Det hveser, knitrer og durer rundt de gigantiske robotene på Teslas elbilfabrikk i Nord-California. På knapt et minutt utfører en av de røde, sjirafflignende robotene det det tidligere skulle en liten armada av fabrikkarbeidere til for å gjøre.

Ved hjelp av fem sugekopper løfter roboten forsiktig opp en frontrute, dreier den 90 grader og fører den gjennom to små folder der den får lim i kantene. Så snur roboten seg, bytter grep på ruten og venter et øyeblikk, slik at dens kamera kan sjekke at elbilen under ser ok ut. Deretter senker den frontruten med kirurgisk presisjon og setter den inn i karosseriets fremre del. Et par sekunder senere ruller en ferdigbygd Tesla videre på samlebåndet, klar til å bli spraylakkert, prøvekjørt og sendt til butikkene.

RYTMISKE ROBOTER

Den gigantiske Tesla-fabrikken i Fremont nord for San José er nesten nifst elegant. De ildrøde robotene beveger seg i velkoreografert rytme, som en ballett av stål mot de hvite gulvene og veggene. Det japanske selskapet Kuka har laget dem, men det er Teslas egen programvare som gjør at hver robot kan utføre fem forskjellige, meget avanserte arbeidsoppgaver. Det er 160 roboter og 3000 personer her.

– Det som gjør bilproduksjonen vår enestående, er dels programvaren vi bruker for å trene robotene – de får øve på 3D-modeller med ekstrem presisjon. Dels er det batteriproduksjonen vår, og spesielt kjøleteknikken for batteriene, sier Alexis Georgeson, fabrikkens kommunikasjonssjef.

Batteriet, som ser ut som et digert Iphone-batteri, veier 544 kilo og løper langs bilens underside. Det er den oppfinnelsen Teslas grunnlegger, Elon Musk, pleier med størst omhu. Musk er i Norge denne helgen for å være hovedtaler på energikonferansen ONS i Stavanger.

På fabrikken i Fremont arbeider 160 roboter og 3000 mennesker. Ingen av de ansatte trenger å kjøre gaffeltruck, siden de kjører seg selv. Det går en magnetstripe langs fabrikkgulvet som hjelper truckene å finne frem. Når de kommer, vet de hva de skal sette av eller hente, og når noen av personalet kommer i veien for trucken, stanser den lydig og venter på tur.

NY BATTERIFABRIKK

Tesla begynte som en outsider i bilindustrien, en fascinerende startup for en velstående målgruppe som var klar for å prøve noe nytt. De første modellene, som folk internt på Tesla mest betraktet som forskningsprosjekter, måtte nøye seg med å selge i et par tusen eksemplarer til miljøbevisste milliardærer i California.

Nå tar bedriften sikte på å lage sin første modell til massene. Den nye modellen går foreløpig under navnet Tesla Gen III (tredje generasjon). Etter de statlige subsidiene som amerikanske kunder får når de kjøper en elbil, skal Tesla Gen III koste knapt 35.000 dollar, eller 220.000 kroner.

– Elon Musk vil ikke at Tesla skal være en bil for eliten, men en god bil som alle kan ha råd til, sier Georgeson.

På to år har produksjonen økt fra fem biler i uken til 600 – over 30.000 i året. Fabrikken har kapasitet til å lage en halv million elbiler i året, og i 2016 regner bedriften med å produsere 300.000. Hver mutter og blikkbit er produsert i USA.

Elon Musk har et kontor i fabrikken her i Fremont, men tilbringer også en del tid på Teslas hovedkontor, som ligger en 20 minutters biltur over San Francisco-bukten, i Palo Alto i hjertet av Silicon Valley.

– Det er ufattelig verdifullt for oss å ha fabrikken og hovedkontoret så nært. Ingeniørene kan lett kjøre hit og teste produktene. Å være så nær all nyvinningen som skjer i Silicon Valley, er uvurderlig, sier Georgeson.

Senere i år planlegger Tesla å åpne en stor batterifabrikk i USA. Selskapet regner med at dette skaper minst 6500 nye arbeidsplasser og at batterienes produksjonskostnad faller med 30 prosent.

INDUSTRIELL REVOLUSJON

Det at Tesla produserer bilene i USA i stedet for i Kina eller India, hvor arbeidskraft er billigere, er blitt mulig fordi robotene har automatisert så mye av arbeidet. «Billige, effektive roboter som erstatter et bredt spekter av menneskelige arbeidsoppgaver, er en av årsakene til at virksomheter nå velger å plassere flere fabrikker i USA,» skriver konsulentfirmaet McKinsey i en fersk rapport. Utviklingen er fremdeles i startfasen. Om ti år kommer 15–25 prosent av de oppgavene som i dag utføres av fabrikkarbeidere i USA, til å være automatisert, ifølge McKinsey.

I Nord-California, i Silicon Valley og omegn, foregår det en robotrevolusjon. Høyteknologiselskapene her utvikler mer og mer avanserte roboter, som snart kommer til å erstatte helt nye kategorier arbeidsoppgaver. På sikt er det ikke bare de mekaniske fabrikkjobbene som blir berørt, men også stadig mer avanserte oppgaver som ingeniørarbeid, utdannelse og aksjehandel.

MIT-økonomene Andrew McAfee og Erik Brynjolfsson skriver i boken «The Second Machine Age» at vi står foran en omveltning som er like omfattende som den industrielle revolusjon. Ifølge McKinsey har investeringene i industriroboter økt med nesten 50 prosent siden 2008.

Da The Economist nylig utga et temanummer om fremtidens arbeidsmarked, spådde bladet at motsetningene mellom teknologibransjen og de lavtlønte, som har de jobbene som er mest utsatt, kommer til å bli store i USA i årene som kommer.

Flere av de største amerikanske virksomhetene, som Apple og General Motors, har skapt overskrifter ved å flytte hjem deler av produksjonen til USA fra lavlønnsland, såkalt «reshoring». Hundrevis av selskaper kaster seg på trenden.

BEDRE KVALITETSKONTROLL

ET Waters’ lille hovedkontor ligger i en kontorbygning i Novato, en times kjøring nord for San Francisco. Selskapet lager avanserte maskiner som effektiviserer vanningssystemer og har de fleste kundene i California. I 2005 flyttet selskapet all produksjon til Kina for å få billig arbeidskraft. For to år siden innså ledelsen at bedriften ville tjene på å flytte produksjonen hjem.

– Vi regnet med at det ville koste oss 10–15 prosent mer å flytte produksjonen hit, men at det likevel ville være verdt det på grunn av de andre fordelene. Nå har det vist seg at vi faktisk sparer penger på selve produksjonen også, sier Mark Coopersmith, ET Waters’ administrerende direktør.

Andre fordeler er at kvalitetskontrollen blir bedre, siden ledelsen kan besøke fabrikkene regelmessig, og at produksjon og leveranser tar mindre tid, noe som betyr at selskapet ikke trenger å sitte med produksjonsutgiftene i et halvt år.

– Nå kan vi love kunden leveranse om to dager i stedet for om to måneder, sier han.

HJEMKOMSTEN

General Electric flyttet nylig produksjonen av vaskemaskiner fra Kina til Kentucky. Google har startet produksjon av maskinvareprodukter i San José.

I 2012 åpnet Ikea sin første nordamerikanske fabrikk. For to år siden sa 37 prosent av mellomstore virksomheter og 50 prosent av de største virksomhetene i USA at de planlegger å flytte hjem produksjon fra Kina til USA. I dag er tallene enda høyere, ifølge Harry Moses, direktør for Reshoring Initiative.

– Reshoring er ikke tingen for alle virksomheter, men forbausende mange selskaper kan tjene på å flytte produksjonen tilbake til USA. Folk flytter først og fremst offshore på grunn av billig arbeidskraft, men de glemmer ofte å se på 20–25 andre faktorer som tilsammen kan ha større innvirkning på de totale utgiftene, sier Moses.

Vi vil få et system hvor produksjonen skjer nærmere forbrukerne i stedet for halvveis rundt jorden

Rodney Brooks leder i bedriften rethink robots

Automatisering og mer effektive produksjonsmetoder kompenserer for det selskapet taper på å betale høyere lønninger.

– De siste ti årene har USA gått fra å miste 150.000 produksjonsjobber netto i året til å miste null. Om et par år regner jeg med at flere jobber vender tilbake til USA enn jobber som forlater landet, sier Moses.

Både ET Waters og Tesla er eksempler på det som konsulentfirmaet McKinsey kaller «next-shoring» – å plassere produksjonen nær både kundene og de viktige knutepunktene for teknologisk nyvinning, som Silicon Valley. I boken «The New Indus Revolution» skrev Peter Marsh om betydningen av å legge produksjonen nær kundene slik at virksomhetene fort kan justere produktene etter deres behov.

Rodney Brooks, som driver bedriften Rethink Robots, uttrykker det slik i McKinseys rapport om fremtidens fabrikkindustri: «Vi vil få et system hvor produksjonen skjer betydelig nærmere forbrukerne i stedet for halvveis rundt jorden. Dette vil føre til et skifte i produksjonen, til mer lokale, små fabrikker som produserer veldig komplekse varer.»

FORELSKET ROBOT

I et renovert fabrikklokale i SoMa i San Francisco, bydelen som sannsynligvis har den største konsentrasjonen av nystartede teknologibedrifter akkurat nå, ligger bedriften Romotive. Kontoret ser ut slik nystartede bedrifter i San Francisco gjerne gjør: murvegger, store fabrikkvinduer og en samling 25-åringer i t-skjorter som leker med hunder eller jobber ved Mac-skjermene sine.

Ifjor lanserte Romotive leketøyroboten Romo, som koster rundt 1000 kroner. Romo virrer rundt på gulvet, braser inn i veggen, følger folk rundt i rommet og rødmer når noen stikker ansiktet bort til den og smiler. Kjøperen kan selv programmere robotens personlighet med et enkelt grensesnitt som er tilpasset barn fra rundt syv år.

Romo er én av mange roboter som har halvmenneskelige egenskaper. Den kan bli forelsket eller redd, den kan le og gråte.

Likevel føles Romo, i likhet med mange andre roboter, som en prototyp på mer avanserte varianter. Filmen «Her», som handler om en mann som blir forelsket i datamaskinens operativsystem, gir kanskje et innblikk i hvordan det kommer til å bli.

– I tradisjonell science fiction var robotens hjerne og kropp bestandig i samme skall. I «Her» er teknologien ikke et skall, men en bevissthet som holder til i skyen. Det er slik det kommer til å bli i fremtiden, sier daglig leder Keller Rinaudo i Romotive.

– Når robotenes bevissthet blir skybasert, kommer de til å kunne inngå i et samspill med oss på betydelig mer meningsfylt og sofistikert vis.

Les mer fra Magasinet her.

Les også:
Elbilister klager på service-utgiftene
Tesla innfører ubegrenset garanti
NAF frykter økte elbil-avgifter(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.