En karriere som Isabelle Hupperts er ganske sjelden. Den nå 64 år gamle skuespilleren har vært en stjerne siden 1970-tallet og bare de siste årene har vi sett henne i grensesprengende roller som for eksempel Paul Verhoevens «Elle», i nyanserte kammerdramaer som Mia Hansen-Løves «Dagen i morgen», i Joachim Triers «Louder Than Bombs» og i Oscar-vinneren «Amour», skjønt regissør Michael Haneke har tidligere brukt henne i langt mer krevende roller.
«Souvenir» er av det lettere, men litt bittersøte slaget; historien om den glemte Melodi Grand Prix-stjernen er nesten ubegripelig fransk, og kanskje er det derfor filmen slipper unna med en litt pussig, kitschaktig retroscenografi og et lydspor som kunne ha gjort Burt Bacharach misunnelig. Og det er dessuten ingen som vil finne på å sette spørsmålstegn ved at den godt voksne kvinnen hopper til sengs med en 22 år gammel gutt. Tvert imot, til og med guttens far er misunnelig.
Fakta: «Souvenir»
Frankrike 2016, regi Bavo Defurne
Spilletid 90 minutter, tillatt for alle, norsk premiere 14. juli.
Med Isabelle Huppert, Kévin Azaïs, Johan Leysen, Jan Hammenecker, Anne Brionne, Sophie Mousel og flere.
Manndomsprøve
Det finnes ikke noe av den lumre, feberaktige stemningen fra den nå 50 år gamle filmen «The Graduate» («Manndomsprøven») med Dustin Hoffman og Anne Bancroft i «Souvenir», men den underliggende tematikken er en slags manndomsprøve, en manndomstest. Og kanskje er det symptomatisk at når man forsøker å komme på filmer der yngre menn begjærer voksne kvinner, så er ikke utvalget større enn at en ganske annerledes historie dukker opp i hukommelsen.
Liliane (Huppert) jobber i en patéfabrikk der hun dekorerer den ene posteien etter den andre før hun drar hjem og drikker whisky. Men så blir hun gjenkjent av sin nye kollega Jean (Kévin Azaïs) som artisten Laura, Frankrikes yndling lenge før han ble født, en sangerinne som forsvant fra rampelyset etter å ha tapt Eurovision-finalen noen lusne poeng bak Abba. (I virkeligheten deltok ikke Frankrike det året, fordi president Georges Pompidou ble gravlagt samme dag.)
Manneblikket
Skjønt det var ikke annenplassen som gjorde at Liliane forsvant fra scenen. Blikket til kjæresten fra den gang da falt på en enda yngre utgave av henne, og det er nettopp dette manneblikket og ønsket om å definere som dukker opp i flere varianter i løpet av «Souvenir»: Jeans beundring og idé om å hjelpe henne tilbake til sangkarrieren, hans fars nostalgiske sukk over kvinnen han ikke var alene om å drømme om i ungdommen (og moren som blir nokså snurt når artisten Laura nevnes), og dessuten ekskjærestens tro på egen tiltrekningskraft da Liliane oppsøker ham etter 40 år. Hun har sagt ja til å opptre, men ikke til å gi seg hen for oppmerksomhetens skyld.
«Souvenir» er i utgangspunktet en ganske florlett affære som Isabelle Huppert løfter med en moden og modig tilnærming; det er en helt nedstrippet skuespillerprestasjon uten så mye som et hevet øyenbryn for mye. Og «Souvenir» er en film der den kvinnelige hovedpersonen faktisk er hovedpersonen på ordentlig. Det skjer ikke for ofte.(Vilkår)