Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Hytteroman. I sin nyeste roman har Per Schreiner laget en samtidsskildring med utgangspunkt i fritidseiendommer.

Hytteroman. I sin nyeste roman har Per Schreiner laget en samtidsskildring med utgangspunkt i fritidseiendommer.

Norge sett fra fritidseiendommen

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Per Schreiners «Elster, Andresen, Dahl» er en roman om Samtids-Norge fortalt gjennom hytteeierskap og arveoppgjør.

Den utenlandske sosialantropolog som ønsket å lære om Norge ved å bla i den avisen du nå holder i hånden, ville kanskje feste seg ved de fargerike og lekre annonsene for fritidseiendommer. Og kanskje ville hun eller han tenke at dette, akkurat dette, må si noe om nordmenn. For hvorfor skulle ellers meglerne investere i såpass store annonseflater og fotografer?

Det ville vel ikke vært et dårlig utgangspunkt. Og i sin nyeste roman har Per Schreiner laget en samtidsskildring nettopp med utgangspunkt i fritidseiendommer, i eiendommenes historie, i hvordan de brukes i dag og, ikke minst, i den myriade av trivialiteter og praktiske oppgaver eierskap av eiendom fører med seg.

Fakta: Per Schreiner

«Alster, Andresen, Dahl»

Tiden, 168 sider

Fra krigen og opp

Hovedpersonen i «Elster, Andresen, Dahl» er en middelaldrende mann med en kone, Hege, som han er blitt litt fremmed for, og to døtre som omtales som «den yngste» og «den eldste». Hovedpersonen er ikke utstyrt med all verdens personlighet, han er så anonym at han fungerer mer som leserens kikkhull inn i en vanlig middelklasseslekt.

I tillegg til hans hjem, som knapt nevnes overhodet, dreier livet hans seg rundt tre forskjellige geografiske steder. Det ene er hytteklyngen som har utgangspunkt i en seter der hans tante ble unnfanget under krigen av en seterjente og en ung mann på motstandsoppdrag. Det andre er hyttegrenden ved sjøen der konas slektninger også ferierer hver sommer, det tredje er huset til besteforeldrene hans på farssiden.

Russisk

På ett plan er «Elster, Andresen, Dahl» nesten russisk med sine tallrike navn, stedsangivelser og nitide beskrivelser av fysiske gjøremål. Dette gir et storslått, episk drag over det vi er vant til å tenke på som svært trivielt og hverdagslig, for eksempel debatten om man skal montere en ny type takrør som fører regnvannet lenger vekk fra grunnmuren. (Det vil kanskje se merkelig ut på et gammelt hus.)

Schreiners skjeve blikk på hverdagslige ting vil være gjenkjennelig for dem som kjenner ham som manusforfatter for film («Den brysomme mannen») og tv-drama (den uforlignelige «Kampen for tilværelsen»). Morfaren er blitt hyllet av bygda for sin innsats under krigen, selv om han selv synes han har hatt mest flaks. Konas fetter har fått kone fra Vietnam, hennes foreldre synes hun er overvektig og mistenkelig gammel og ber vår mann gripe inn, men hva skal han gjøre?

De små ting

Mens romanens handling er relativt triviell, ligger moroa i de små detaljene. Et tilbakevendende motiv er antallet plattinger som etter hvert har omkranset alle de relevante bygningene. Her er ikke moralisering over innlagt strøm og vannklosett, i stedet beskrives hyttenes overføring fra en eier til en annen og hvordan de fysisk preges av det til enhver tid rådende idealet for hvordan slike eiendommer skal bygges og vedlikeholdes.

«Elster, Andresen, Dahl» er en kostelig samtidsskildring med få, men uventede virkemidler. Den virker som en tørr, liten gjennomgåelse av gjennomsnittsferier og eiendomsskifter, men klarer å fortelle noe grunnleggende om forvaltning av fortid og nærhet og fremmedhet mellom slektninger.

(Vilkår)