Første gang vi får se forfatteren James Baldwin i den Oscar-nominerte dokumentaren «I Am Not Your Negro», er han gjest hos talkshowverten Dick Cavett i 1968. Cavett er åpenbart ubekvem med både temaet og samtalen og famler med ordene. Han sier «negro», han spør om ikke «negrene» burde være fornøyd med å ha kommet så langt som de har. Baldwin har klare, velformulerte og skarpe svar. Han har tenkt på dette. Alltid, omtrent fra han ble født i 1924, og da han senere reiste til Europa og levde der i mange år; det amerikanske samfunnet har skapt seg «negroes», men ikke tenkt på hvordan det skal være plass til dem. Cavett, på sin side, har ikke ofret problemstillingen mye tankevirksomhet. Han er ikke alene.
Stammen i «I Am Not Your Negro» er James Baldwins ikke fullførte prosjekt om borgerrettighetsbevegelsen og tre av hans myrdede venner: Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King jr.
Fakta: «I Am Not Your Negro»
Dokumentar, USA 2016, regi Raoul Peck
Spilletid 92 minutter, sensur 12 år, norsk premiere 16. juni
Med Samuel L. Jackson (forteller)
Konfrontasjon
Prosjektet hadde arbeidstittelen «Remember This House» og skulle være et vitnesbyrd over levd liv i turbulente tider; Baldwin døde i 1987, og manuset han etterlot seg, var på 30 sider. Den haitiske regissøren Raoul Peck gjenoppliver manuset og bruker først og fremst forfatterens egne ord lest av en behersket følelsesladet Samuel L. Jackson. «I Am Not Your Negro» er et portrett av én manns konfrontasjon med en nasjon som med det ene drapet etter det andre «devastated my universe», som han formulerer det.
Taler så det svir. «I Am Not Your Negro» er en kompleks fortelling om et kapittel i amerikansk historie som ennå ikke er avsluttet.
Dette er en sjeldent godt redigert dokumentar som beveger seg sømløst frem og tilbake i tid, fra stillbilder fra slavetidens lynsjinger og massakren ved Wounded Knee til opptak fra alle borgerrettighetsbevegelsens fraksjoner og til nyere hendelser: Politimennene i Los Angeles som banker opp Rodney King i 1991, og de påfølgende opptøyene, gir et visuelt ekko av Spike Lees film «Malcolm X» fra 1992 – deretter kommer nyhetsopptakene fra Black Lives Matter-bevegelsens utspring i Ferguson i Missouri etter drapet på 18 år gamle Michael Brown. Parallellen til 1950- og 1960-tallet er ikke til å unngå.
Regissøren bygger nennsomt og nyansert opp en argumentasjon det er vanskelig å vegre seg mot: Kort oppsummert eksisterer raseskillet fremdeles, under andre paragrafer i loven, og det rammer ikke bare den afrikanskamerikanske befolkningen, men hele demokratiet som institusjon.
Retorikk og vold
James Baldwin frikjenner ingen for historisk skyld, men han demonstrerer at den amerikanske venstresidens forbrytelse i det store og hele er retorisk, mens høyresidens våpen er vold eller trussel om vold. Arkivbilder av nynazister som veiver plakater gatelangs med påskriften «White Power» flettes inn med bilder av Bobby Kennedy som uttaler at det er fullt mulig at USA kan komme til å få en svart president i løpet av «the next 40 years».
For Baldwin er Kennedys håp ikke annet enn en stadfestelse av den uuttalte status og makt som hviler hos hvite menn, og dermed krever at den svarte mannen må være usedvanlig kvalifisert for å kunne lande et embete som frem til 2008 var forbeholdt hvite, ofte nokså middelmådige størrelser.
Slik Baldwin oppsummerer USAs historie, har nasjonen hele tiden vært forurenset av rasistiske tilbøyeligheter, i ulik grad, men med samme resultat. «I Am Not Your Negro» legger ikke fingrene imellom med hvor opprørt filmskaperne er over råten som finnes i demokratiets irrganger. Peck har laget et komplekst og hardtslående testament over USAs historie.(Vilkår)