Anmeldelse: «Bird Box» på Netflix

«Bird Box» presenterer oss for en trussel vi ikke kan se, som gjør ende på dem som gjør det. Ser den, altså. Premisset for spenningen er altså at hovedpersonene ikke under noen omstendighet må bruke øynene så lenge de befinner seg utendørs der dette «noe» herjer. Helt klart hva det er blir det aldri, men at ekstreme tiltak må til for å overleve, er klart helt fra første scene i «Bird Box», der Malorie (Sandra Bullock) sitter under et teppe sammen med to små barn og snakker desperat med store bokstaver om absoluttene de må forholde seg til for å komme fra det med livet.

Mystisk farsott

Vi hopper tilbake i tid, da nyhetene forteller om en mystisk farsott som har oppstått i Russland og spredt seg til Europa, der mennesker av uforklarlige grunner begår selvmord i hopetall. Fenomenet når USA mens gravide Malorie er hos legen sammen med søsteren Jessica (Sarah Paulson). Idet de kommer ut av sykehuset, hersker det fullstendig kaos.

Folk kjører av veien, setter seg inn i brennende biler, kaster seg ut av vinduer eller stikker seg selv med kniv.

Malorie unnslipper det umiddelbare helvetet ved å komme seg inn i et hus der det allerede befinner seg en broket forsamling sjokkerte og redde mennesker. Etter hvert blir det klart at det som driver folk til vanvidd, er noe de ser. Skal man bevege seg utendørs – og det vil man helst ikke – må man ha bind for øynene.

Solid ensemble

Det er vel knapt typisk for danske Susanne Bier å lage horrorfilm, men etter at hun vant Oscar for «I en bedre verden» i 2010, har hun som så mange europeiske filmskapere fått sjansen i USA, skjønt ikke nødvendigvis med det hun er best til. Imidlertid er hun god med skuespillere, og hun har fått med seg et solid ensemble. I huset der Malorie får god tid til å bearbeide sjokket mens verden faller i grus, er en for horrorfilmen klassisk sammensatt gruppe som består av den naive, den paniske, den kyniske, den tøffe, men selvfølgelig også drittsekken og kjekkasen. De spilles henholdsvis av John Malkovich og Trevante Rhodes, og med Bullock blir de en trio som behersker et innbitt, fortvilet kammerspill med islett av den humoren som er nødt til å være med i dystopisk underholdning.

For spesialeffekter er morsomt, og kampen på liv og død er engasjerende, men det som alltid hever en horrorfilm over gjennomsnittet er det menneskelige samspillet. Hvordan reagerer vi når tilværelsen slik vi kjenner den blir borte? Hvem gjør hva? Hvilke roller faller vi inn i? Når det går uker, måneder, år?

Og her har vi dessuten med bortfall av en viktig sans å gjøre. Til denne sjangeren å være er det imponerende gjennomførte scener som beskriver hvordan det ville måtte være å flykte i terrenget uten noen gang å kunne løfte blikket for å orientere seg. En liten vri på slutten er kanskje ikke så overraskende som den burde ha vært, men den fremstår eventyrlig på alle måter. Så om de klassiske julefilmene trenger en avløsning, er «Bird Box» ikke noe dårlig alternativ.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.