Loai Deeb og GNRD siktet av Økokrim

Onsdag 27. mai i år kom en gruppe politimenn og vekket mannen som kaller seg Dr. Deeb. Klokken var kvart over ni, og han lå og sov i sitt hjem utenfor Stavanger. Politiet tok ham med til kammeret, der han ble avhørt i 48 timer. Han ble siktet for hvitvasking av et betydelig beløp. Pengestrømmer på over 100 millioner kroner blir nå undersøkt. Politiet siktet også menneskerettighetsorganisasjonen han er president for.

Da Dr. Deeb var ute igjen, skrev han en melding på Twitter om behovet for medisiner i Yemen. Litt senere startet han opp et nytt menneskerettighetskontor i London. Nå har han etter sigende reist til Egypt.

Dette er historien om en menneskerettighetsforkjemper verden aldri før har sett maken til.

8. april 2015

Vi parkerer bilen ved oppgitt adresse. I en trist næringsbygning finner vi det internasjonale hovedkvarteret til Global Network for Rights and Development (GNRD). Navnet står på et skilt mellom Hillevåg Fysioterapi og Rogaland Tourettforening. Vi går opp i andre etasje.

GNRD har 1,1 millioner følgere på Facebook og er nesten like stort som FN. Presidenten selv, Loai Deeb, er ti ganger større enn FNs generalsekretær i sosiale medier, der han er en av de mest populære menneskerettighetsforkjemperne i verden.

– Dr. Deeb venter på dere, sier en vennlig kvinne.

På veggene rundt i korridorene henger store plakater av Loai Deeb, og på bildene ser den 39 år gamle norskpalestineren ut som en statsleder der han underskriver på traktater og holder taler i Genève. Bak døren på kontoret hans står en stor, svart safe. Alle de ansatte titulerer ham med det engelske «Doctor» der han rusler rundt i blazer og bleke jeans. Av og til går han ut på parkeringsplassen og røyker, men nå er han tilbake på kontoret.

– World Economic Forum, sier han.

– Det har alltid vært i Davos, men vi skal lage et nytt forum. Her i Stavanger. Statsledere fra hele verden skal komme hit og diskutere menneskerettigheter. Vi har store planer.

– Når skal dette skje?

– Vi håper å være i gang neste år. Da skal vi også ha 100 ansatte fra 100 forskjellige land her på kontoret.

– Hvor mange ansatte er dere nå?

– 30 her i Stavanger. 123 globalt. Vi vokser og har kontorer i Genève, Brussel, Wien, Dubai, Amman – i hele verden.

– Hvordan finansierer dere alt dette?

– Vi har partnere og penger, sier han.

Loai Deeb er grunnlegger og president i GNRD, og de fremstår som både rike og populære, men det er noe rart: Norske myndigheter vet ingenting om organisasjonen, og ingen har så langt klart å finne ut hvem som finansierer GNRD med enorme millionbeløp. Interne papirer fra FNs hovedkontor viser at GNRD har vært diskutert under komitémøter i New York i flere år. Hvem står egentlig bak GNRD? Har organisasjonen en skjult agenda? Og hvem i all verden er Dr. Deeb?

Qatar, august 2014

De to britiske statsborgerne hadde knapt landet på flyplassen midt i ørkenen før de merket at noe var galt. En bil la seg noen meter bak og fulgte etter dem hele veien til hotellet. To menn i sivilt satt i foajeen og beskuet dem da de kom ned fra hotellrommet, og de dukket opp hver dag: morgen, ettermiddag, kveld. To bord bortenfor på restaurant. På vei til museet. Til ambassaden. Ute i felten.

Da de to britene skulle reise hjem etter endt oppdrag for GNRD, dukket de samme forfølgerne opp på flyplassen. De lot britene sjekke inn, få seg boardingkort og bevege seg mot sikkerhetskontrollen. Der ble de arrestert og ført til hver sin celle. I ni dager satt de innelåst, fratatt alle eiendeler.

– Det var psykologisk terror, sier Krishna Upadhyaya, den ene av de to som ble arrestert.

– De tok til og med brillene mine. Jeg sov på gulvet.

Upadhyaya hadde dratt til Qatar for å undersøke de kritikkverdige kårene for utenlandske arbeidere som bygget arenaer og infrastruktur til det forestående fotball-VM. Mer enn 1000 arbeidere skal ifølge internasjonale rapporter ha omkommet under byggearbeidene, mange fra Nepal. Upadhyaya, som selv er født i Nepal, hadde intervjuet flere av dem.

– Politiet spurte meg hele tiden om GNRD. De mente jeg spionerte på Qatar og at jeg hadde til hensikt å sverte landet. Jeg forklarte at jeg var forsker og jobbet med menneskerettigheter, men da begynte de å snakke om at jeg hadde en liten datter hjemme i Europa. De prøvde å sette meg ut av spill, sier han.

40 millioner dollar

Arrestasjonen ble snart en nyhet over hele verden. To britiske menneskerettsaktivister arrestert under sitt arbeid for å dokumentere grusomheter i Qatar ble toppnyhet på BBC, som blant annet intervjuet folk fra organisasjonen de to britene jobbet for.

– Politiet ble stadig barskere i avhørene. De viste meg portrettbilder av de ansatte i GNRD. Hvem er han? Hvem er hun? De var spesielt opptatt av presidenten vår, sier Upadhyaya og peker på Loai Deeb, som har satt seg ned på den andre siden av bordet.

– Qatar har ikke respekt for menneskerettigheter, sier Deeb.

– De tror de kan kjøpe alt i verden. Det er mentaliteten deres, sier han og trykker pekefingeren mot tinningen.

Mens de to kollegene satt arrestert i Qatar, jobbet Deeb og medarbeiderne i Stavanger døgnet rundt for å få dem ut. Samtidig benyttet de anledningen til å fortelle internasjonale medier hvilket avskyelig regime Qatar er. Qatar svarte med å bruke sin internasjonale tv-kanal, Al Jazeera, som fortalte at to spioner var tatt. Og en dag fikk Deeb en telefon fra regjeringen i Qatar.

– De ville ha slutt på at vi foret internasjonale medier med informasjon. De prøvde også å kjøpe GNRD.

– Å?

– De tilbød meg 40 millioner dollar, at jeg sluttet i GNRD og at Qatar overtok organisasjonen. Jeg sa nei. Vi er ikke til salgs.

– Hvem i Qatar var det som foreslo dette?

– Det kan jeg ikke si. Tilbudet ble aldri formalisert.

Etter ni dager ble de to kollegene løslatt. Rapporten deres ligger i en skuff.

– Now smoke, sier Deeb, banker en pakke Marlboro i bordplaten og går ned til parkeringsplassen.

Anonym og ukjent

Med mange millioner følgere på Facebook og Twitter skulle en tro at GNRD og Loai Deeb var kjent i norsk offentlighet. Slik er det ikke. Selv ikke hos utenriks- og bistandsmyndighetene er det noen som vet hva GNRD er for noe.

– Jeg har sjekket så godt jeg kan, men finner ingen treff på at de skal ha mottatt midler fra UD. Finner kun ett treff i arkivsystemet, og det gjelder en invitasjon til en konferanse som ble avslått. Jeg fant heller ingen spor av Deeb, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet.

– Vi kjenner ikke til dem. De har aldri tatt kontakt eller søkt om støtte hos oss, sier kommunikasjonsdirektør Eva Bratholm i Norad, som er overrasket over at en stor, humanitær organisasjon i Norge ikke har vært i kontakt med Norad eller søkt om økonomisk støtte.

– Ikke så lett å forstå hva slags organisasjon dette er, sier Bratholm.

GNRD opererer med globale planer og har mer enn 100 ansatte, men er offisielt registrert i det norske foretaksregisteret i Brønnøysund som såkalt FLI, eller forening/lag, akkurat som skolekorps og speiderklubber. Opplysningene derfra er mangelfulle. GNRD har aldri sendt inn noe regnskap, men ifølge det lokale regnskapskontoret organisasjonen bruker, hadde den i 2013 totale lønnskostnader på 140.000 kroner. For 123 ansatte?

– I 2013 hadde vi kun fem ansatte, derav lave lønnsutgifter. I 2014 vokste vi kraftig, sier Deeb.

GNRD betaler arbeidsgiveravgift for sine ansatte, og tall fra Nav-registeret bekrefter at de økte bemanningen voldsomt høsten 2014 og inn i 2015, men fortsatt uten å sende inn regnskapstall. Ifølge GNRDs egne opplysninger har de nå ansatte fra 50 forskjellige nasjoner spredt rundt i verden. Samtlige inntekter, som i 2013 bare var på 16,8 millioner kroner, er bokført som anonyme donasjoner.

– Regnskapene som blir forberedt av eksternt regnskapsbyrå, har rapporten for 2014 klar i slutten av mai, svarer Deeb i en epost etter noen purringer i slutten av april i år.

Med foreløpig 123 ansatte over hele verden, hvorav mange med direktørtitler og omfattende reisebudsjetter, trenger GNRD store millionoverføringer. Den trenger jo også penger til å drive menneskerettighets- og hjelpeprosjekter i den tredje verden.

– Våre sponsorer er Lana Interior, Advanced Security Technology FZE, Deeb Consulting FZE og medlemmer, skriver Deeb i samme epost.

Han oppgir ikke hva slags medlemmer det er snakk om, og han gir ingen informasjon om de tre selskapene.

Menneskerettighetsbrudd

– Jeg hadde aldri hørt om GNRD før de to britene ble arrestert i Qatar ifjor, sier Nicholas McGeehan, Midtøsten-ekspert ved Human Rights Watch i London med spesialansvar for Bahrain, Qatar og Forente arabiske emirater.

– Og jeg hadde aldri hørt om denne Loai Deeb.

McGeehan er en av verdens fremste eksperter på menneskerettigheter i de arabiske oljestatene. Gjennom mange års forskning og publisering av rapporter har Human Rights Watch dokumentert hvordan de rike oljestatene hele tiden bryter menneskerettigheter. Forente arabiske emirater og Qatar er blant de verre i verden.

Kvinner, barn og arbeidere har marginalt med rettigheter i Qatar. Ytringsfriheten er truet i regimet der den internasjonale tv-kanalen Al Jazeera holder til. Etter at Qatar under kontroversielle omstendigheter ble tildelt fotball-VM for 2022, har de grusomme vilkårene for utenlandske arbeidere blitt eksponert for hele verden. Landet har også forbindelser til islamistiske organisasjoner i Midtøsten.

Men er Emiratene bedre?

– Emiratene er på alle mulige måter et forferdelig sted for menneskerettigheter, sier McGeehan.

I sin «World Report» fra 2013 slår Human Rights Watch fast at Forente arabiske emirater – eller bare Emiratene – systematisk forfølger aktivister og opposisjonelle og at myndighetene trakasserer menneskerettighetsadvokater og journalister. 13 politimenn ble frifunnet etter dokumentert tortur av pakistanske fanger i 2012. Nesten 90 prosent av landets befolkning er utenlandske statsborgere, og de fattige blant dem blir systematisk undertrykket. En uavhengig rapport fra Price Waterhouse Coopers dokumenterte det samme. FN dokumenterte ifjor tortur av politiske fanger. Pressefrihet og likestilling eksisterer nesten ikke, ifølge Human Rights Watch og andre internasjonale organisasjoner.

– Men Emiratene er meget pr-bevisste, sier McGeehan.

– De skjønner verdien av et godt omdømme i utlandet.

Propagandakrigen

En rapport fra amerikanske Sunlight Foundation, en uavhengig organisasjon som overvåker pengestrømmer i internasjonal politikk, viser at Emiratene i 2013 var det landet i verden som brukte mest penger på lobbyvirksomhet i USA, ifølge en artikkelserie i New York Times som nylig ble belønnet med Pulitzerprisen. Landet har også inngått en avtale med det California-baserte pr-byrået Camstoll Group, ifølge dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet DN har fått tak i.

Kampanjen for å demonisere Qatar og glorifisere Emiratene i internasjonale medier har tatt virkelig av det siste året. Emiratene skyter inn stadig mer penger og skal, ifølge James Dorsey, forsker ved Rajaratnam School of International Studies i Singapore, ha etablert eller knyttet til seg nye organisasjoner til å bistå i propagandaen. Dorsey, som er mangeårig Midtøsten-korrespondent for blant annet Wall Street Journal og Financial Times, skriver nå en bok om propagandakrigen mellom Emiratene og Qatar.

– Propagandakrigen som pågår, slår tilbake på begge stater, sier han.

Det er to av verdens rikeste land som strør om seg med pr-penger. Qatar skal ha svart på angrepene fra Emiratene med å hindre sin internasjonale tv-kanal, Al Jazeera, å være kritisk til regimet. Nyheter om arbeiderne som dør under byggearbeidene før fotball-VM, blir forsøkt hysjet ned. Den britiske tv-kanalen Channel Four avslørte ifjor at Qatar dessuten har leid inn pr-konsernet Portland Communications og Tony Blairs tidligere spinndoktorer Tony Allen og Alistair Campbell for å slå tilbake mot den internasjonale kritikken. Selv benekter de dette.

Men begge landene er blant de verste i verden på menneskerettigheter. Emiratene er ikke det spor bedre enn Qatar. Det er en kjensgjerning, ifølge Nicholas McGeehan i Human Rights Watch.

– Kanskje kunne Emiratene hatt bruk for en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som var sympatisk innstilt.

– Tror du landet finansierer GNRD?

– Det er en åpenbart en forbindelse der, sier han.

Doctor Who

– Jeg flyktet fra Palestina og kom til Norge som 18-åring, sier Loai Deeb.

Han hevder han har jobbet med menneskerettighetsspørsmål siden. Han er norsk statsborger, har hele tiden hatt adresse i Norge og opplysninger fra kommunen viser at han i fire år satt i kommunestyret i Sola som representant for Arbeiderpartiet. Utover det har han hatt en rekke politiske verv, deriblant som talsmann for en gruppe aktivister som har vært sterkt kritiske til Israel.

Ellers er det lite offisiell informasjon om ham, og han vil ikke snakke om seg selv. De som jobber på kontoret i Stavanger, vet lite om sin president. Han sitter ofte bak lukket dør på kontoret. På Wikipedia er han menneskerettighetsaktivist med doktorgrad, og i et internasjonalt akademikeropprop som ber FN opprette en egen komité mot folkemord, presenterer han seg som professor i «international criminal law» ved Universitetet i Oslo. I den offisielle presentasjonen av GNRD står det at Loai Deeb har PhD i «international law», men hvor har han studert?

– Ikke i Norge, sier han.

– Hvor da?

– I utlandet.

– Hvor i utlandet?

– Palestina …

– Du har en doktorgrad i internasjonal rett fra Palestina?

– Now smoke, sier han og går ned på parkeringsplassen.

Falsk universitet

I 2010 ble det norske Kunnskapsdepartementet oppmerksom på noe som het The Scandinavian University, med hovedkontor i Stavanger. I et brev til departementet i mars det året skrev styrelederen at universitetet hadde 175 professorer, 275 ansatte med doktorgrad og over 300 forelesere, at universitet hovedsakelig underviser på arabisk og har planer om å bygge avdelinger i Syria, Libanon, Sudan og Dubai. Universitetet var registrert i Norge og trengte bare statens godkjennelse. Men noe var rart: Ifølge foretaksregisteret hadde The Scandinavian University i 2010 null ansatte, og adressen var identisk med styrelederens hjemmeadresse.

Departementet godkjente aldri søknaden, men gjorde det tvert imot klart for styrelederen at bruken av tittelen universitet var ulovlig. Departementet truet med politianmeldelse. I en brevutveksling med departementet lurer «universitetet» på om det kan bytte navn til College, Academy, High School eller The Executive Office for Scandinavian University, men uten hell. Til slutt sendte styrelederen et brev der han kritiserte departementet for å mangle respekt, truet med rettssak og opplyste at han hadde døpt om «universitetet» til Scandinavian Group. Styrelederen var Loai Deeb.

Obama vs. Deeb

For tre måneder siden arrangerte GNRD en konferanse om antiterrorisme i Genève. Konferansen ble filmet, foredragsholdere intervjuet og klippene lagt ut på Youtube, i likhet med andre aktiviteter i GNRDs regi. Intervjuet med Russlands tidligere innenriksminister, general Anatoli Kulikov, er sett 20 ganger. Intervjuet med Anne-Marie Lizin, presidenten for senatet i det belgiske parlamentet, er sett ni ganger. De fleste klippene er sett svært få ganger, men det er ett unntak: Loai Deebs åpningstale har mer enn 1,2 millioner visninger på Youtube. Det er omtrent like mange visninger som president Barack Obama fikk på sin årlige State of the Union-tale, som han holdt et par uker før Loai Deeb tok mikrofonen i Genève.

DN har spurt Deeb om han har benyttet seg av tjenester der det er mulig å kjøpe klikk, likes, følgere og visninger, men han vil ikke svare.

Loai Deeb har nesten tre millioner følgere på Twitter og Facebook, trass i at han har vært aktiv kun i noen få måneder. Hver gang han skriver en melding på Twitter, får den umiddelbart noen tusen såkalte retweets, altså at de blir formidlet videre. Det spiller ingen rolle hva han skriver. Selv halvferdige setninger på norsk kan få 2000 retweets. Til sammenligning får Barack Obama stort sett bare noen hundre hver gang, med mindre det er en spesiell melding som fenger hans 60 millioner følgere.

FN-møtet

I slutten av januar i år reiste en delegasjon fra GNRD til FNs hovedkvarter i New York. FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc) skulle behandle søknadene fra internasjonale, humanitære organisasjoner som hadde søkt om såkalt konsultativ status. Dette er viktig å ha, siden det gir akkreditering til FN, tung prestisje og mulighet til å drive lobbyvirksomhet blant ledende politikere. GNRD var blant søkerne, etter å ha blitt avvist i mange år. I et brev til FN fra juli 2014 klaget GNRD over å ha blitt avvist av politiske årsaker og valgte nå å stille mannssterkt i hovedkvarteret for å påvirke komiteen som skulle behandle søknaden. Interne dokumenter fra FN viser at særlig komitémedlemmet fra Sudan argumenterte for deres sak.

En av dem som før møtene satt i Delegates Dining Room, restauranten i FN-bygningens fjerde etasje, var chief executive officer Evgenia Kondrakhina, en ung kvinne fra Russland som har fått store oppgaver i GNRD. Hun var der med organisasjonens chief public relations officer og chief operations officer, en palestiner som nå er gift med Kondrakhina. Trioen fikk lykkønskninger på Facebook.

Referater fra FN viser at flere representanter i komiteen fortsatt var ytterst skeptiske til GNRD. Israel nektet å godkjenne søknaden, fordi landet mener GNRD kan ha tilknytning til Hamas. Tyrkia og USA stilte spørsmål ved hvordan organisasjonen blir finansiert, og USAs representant tvilte på president Loai Deebs troverdighet. Det samme gjorde Israel, som også tidligere skal ha lagt ned veto mot at GNRD får jobbe i FN-systemet. Utenfor møterommet skal det også ha kommet innspill fra Belgia, der GNRD har kontor. Belgia fryktet at organisasjonen kunne ha en skjult agenda.

Men Sudans representant argumenterte hardt for den omstridte søkeren og fikk støtte fra fem land fra starten av forhandlingene: Kina, Cuba, Iran, Russland og Mauritania. Komiteen var så delt at den bestemte seg for å utsette behandlingen til siste dag. USA ba da om ytterligere utsettelse, men flertallet ville ha en hastig avgjørelse. Israel, USA og de andre Nato-landene sa nei til GNRD, men flertallet sa ja. Pakistan, Aserbajdsjan, Burundi og Venezuela var blant landene som ble med Kina, Cuba, Iran, Russland og Mauritania og ga GNRD begrenset, konsultativ status.

Indeksen

I 2013 publiserte Global Network for Rights and Development en menneskerettighetsindeks der alle verdens land ble rangert fra topp til bunn. På førsteplass var Norge, deretter fulgte land som normalt ligger høyt på slike kåringer. Men på en litt overraskende 14. plass: Forente arabiske emirater. Emiratene lå skyhøyt over alle andre arabiske land og seks plasser foran USA. Landet scoret høyt på alle de 21 kategoriene i indeksen og var rangert som best i hele verden på utdannelse og helse. Ytringsfrihet, kvinners rettigheter, arbeideres kår og frihetsbegrepet generelt sto sterkt i Emiratene, ifølge indeksen og den tilhørende rapporten.

Utenriksdepartementet i Forente arabiske emirater ble stolt og publiserte funnene på hjemmesidene sine umiddelbart.

I den samme kåringen kom Qatar langt, langt bak – såvidt inne blant de 100 beste.

– Jeg trenger ikke gå i detalj om metoden her, for denne rangeringen er så åpenbart absurd, sier Nicholas McGeehan i Human Rights Watch.

GNRD hadde en tilsvarende kåring året før. Der kom Emiratene helt oppe på 12. plass, syv plasser foran Tyskland og 13 plasser foran Sveits. Kåringen ble latterliggjort på sosiale medier og raskt fjernet, men DN har fått tak i den.

– Denne indeksen er en blanding av tekniske prosedyrer og ekspertrapporter, var forklaringen daglig leder i GNRD, Evgenia Kondrakhina, ga da indeksen ble presentert.

– Dette er en indeks som ingen troverdig person eller organisasjon kan ta seriøst, sier McGeehan.

– Hvordan vil du beskrive menneskerettighetssituasjonen i Emiratene?

– Ekstremt dårlig i enhver forstand.

Kondrakhina har ikke besvart DNs henvendelser de siste ukene.

Gode venner?

Qatar er verdens rikeste land målt etter bruttonasjonalprodukt per innbygger og investerer voldsomt i Vesten – stort sett gjennom investeringsselskaper kontrollert av familien som styrer regimet. Mange medlemmer av den mektige Al-Thani-familien bor i London og har de siste tre årene kjøpt eiendommer verd mer enn 50 milliarder kroner. Familien og regimet eier alt fra kjøpesenteret Harrods til den olympiske landsbyen som ble brukt under sommerlekene i 2012. En av emirens tre koner kjøpte før jul Londons dyreste privatbolig, et palass i Cornwall Terrace som blir pusset opp og kostet 2,5 milliarder kroner.

Qatars ambassade i London, som også fungerer som ambassade i Norge, er av den fornemme sorten, men de er ikke så interessert i å snakke med journalister. DN har flere ganger forsøkt å snakke med ambassaden om propagandakrigen med Emiratene, men uten hell.

– Vi har en god relasjon til Emiratene, og den vil vi ikke risikere å miste, sier en av de mange sjeikene fra Al-Thani-familien til DN.

– Våre familier besøker hverandre mye. Slik vil vi at det fortsetter, sier sjeiken, som bor i London, men ellers ikke ønsker å presisere hvem han er.

Emiratene har ambassade i Norge. Den ble etablert 17. mai ifjor, da ambassadøren flyttet inn på rom 537 på Hotel Continental i Oslo. Nå har han fått stab og flyttet til et kontor i Vika. Det opplyses fra ambassaden at den ikke kjenner til noen propagandakrig med Qatar og at den ikke vet noe som helst om Loai Deeb eller Global Network for Rights and Development.

– Ambassaden er etablert i Norge for å knytte relasjoner og få økt samhandel mellom landene, sier Jan Drange, tidligere styreleder i Det norske oljeselskap og nå rådgiver for Emiratenes ambassadør til Norge.

Nye selskaper

Høsten 2014 etablerte Loai Deeb og kollegaene i GNRD en ny stiftelse: The GNRD Foundation. Stiftelsen, som ble registrert så sent som i november ifjor, blir på de offisielle sidene nå omtalt som den globale menneskerettighetsorganisasjonens hovedsponsor. Ellers er det ingen opplysninger om hvem som finansierer stiftelsen.

I stiftelsens styre sitter president Deeb, hans visepresident fra Sudan, daglig leder Evgenia Kondrakhina og en ung mann fra Palestina. Sistnevnte opplyser til DN at han har en månedslønn på 60.000 kroner. Lønningene i GNRD ligger på et konkurransedyktig nivå. Med 123 ansatte spredt rundt i flere av verdens dyreste byer er det behov for store pengeoverføringer.

De tre selskapene som er oppgitt som sponsor – Lana Interior, Advanced Security Technology og Deeb Consulting – dukker alle sammen opp i foretaksregistre i Forente arabiske emirater. Deeb Consulting er kalt opp etter Loai Deeb og har kontor i en blokk nord i Emiratene. Pressetalsmann for selskapet skal være Loai Deebs bror, som også er leder ved GNRDs kontor i landet. De to andre sponsorselskapene er registrert på én og samme postboksadresse i Dubai, lenger sør i Emiratene. Siden ifjor høst har han også etablert eiendomsselskaper i Norge, der noen av hans nære medarbeidere i GNRD sitter i styrene. Fra før er han også grunnlegger og styreleder i to andre internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner med kontor i Stavanger.

Men hvem eier og betaler for alt dette?

DN har gjentatte ganger stilt spørsmål om hvem som finansierer GNRD, uten å få svar. Da Loai Deeb etter lang tids taushet tok telefonen torsdag denne uken, skjelte han ut avisen på norsk og arabisk og truet med søksmål, før han la på.

Siktet

Loai Deeb snakket fra en telefon i utlandet. Etter at politiet pågrep ham for litt over to uker siden, har han fortsatt å operere som menneskerettighetsforkjemper. Han har fått 400.000 nye følgere på Twitter bare de siste ukene. Et nytt kontor ble åpnet i London forrige fredag. Nylig gikk søknadsfristen ut for jobb på kontoret som skal etableres i New York.

Men Økokrim har nå satt i gang en stor etterforskning. Etter det DN erfarer, er de tre selskapene i Emiratene viktige i saken. Selskapene Deeb har etablert i Norge, blir også gransket. Betydelige dokumentmengder skal være sikret, deriblant fra det lokale regnskapskontoret i Stavanger. Forholdet mellom GNRD, Loai Deeb og Forente arabiske emirater skal også være av betydning, og det gjelder også Loai Deebs private forbruk.

– Jeg kan bekrefte at det pågår en etterforskning mot Loai Deeb og Global Network for Rights and Development. De er siktet for overtredelse av paragraf 317 i straffeloven, som gjelder hvitvasking, sier statsadvokat Håvard Kampen i Økokrim.

Det lyktes ikke DN å komme i kontakt med Loai Deeb og GNRDs forsvarere, Kjell Brygfjell og Finn Erik Torell, igår.

Siste fra Twitter

En time etter at Loai Deeb torsdag skjelte ut DN og la på telefonen, skrev han følgende melding til sine nær to millioner følgere på Twitter:

With all the pressure, we will continue, for dignity and freedom, we will win and slaves will lose.

Les også:
Livet: Bor halve uken hos mamma og mamma, halve uken hos pappa og pappa.

Portrettet: Hun fikk kongen til å gråte. Faren er mest opptatt av at hun skal ta busslappen.

Restauranter: Et måltid her er en festforestilling. Som snart er over.

Vin: Kan overta toppen av boblehierarkiet etter Champagne.

Tegneserie: Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.