Mens aksjonister stenger inngangene til landets departementer, står vindmøllene på Fosen og durer, og skaper strøm nok til å forsyne hele Trondheim. Men professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, Thomas Moe Skjølsvold (40), som er en uttalt tilhenger av mer vindkraft, mener likevel de gjør mer skade enn gagn.
– De vil være med og bidra til at det blir vanskelig å få bygd flere vindmøller, sier Skjølsvold.
Grunnen er at prosessene har vært for dårlige: Utbyggerne og myndighetene har ikke tatt nok hensyn til reinbeitene og sosiale forhold, og endt i «en fryktelig kattepine».
– Personlig skulle jeg gjerne vært uten Fosen-saken, og at man ikke hadde hatt de siste åtte til ti årene med vindkraftkonflikter, sier professoren, som også er nestleder i det nasjonale forskningssenteret for miljøvennlig energi, Ntrans.
– Det ble bygget voldsomt mye på kort tid. Det var jo lukrativt, det, for utbyggerne. Men hvis man ikke hadde bygget så kjapt i den fasen, men brukt litt mer tid på å forankre, involvere, forstå, sikre at man gir tilbake til lokalsamfunnet og at verdiskapingen distribueres på en god måte, da kunne man antagelig fortsatt.
– Konfliktene har satt vindkraften tilbake 10 til 15 år, det er betydelig, sier Skjølsvold, som mener dette er dårlige nyheter for klimaet.
Ny vindkraft er viktig for å få ned klimagassutslippene.
– Vi må omstille raskt.
Og bråket på Fosen gjør det vanskeligere.
Omstilling
Så, hva gikk galt? Den grønne snuoperasjonen Norge skal gjennom, er gigantisk. Skjølsvold forsker på teknologisk omstilling – og hvordan vi egentlig skal få endret hele samfunnet i grønn retning på en fin måte. Da må man forstå at ny teknologi griper inn i alle deler av samfunnet, mener Skjølsvold – og gi alle berørte parter reell innflytelse i endringene.
Det var her det skortet på Fosen.
– Her har det vært en prosess der man ikke har tatt innover seg virkeligheten på bakken der man startet å bygge. Man jobbet ikke godt nok med å forstå det juridiske landskapet, sier Skjølsvold.
– Man kjørte i gang, og fikk en slags tillatelse mens saken ble behandlet i rettsvesenet. Det var nok ikke spesielt heldig. Det er sånn som jeg tror resonnerer ut til folket: Hvis man er i en tvist knyttet til at man bygger på boligen, og bygger på mens den behandles i rettsvesenet, så er det intuitivt at det ikke høres greit ut, sier han.
Tomas Moe Skjølsvold (40) er professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU og forsker på grønn omstilling. Han tror Fosen-konflikten kan føre til at kraftbransjen og myndighetene fremover vil jobbe mer aktivt for å ta hensyn til gruppene som rammes av vindkraftutbygging.
Rettferdig energi
Professoren kommer med et hjertesukk:
– Hvis myndigheter og industri tar innover seg hvor viktig de sosiale aspektene er, i vindkraftutbygginger og andre energiutbygginger, vil man kunne møte fremtidige kontroverser på en bedre måte.
– Finnes det vindkraft som ikke går på bekostning av natur eller urfolks rettigheter?
– Godt spørsmål. Men naturinngrep er ikke svart-hvitt – slik det fremstår i dagens diskusjon. Det er ikke sånn at enten så har du ødelagt naturen fullstendig, eller så er det uberørt natur. I virkeligheten er det et langt mer nyansert bilde. Mye av naturen vi har, er i bruk, og det er i stor grad akseptert. Mye natur tåler vindkraftutbygging, sier professoren.
Han mener det trengs grundig forarbeid, både på naturmessige og sosiale forhold, og at utbyggere må jobbe hardt med å forstå hva slags interesser som finnes i området. Energirettferdighet er et viktig begrep i forskningen nå, forteller professoren. Utbygginger har en lei tendens til å ramme noen grupper hardere enn andre – som samene i Norge.
– Så må man ha en respektfull dialog, som ikke har som utgangspunkt at her er det uromomenter, men at her er det muligheter for reell sameksistens og å påvirke prosjektene.
Roan vindpark åpnet i 2019 med 71 vindturbiner og var den første som ble ferdigstilt i den kontroversielle Fosen-utbyggingen.
Naturinngrep er ikke svart-hvitt – slik det fremstår i dagens diskusjon
Må gi mye
En av konsekvensene kan være at utbyggere må gjøre kompromisser på størrelse, bygge anlegg som kanskje ikke er så lønnsomme, mener Skjølsvold.
– Bør vindturbinene på Fosen-halvøya rives?
– Det virker som det er så sterke krefter i sving, så store penger i spill, at det er vanskelig å se for seg. Men det jeg kan si, er at man må komme til en avslutning som gjør at alle parter ikke nødvendigvis er fornøyde, men at de som eier og drifter og har det industrielle og politiske ansvaret, må gi temmelig mye for at saken skal oppleves løst, sier Skjølsvold.
Han mener at det eneste positive som kan komme ut av Fosen-konflikten, er at kraftbransjen og myndighetene fremover kanskje vil jobbe mer aktivt for å ta hensyn til gruppene som rammes av vindkraftutbygging.
– At man hører på behovene, og at involveringsprosessene faktisk ender opp med å ha noen konsekvenser. Ikke bare høringer, men også reell innflytelse, sier Skjølsvold.
Han har rett og slett stor tro på å jobbe «superaktivt» med de sosiale dimensjonene.
– Vindkraft vil aldri være ukontroversielt, men det trenger ikke være samfunnsfiende nummer én.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.