«2017: War with Russia», en fremtidsroman om en krig mellom Russland og Vesten

En F-16 blir skutt ned over den urolige russisk-ukrainske grensen. Amerikanske «instruktører» forsvinner i Ukraina­ og dukker opp på russisk tv som fangede spioner. I Riga er forsvarssjefens telefon plutselig død, alle dataskjermer i hovedkvarteret hans er svarte, og alle elektriske systemer slått ut. Snart ruller russiske styrker inn i Estland, Latvia og Litauen, bivånet av lamslåtte baltere, jublende russere, og rådville Nato-ledere. Det er mai 2017.

Alt dette og mer skjer på de første sidene av en ny roman om den svært nære fremtid, kalt «2017: War with Russia». Tilsynelatende ordinær og forglemmelig underholdning i hva hvis-sjangren, om det ikke hadde vært for én ting: Forfatteren var frem til 2014 den mest høytstående europeiske offiser i Nato.

Klar melding

Nå fyrer general sir Richard Shirreff av en ubehagelig avskjedssalve: Natos og Vestens forsvarskutt og militære beslutninger er i ferd med å drive alliansen inn i en krig med Russland. Manglende vilje i mange medlemsland til å bidra med de avtalefestede to prosent av brutto nasjonalprodukt har gjort Nato svekket, sendrektig og sårbar overfor et Russland med store­ politiske og militære ambisjoner. Som tittelen sier er boken hans en fortelling om hvordan en krig mellom Nato-landene og Russland kan komme til å foregå, fra de første trefninger i mai neste år, til supermaktenes nervøst fikler med atomvåpnene før august er forbi. En sentral del av budskapet er at et svekket konvensjonelt Nato-forsvar gjør en atomkrig mer og ikke mindre sannsynlig, som en desperat siste linje mot en overlegen fiende.

Men Shirreff avviser at boken er skrevet som hevn over politikerne etter mange år med forsvarsnedskjæringer, ikke minst i hans eget hjemland Storbritannia.

– Nei, boken er ingen hevn. Den holder opp et speil foran vår politiske ledelse og foran Nato. Jeg vil vise hvor mye Natos forsvarsevne er blitt svekket, og hvilke store sjanser Vesten tar. Og jeg viser frem de mange farlige beslutningene som er blitt tatt av Europas regjeringer, ikke bare den britiske, sier Shirreff.

– Mitt ønske har vært å starte en debatt om Europas forsvarsevne, som er et virkelig viktig tema. Nato og Europa står overfor en faktisk og svært alvorlig trussel. Jeg håper å generere en debatt om hvor langt bort Europa nå er kommet fra det forsvarsnivået som er nødvendig.

Endret syn

Shirreff legger ikke skjul på at han nå står for noe helt annet enn før. Som operativ Nato-leder i ulike­ konfliktsoner og nestkommanderende i Natos hovedkvarter pleide han å dele den dominerende oppfatningen innen Nato: Alliansen trengte et partnerskap med Russland. Men han skiftet mening etter begivenhetene i Ukraina i 2014 og Russlands annektering av Krimhalvøya.

– De hendelsene viste tydelig at Russland er en potensiell trussel, og de rettet av samme grunn oppmerksomheten mot Estland, Latvia og Litauen. De baltiske stater og Russland er nå friksjonspunktet i Europa, et punkt med alvorlig risiko. Det er Europas og Natos plikt å sikre at den risikoen blir redusert med effektiv avskrekking.

Brennbart stoff

Shirreffs bok går rett inn i påtrengende problemstillinger for den vestlige alliansen. Foran Natos toppmøte i Warszawa i juli spørres det stadig om Natos sikkerhetsgaranti for de baltiske statene virkelig er en garanti, eller om alliansen nå er så svekket i forhold til Russland at den ikke lenger er istand til å forsvare sin østflanke. Mest spør balterne, som ønsker seg faste amerikanske baser på sitt territorium, en såkalt snubletråd som skal skremme russerne fra militære eventyr vestover. Også Polen er interessert i et fast amerikansk nærvær. Men andre Nato-land ønsker ikke å provosere russerne med å etablere slike permanente baser, og vil heller bruke ressursene på å møte flyktningkrisen og drive kamp mot terror. Samtidig har russiske myndigheter varslet en opprustning på sin side av grensen, med vesentlig større militære styrker og et forbedret rakettbasert forsvar av sitt territorium, luftrom og havområder.

Foran toppmøtet har Nato-lederne kunnet lese seg opp på en serie krigssimuleringer fra analyseinstituttet Rand, som konkluderer med at Nato ikke lenger er i posisjon til å forsvare sine mest utsatte medlemmers landområde. De baltiske statene kan derfor ha gode grunner til å tvile på Natos vilje til å etterleve Atlanter­havspaktens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er å regne som et angrep på alle.

Hard kritikk

Shirreffs bok har fått blandet mottagelse. En anmelder i Financial Times mente den er både «en litterær katastrofe, en kjapp teknothriller og et varselrop til Vesten». Noen anmeldere har brukt ord som «vidunderlig» og «eksplosiv», mens andre mente det mest skremmende med boken er hvordan det ser ut oppe i hodet på en mann som inntil for et par år siden var nestkommanderende i Nato.

Storbritannias utenriksminister Philip Hammond sa til den britiske avisen Telegraph at boken er «støtende og urovekkende, spesielt i en tid da Russland med vilje feiltolker Natos defensive handlinger som aggresjon».

– Ingen tror seriøst at denne typen scenario er noe i nærheten av sannsynlig. Jeg vet at han har en bok å selge,­ og jeg tviler ikke på at han har et stort boliglån å betale på, men til å ha vært en høytstående Nato-kommandør snakker han et temmelig uansvarlig språk, sa Hammond.

Shirreff sier han er tilfreds med mottagelsen.

– Jeg har som ventet fått en hel del kritikk. Men jeg har også fått både støttende kommentarer og positive anmeldelser. Det styrker min overbevisning om at dette er alvorlige spørsmål som må drøftes, sier han.

Få nordmenn

I sin tid som Nato-tjenestemann besøkte Shirreff ofte de baltiske statene.

– Det var umulig ikke å bli imponert og inspirert av hvordan de kjempet for sin frihet fra Sovjetunionen mot slutten av den kalde krigen. Mer nylig er det like imponerende hvordan de har etablert levedyktige demokratier­ og bidratt så mye til Nato som de har, sier han.

En norsk leser kan kanskje bli skuffet (eller lettet) over mangelen på norske vinklinger i Shirreffs nokroman. Det er i Baltikum og Østersjøen det skjer, mens ideen om at bjørnen i øst kunne sluke en bit av Finnmark blir betegnet som et gammeldags scenario fra den kalde krigen. Norges medvirkning i Shirreffs imaginære konfrontasjon med Russland gjøres i form av moderate bidrag til Natos krigsflåte, og ellers får man ikke høre noe mer om saken. Jens Stoltenberg er ikke med; Natos generalsekretær er for anledningen en polakk.

Men ifølge Shirreff er Norge likevel «uløselig knyttet» til utviklingen han frykter.

– En krig i Baltikum og Østersjøen vil massivt berøre hele den nordiske regionen. Troverdig avskrekking fra Natos side er like viktig for Norge som for et hvilket som helst Nato-land, sier han.

– I tillegg deler jo Norge en grense mot Russland, og har dermed en spesiell rolle som naboland og samtalepartner for russerne. Dialog er like viktig som avskrekking. Men dialogen kan ikke skje på Russlands premisser, den må foregå på grunnlag av at Russland aksepterer internasjonal lov og rett.

Håper på avskrekking

Shirreff har en 37 år lang militær karriere bak seg, med både krigføring, fredsbevarende arbeid og diplomati på rullebladet. Han tjenestegjorde i Irak to ganger – som stridsvognkommandør under den første Gulfkrigen i 1990, og som multinasjonal kommandør i 2006 og 2007. Den siste delen av karrieren tilbragte han som høytstående figur i Nato, eller som han skriver om seg selv i forordet: «En svært senior militær innsider på de høyeste og best informerte nivåer.»

Det jeg håper vil skje, er at Nato får nød­vendig av­­skrekking på plass

SIR RICHARD SHIRREFF – tidligere britisk general

Erfaringene fra Nato-miljøet skinner tydelig gjennom i hans forfatterdebut, spekket som den er av ampre møter, simulerte krigsspill, diplomatisk balansegang, militær sjargong, amerikanere med crew-cut, samt rikelig dunder og brak når supermaktene tørner sammen.

Shirreff sier at den største utfordringen med boken var å fortelle en historie som er «potensielt plausibel», mens poenget med å skrive den er å gi et bidrag til at historien den forteller forblir fiksjon og ikke blir virkelighet.

Så hva skjer senere? Har han vurdert en oppfølger?

– Nei. Det jeg håper vil skje, er at Nato får nødvendig avskrekking på plass, og at de europeiske land bidrar til Europas forsvar på linje med de to prosentene av brutto nasjonalprodukt som de har forpliktet seg til. Nato-landene må virkelig tenke gjennom hva som nå er påkrevet for å ta vare på vår sikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.