
James Wallman
«Stuffocation: Living more with less»
Penguin 2015, 320 sider
Mediokert er bra
Så hva kan vi gjøre? Wallman mener tilværelsen må handle om å oppleve fremfor å kjøpe og eie, fordi «minner lever lenger enn ting». Her er det likevel mange fallgruver, advarer han. Legg listen midt på treet. Det beste er å ha en middels godt betalt jobb, siden rikdom bare skaper luksusproblemer. Men et strikt, minimalistisk liv er heller ingen løsning. Wallman vet om flere som har gått i fellen og flyttet på landet for å leve det enkle liv, men som raskt oppdaget at renovering og grønnsaksdyrking er kompliserte greier.
Du blir lykkelig hvis du klarer å leve medium chill, skriver Wallman. Det samme mente en filosof for mer enn 2000 år siden. Han kalte det den gylne middelvei.
Se også:
Et tilbakeblikk på Tronsmo Bokhandel.
Les med fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.