Historien om unge Giuseppe de Matteo fra Sicilia er kjent i Italia. Han var 11 år da han ble kidnappet i 1993, i et forsøk på å få slutt på at faren hans tystet på mafiaen, og holdt fanget i 779 dager før han ble kvalt og løst opp i lut.
Regissørene Fabio Grassadonia og Antonio Piazza («Salvo», 2013) har brukt denne forferdelige hendelsen til å lage et forbløffende stykke filmkunst. «Sicilian Ghost Story» befinner seg ikke i true crime-sjangeren, men er en spøkelseshistorie som vever virkemidlene sammen i en renning der det befinner seg både mytologi, fantasy-elementer og hard realisme; de har diktet opp en kjæreste til Giuseppe (Gaetano Fernandez), den litt alvorlige, tenksomme Luna (Julia Jedikowska), som endelig har tort å nærme seg drømmeprinsen.
Fakta: «Sicilian Ghost Story»
Italia 2017, regi Fabio Grassadonia og Antonio Piazza
Spilletid 122 minutter, sensur 12 år, norsk premiere 3. november
Med Julia Jedikowska, Gaetano Fernandez, Sabine Timoteo, Vincenzo Amato, Corinne Musallari og flere
Frykt og taushet
Lunas mor (Sabine Timoteo) liker ikke at hun henger med Giuseppe. Men om grunnen er farens tidligere mafiatilhørighet eller om det er fordi han er begynt å samarbeide med myndighetene, blir aldri klart. Dette er en øvelse menneskene som bor i mafialand har kunnet i generasjoner. Luna går gatelangs med en venninne og deler ut flyveblader med påskriften «Giuseppe er borte. Hva gjør du?» og blir møtt med en mur av taushet. Fotografiet av en smilende gutt som svever over et hinder på en kastanjebrun hest, gikk verden rundt for snart 25 år siden. Allikevel kom han aldri tilbake, selv om mange må ha visst, eller visst hvem som visste.
Filmelsker? Les alle filmanmeldelser her
«Sicilian Ghost Story» er en mangslungen og sofistikert visualisering av traumene som herjer i en ung jentes sjel og sinn på grunn av mafiaens ugjerninger, men også på grunn av alle som snur seg vekk og ser en annen vei. En ung jentes lidenskap for gutten hun er forelsket i, og ulmende opprør mot urettferdigheten og foreldrenes tafatthet, er ikke forenlig med omertá – mafiaens taushetsplikt som siver inn i den delen av samfunnet som i utgangspunktet ikke har noe med den kriminelle organisasjonen å gjøre.
Skam
Regissørene lar virkeligheten flyte sammen med magisk realisme og symboler vi kjenner fra eventyr og mytologi, det er mange representanter fra dyrenes verden i «Sicilian Ghost Story» – en sommerfugl, en ørn, en ugle, en rasende hund. De sier ingenting, de heller, men de er vitner til den skammen som følger et samfunn som lar grusomhetene skje.
Noen ørsmå overtydeligheter skjemmer en ellers intens, nyansert og sørgelig vakker film, samt en litt hastig introduksjon av nye rollefigurer helt mot slutten, og det litt pussige ved å understreke at Lunas mor er sveitsisk. Og dermed nøytral?
Men det er småtterier i forhold til de ellers sømløse overgangene mellom drøm og virkelighet, mareritt og fantasier, fanget inn med fotograf Luca Bigazzis linse. Det er undervannsscener og fuktige grotter som bringer tankene hen til Guillermo del Toros «Pans labyrint», der politiske ugjerninger i det fascistiske Spania blir brukt som bakteppe for en fantasy-aktig fabel med en ung jente i sentrum.
Men selve kjernen i dramaet er at spøkelsene må vi leve med, og de med oss. Om ikke alt endrer seg.(Vilkår)