– Å gå fra å være en undergrunnsorganisjon til å være et valgt flertallsparti som måtte samarbeide med flere politiske krefter var en vanskelig overgang for Det muslimske brorskapet, sier Knut S. Vikør, professor i Midtøsten- og Afrika-studier ved Universitetet i Bergen.
Etter en kort periode med makten i Egypt kan Brorskapet nå bli tvunget til å gå under jorden. Igjen. Ikke at det vil være en stor forandring. Tvert imot.
Det var først etter revolusjonen i 2011 at gruppen fikk innpass i det egyptiske politiske systemet. Brorskapet har vært undertrykt av egyptiske myndigheter siden oppstarten i 1928, men har alltid vært en stat i staten. En politisk-religiøs organisasjon, men også en sosial bevegelse som støtter der myndighetene ikke strekker til.
– Det gamle lederskapet har en ryggmargsrefleks; «vi kan bli forbudt igjen når som helst, vi må sørge for at apparatet vårt forblir uforandret». Hvis Brorskapet ikke lenger får ha en plass i det politiske livet i Egypt, kan de bare fortsette som før, sier Vikør.
– De er uansett for mange til at det nye styret kan håpe på å arrestere alle.
Opposisjon
Som politisk organisasjon med opprettelse av en muslimsk stat som uttalt mål, har Brorskap¬et alltid vært i opposisjon til det etablerte. I 1948 ble gruppen forbudt for første gang.
– Brorskapet ble anklaget for å tatt livet av stats¬minister Mahmud Fahmi Nokrashi i 1948, antagelig med rette. Dette førte til represalier fra kongedømmet. Blant annet ble Hassan al-Banna, grunnlegger av Det muslimske Brorskapet, drept som hevn av sikkerhetspolitiet. Det hele var en del av spenningen som ledet frem til revolusjonen i 1952 og offiserenes kupp, sier Vikør.
Da kupplederen Gamel Abdel Nasser kom på banen, håpet sentrale skikkelser i Brorskapet at overgangen fra monarki til republikk skulle åpne opp for en større grad av religiøs innflytelse. I de to første årene etter militærkuppet hadde Brorskapet en positiv dialog med det nye regimet. Gleden skulle vise seg å være kortvarig.
– Brorskapet oppdaget at Nassers visjon ikke stemte overens med deres egen. Det ville ikke bli noen islamsk stat under ham. De begynte derfor å bevege seg bort fra ham politisk. Samtidig hadde de siden trettitallet bygget opp en sterk organisasjon. De ble sett på som mulige rivaler for det nye styret, sier Vikør.
– Brorskapet har alltid vært en pragmatisk organisajon. De hadde i utgangspunktet et godt forhold til militæret, noe som er en interessant parallell til situasjonen i dag, der de har hatt en dialog og så falt ut. Det samme skjedde i 1952, og det endte med en full konfrontasjon der Brorskapet og militæret gikk i klinsj, sier Jacob Høigilt, midtøstenforsker ved Fafo i Oslo.
Etter en periode med gnisninger ble Brorskapet anklaget for å ha planlagt et attentat mot Nasser i 1954.
– De ble knust med massearrestasjoner. Folk ble satt i arbeidsleirer og henrettet over en lav sko, sier Høigilt.
Demonstranter som støtter president Mursi bærer vekk en skadet person etter sammenstøtene med opprørspolitiet natt til mandag. Human Rights Watch melder at minst 51 medlemmer av Det muslimske brorskapet døde da hæren stormet en samling utenfor republikanergardens hovedkvarter.
Ideologi
Forsøket på å knuse Det muslimske brorskapet ble møtt med sterke reaksjoner. Sayyid Qutb, litteraturkritiker og skolereformist, var en av mange som ble arrestert etter det påståtte attentatet mot Nasser. Som student hadde han skrevet poesi og litteraturkritikk. I fangenskap tok forfatterskapet hans en helt annen retning.
– Qutb hadde klare ideer, men den revolusjonære utviklingen skjedde etter at han ble mishandlet i fengsel, sier Vikør.
I Qutbs verker ble sinne mot Nasser-regimet og dets støttespillere blandet med eksisterende tankegods til en potent legitimering av væpnet revolusjon mot korrupte herskere. Takfir, en mekanisme for å erklære andre sunni-muslimer for kjettere, og dermed legitime mål for politisk vold, ble et sentralt begrep.
– Qutbs verker var viktige for den revolusjonære trenden i egyptisk militant islamisme på sytti- og åttitallet, sier seniorforsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Ledelsen i Brorskapet mante til måtehold, men yngre og mer radikale islamister brøt ut i sideorganisasjoner.
Etter å ha blitt løslatt i 1964 anklages Qutb i 1966 for delaktighet i planleggingen av nok et attentatforsøk mot Nasser. Han ble hengt samme år. Ideologens død og eksplosive tankegods kom til å ha stor innvirkning på Brorskapets utvikling.
– Qutb ble en martyr. Han hadde en høy status hos islamister i Egypt, men mot slutten av sekstitallet tok lederskapet i Brorskapet avstand fra ideene hans. De gikk ut offentlig og sa at vold er feil, og at de gikk inn for en parlamentarisk løsning, selv om det på dette tidspunktet ikke var mulig, sier Knut S. Vikør.
Motvekt
Nassers etterfølger, Anwar Sadat, tiltrådte i oktober 1970. Den nye presidenten vendte seg tidlig mot de religiøse bevegelsene. Målet var å skape en politisk motvekt mot den radikale venstresiden i landet.
– Sadat tolererte Brorskapet, men opphevet ikke forbudet mot dem, det skjedde først i 2011. De fikk lov til å gi ut avis igjen og arbeide uten å være for undertrykket, men de fikk aldri stille til valg. Sadat ga etterhvert mer plass til islam og sharia i lovgivningen. Disse grepene var med på å legitimere islam i politikken, sier Vikør.
De fleste nåværende medlemmer i Brorskapet har hatt lange perioder i fengsel under Mubarak Knut S. Vikør forsker
6.oktober 1981 ble Sadat drept i et attentat iscenesatt av den ytterliggående bevegelsen al-Jihad, senere styrt av Al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri. I kjølvannet av attentatet slo hæren hardt ned på radikale islamister, først og fremst al-Jihad og Gema’a Islamiyya. Til tross for at det selv ikke lenger hadde voldelige fraksjoner, ble også Brorskapet rammet av etterdønningene. Tilværelsen under president Hosni Mubarak og hans regime ble en variert affære.
– Mubarak lot medlemmer av Brorskapet stille til valg utover åttitallet, før Brorskapet igjen ble så stort at Mubarak strammet til og gjorde endringer som reelt sett hindret dem fra å ha en stemme i parlamentet, sier Vikør.
– Det oppsto flere radikale islamistgrupper, som ble mer revolusjonære og startet med geriljaangrep på politistasjoner og turister. Brorskapet stilte seg utenfor dette, men ble likevel rammet. Brorskapets ledere ble arrestert når jihadistene hadde gjort noe. De fleste
nåværende medlemmer i Brorskapet har hatt lange perioder i fengsel under Mubarak, sier han.
Parallelt med massearrestasjonene viste Mubarak seg som en utpreget pragmatiker.
– Det interessante er at regimet beveget seg i en islamistisk retning samtidig som det undertrykket islamistiske grupper. De så at Brorskapets politikk hadde legitimitet blant folket. Det var en schizofren holdning, diktert av rent maktpolitiske hensyn, sier Jacob Høigilt.
Kontakt
Ifølge Brynjar Lia kunne omfanget av arrestasjoner minne om forfølgelsen under president Nasser på femtitallet, men han mener det var en vesentlig forskjell mellom de to periodene – hvor brutalt regimene forfulgte Brorskapet.
– Hvis man stakk hodet for høyt opp under Mubaraks regime, arresterte sikkerhetspolitiet gjerne hundre medlemmer av gangen, sier Lia.
I 1998 ga han ut «The Society of the Muslim Brothers in Egypt: The Rise of an Islamic Mass Movement, 1928–1948», som er blitt et standardverk om Brorskapets tidlige historie. Under arbeidet med boken tilbragte han mye tid i Egypt, både i arkiver og blant muslimbrødre.
– Jeg husker jeg holdt på å planlegge intervjuer rundt årskiftet 1994–95, og så arresterte de plutselig 84 stykker, forteller Lia.
Fortsettelsen
Etter revolusjonen i 2011 ble Det muslimske brorskapet for første gang en legitim politisk organisasjon, og brorskapsmedlemmet Muhammad Mursi ble president. Det store spørsmålet denne uken er hva som kommer til å skje etter kuppet og hendelsen der rundt 50 peroner ble drept utenfor en militærforlegning natt til mandag. Ukene som kommer vil få stor betydning for Brorskapets fremtid.
– Denne massakren, med så mange drepte som det var, vil bli en sterk markør som de kan bruke, sier Vikør.
Jacob Høigilt ser det ikke som usannsynlig at hendelsene de siste dagene vil inngå som nye brikker i gruppens forfølgelseshistorie.
– Det hele passer inn i et offernarrativ som de kan dyrke. Nasser på femti- og sekstitallet, Mubarak på åttitallet, og nå skjer det samme igjen. Og det er alltid militæret som er slemme. Samtidig er det vanskeligere å selge det narrativet til sympatisører nå. Brorskapet har hatt makten i et år og oppført seg veldig arrogant. De hadde et mandat, men de forvaltet det ikke på en særlig god måte. De var litt bøllete, og det passer ikke så godt inn i offerrollen, sier Høigilt.
Han mener det nærmest er umulig å si noe konkret om hva som kommer til å skje videre. Vikør er heller ikke sikker, men han tør likevel å foreslå et scenario.
– Noen sier det blir valg før jul eller på nyåret. Det kan skyve på seg, men det vil overraske meg hvis Brorskapet ikke boikotter valget. De står jo fast på legitimiteten ved det foregående valget, sier Vikør, og spår at en stor del av brorskapets velgermasse fra 2011 og 2012 ved valg vil gi sin stemme til andre islamistiske partier.
– Når det første valget er over, kan Brorskapet komme tilbake. Det er i hvertfall min gjetning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.