Anmeldelse: «The Big Sick», regi Michael Showalter

«The Big Sick» er en usedvanlig sjarmerende og innsmigrende variant av den klassiske, romantiske komedien og begynner med å slå an helt tradisjonelle strenger i det gryende, men forbudte forholdet mellom den aspirerende standupkomikeren Kumail (Kumail Nanjiani) og den sprudlende psykologistudenten Emily (Zoe Kazan).

Kumails foreldre vil han skal gifte seg med en pakistansk pike av god familie. «I wonder who that could be?» sier moren hans hver gang Kumail er hjemme til middag og det ringer på døren. En uhorvelig mengde amerikansk-pakistanske familier er stadig tilfeldigvis i nabolaget når Kumail besøker sine foreldre, men en endeløs rekke både vakre og sympatiske jenter får ikke blodet hans til å bruse.

For ham er det bare Emily som gjelder, men situasjonen blir etter hvert såpass anstrengt at de gjør det slutt og går fra hverandre i sinne. Kort tid etter blir Emily alvorlig syk og faller i koma. Kumail stiller opp, til hennes foreldres store forskrekkelse.

Sann historie

Det er Kumail Nanjianis og kjæresten Emilys egen historie fra virkeligheten som fortelles, og det er kanskje derfor den kjennes så umiddelbar og lite utspekulert. Manuset gjenforteller en traumatisk opplevelse med komisk innfallsvinkel, men ikke uten å ta med de vonde øyeblikkene: fortvilelsen over Emilys tilstand, Kumails foreldre som truer med å vende ham ryggen om han ikke gjør som de sier. Grunntonen er dødsens alvorlig, samtidig som situasjonskomikken utnyttes balansert og anstendig. «The Big Sick» pumper ut både hjerte og smerte i lett fordøyelige doser.

Det er ikke vitsene som fortelles fra scenen, der Kumail håper å få sitt gjennombrudd, som binder historien sammen, men de hverdagslige, sosialt klønete situasjonene. For hvordan oppfører man seg for eksempel når man befinner seg sammen med sin komatøse ekskjærestes foreldre (Holly Hunter og Ray Romano) hjemme i eksens leilighet? Hvordan responderer man når svigerfar blir i overkant fortrolig og forholdet egentlig ikke er definert?

Sterkt rollegalleri

Den romantiske dramakomedien er en ofte nokså selvtilfreds og litt avstumpet sjanger, som lener seg tungt på en nokså strømlinjeformet opplevelse av glede, sorg eller fortvilelse. «The Big Sick» tar med seg alle avskygningene i en handling som godt kunne ha vært fortalt som et rent drama eller som en mye lettere komedie. At hovedpersonen Kumail kjenner sannheten, så å si, har sikkert vært med på å forme formidlingen, men rollegalleriet for øvrig er sterkt. Til og med Ray Romanos (best kjent fra sitcomen «Alle elsker Raymond») litt veivende, nonchalante tilnærming finner sin plass.

Til å være komedie er dette en lang film, men den vokser seg til og blir en film man flytter inn i og godt kunne tenke seg å være med på etter at rulletekstene gjør entré. «The Big Sick» er høstens alvorligste, hyggeligste og morsomste komediedrama.(Vilkår)