Lara (Victor Polster) er 15 og vil bli prima ballerina. Hun er dessuten også i ferd med å skifte kjønn fra mann til kvinne.
Fakta: «Girl»
Belgia 2018, regi Lukas Dhont, spilletid 105 minutter, sensur 12 år, norsk premiere 2. november.
Med: Victor Polster, Arieh Worthalter, Oliver Bodart, Katelijne Damen og flere.
Belgiske Lukas Dhont regidebuterer med en film som feide med seg fortjente priser under festivalen i Cannes tidligere i år, og «Girl» ble raskt det store samtaleemnet i løpet av festivalsommeren. Riktignok er filmen også blitt møtt med kritikk fordi hovedrolleinnehaveren ikke er transkjønnet selv, og er blitt nektet vist på MIX-festivalen i Danmark på grunn av at de der mener «Girl» kan gi inntrykk av at transkjønnede er kroppsfikserte.
Kjønn handler nå engang om både biologi og kultur. Og den kulturen Lukas Dhont har valgt å plassere sin hovedrolle i er nødvendigvis kroppsfiksert. Victor Polster er danser selv, og er svært godt i stand til å vise oss dedikasjonen som trengs. Det finnes ingen grunn til ikke å bruke transkjønnede skuespillere, men det ligger i skuespillets natur å kunne forestille noe annet enn det man er, overfor seg selv og overfor publikum.
Lara er en lavmælt ung kvinne med sterk vilje og samtidig preget av den keitete usikkerheten som en hvilken som helst tenåring i puberteten. Hun bor sammen med lillebroren og alenefaren. Et sterkt og tillitsfullt forhold mellom faren og Lara er et av filmens rørende gjennomgangstemaer. Alle foreldre-barn-forhold testes en gang i mellom. Lara og faren kommer i fortvilet konflikt over hennes hastverk med å bli det hun ønsker seg mest: Kvinne og ballettdanser.
Hverdag
Filmens styrke er at den aldri ser ut som om den er fortalt for å belære oss om hvordan en transkjønnet har det. Det vi ser er Laras ønske om hverdag og normalitet, om at hindrene skal forsvinne slik de fleste av oss har hatt det nå og da: Om bare det hadde vært sånn eller slik, ville alt ha vært bra.
Det er en og annen brutal og sjokkerende scene, men det er ikke disse som bærer historien. Det er Laras sjenerte selvbevissthet som rører og beveger oss mest. Hun er både synlig og usynlig. Som danser er det andre som eier og former kroppen hennes, for seg selv har hun også et bilde av hvordan hun vil være – nå! – som ikke er opplagt for alle rundt henne.
«Girl» er nydelig fotografert, med svevende dansescener som likevel ikke skjuler anstrengelsene som ligger bak hver tilsynelatende så naturlige bevegelse. Svetten, gnagsårene og selvbevisstheten blir en del av forestillingen i en film som gjør dypt inntrykk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.