Anmeldelse: «Logan Lucky», regi Steven Soderbergh

På ulike tidspunkter i karrieren har regissør Steven Soderbergh vært både auteur («Sex, løgn og videotape»), han har vært den regissøren alle vil ha samtidig (Oscar-belønte «Traffic» og «Erin Brockovich»), han har vært opprører og eksperimentell med metafilmprosjekter som «Schizopolis» og «Full Frontal» og han har vært innesluttet einstøing som bare tok telefonen for å fortelle at han var ferdig med film. I et intervju med New York Times nylig fortalte han at han ofte sier ting han er nødt til å ta tilbake. For publikum betyr det at vi aldri helt vet hva vi kan vente oss.

For det brede publikumet er han nok mest kjent for «Ocean’s Eleven»-filmene, som opprinnelig var en oppfrisket versjon av originalen fra 1960; den gangen var det med Dean Martin, Frank Sinatra, Angie Dickinson og Sammy Davis jr. «The Rat Pack» så ut som om de var dyrket frem i et slags nattklubbdrivhus, mens Soderbergh plasserte moderne Hollywood-stjerner som George Clooney, Brad Pitt og Julia Roberts i rollene.

Bondetamper

Men selv om «Logan Lucky» har navn som Daniel Craig, Adam Driver, Hilary Swank og Katie Holmes på rulleteksten, er denne filmen bondetampversjonen av «Ocean’s Eleven». For riktig å understreke det, får ranet det dreier seg om, tilnavnet «Ocean’s 7-Eleven» – en mer folkelig versjon som utspiller seg i Vest-Virginia. Filmen er befolket med tyvaktige, men elskelige rollefigurer; i front er den nylig oppsagte bygningsarbeideren Jimmy (Channing Tatum), som rekrutterer sin enarmede bror Clyde (Adam Driver) og søsteren Mellie (Riley Keough) i tillegg til en ørlite ustabil fengselsfugl ved navn Joe Bang (Daniel Craig) for å utføre tidenes frekkeste ran av Charlotte Motor Speedway. Der går pengesedlene med rørpost ned i et hvelv, og det er frydefullt filmatisk.

Gode roller

For Soderbergh gjemmer ikke filmen i spektakulære effekter. Han tar det nesten alltid med ro og lar plottet utvikle seg, spore av og utvikle seg igjen i jevn og hensynsfull takt. Det er rollefigurene som står i sentrum, og Channing Tatum stråler i en rolle som er bedre enn den ser ut. «Logan Lucky» er i det hele tatt det lyseste og letteste Steven Soderbergh har laget på en god stund, der underholdningen ikke står i veien for den hengivenheten han viser hovedpersonene. Enkle folk, men kanskje ikke fullt så enkle som man først vil tro; arbeidstittelen var «Hillbilly Heist», men den endelige tittelen borer seg inn i en dypere åre i historien, om familien Logans tilsynelatende forbannelse, og det hårreisende i å skulle planlegge et ran når de tilhører en klan som det alltid går galt med.

Selvfølgelig går den vidløftige planen galt, og nye løsninger må settes ut i livet på løpende bånd. Handlingen har avstikkere med enorm underholdningsverdi, fra det hjertevarme til det absurde og det satiriske. En John Denver-låt kan helt uventet få tårene til å trille, mens «Game of Thrones»-fansen får seg en vennlig kilevink.

«Logan Lucky» er lett underholdning på sitt beste.(Vilkår)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.