– Dette har de ventet på i nabolaget, sa Salt.

Ved St. Hanshaugens travleste gatekryss har Smalhans åpnet i lokalene etter burgerstedet Maliks. Restauranten var stappfull av glade mennesker, kanskje med unntak av dem som sto med frakken på og ikke fikk bord. Bak Smalhans står flere etablerte kokker med bakgrunn fra Palace Grill, blant dem Tom Victor Gausdal. Fra klokken 11 serveres husmannskost i et lyst og hyggelig lokale med murstensvegger og et gedigent veggmaleri med motiv fra Ullevålsveien. Baren er lys, laget i resirkulert tre.

Kjente fjes fra tv forsvant inn på et chambre séparée bak baren. Salt og Pepper fikk sitt bord, men det gikk et kvarter før en servitør dukket opp igjen. På et nyåpnet, populært sted kan servitørene fort miste oversikten, men med et så kompetent lag med restauratører som her, forventer man mer. Selv da det ble tomme bord etter et par timer, satt Salt og Pepper med tomme glass fordi servitøren hadde glemt vinen de bestilte.

Men stemningen var på topp. Det samme var den kalde Grüner Veltlineren de fikk i glassene. Smalhans har egen vinetikett, men hvor innholdet kom fra, fikk Salt og Pepper ikke vite. De fikk saftig focaccia, visstnok fra bakeriet på Strand, hvor flere av kokkene også er involvert.

På kveldstid har gjestene to valg, servert som overraskelsesmenyer: Smalhans til 385 kroner med fem retter eller Krøsus til 585 kroner med ni retter. I begge tilfeller deler gjestene rettene. Salt og Pepper gikk for Krøsus og fikk først to deilige østers med syrlig vinaigrette og biter av sjalottløk. Samtidig fikk de lakseceviche med mild avocadokrem, koriander og vårløk. Det var godt og friskt.

Fire små, grillede grønne chili var fylt med hummer. Kullgrillen på kjøkkenet, som mange av rettene har vært i, hadde gjort de sinte chiliene nesten søte.

– Det er godt, men det er smått! Jeg er glad jeg ikke var altfor sulten da vi kom, sa Pepper.

Rettene var på størrelse med tapas på en spansk bar.

Lyssky
Smalhans har store vinduer ut mot krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate. Pepper ble blendet av frontlys hver gang en bil svingte opp Ullevålsveien.

– Går det litt treigt på kjøkkenet, eller? spurte servitøren.

Han var inne på noe der, og det var hyggelig at han spurte.

Blåskjellene kom rett fra kullgrillen. En enkel fremgangsmåte som virkelig hadde fått frem den beste smaken i de store, deilige skjellene.

Bakt lange hadde hvitt, fast og delikat fiskekjøtt. Grillet paprika og aubergine var enkelt og passende tilbehør, med en søtt og samtidig litt bitter brent smak.

– Dette smaker litt for mye våt ull for meg, sa Salt om den hjemmelagede villsaupølsen. Den søte ketchupen som fulgte med, var også hjemmelaget.

Andebryst og confitert andelår fra Holte Gård kom i en raus porsjon sammen med perlespelt, en slags norsk risotto. Skivede, syltede polkabeter og gulbeter ga fin syrlighet til kjøttet. Andebrystet smakte helt fantastisk, men låret var for salt, syntes Pepper.

Maten er ordentlig god og tilberedt med råvarer som virker førsteklasses. Men måltidet manglet rytme, med lang ventetid i begynnelsen. Noe skyldes nok dårlig kommunikasjon mellom servitører og kjøkken.

– Hvor langt er dere kommet nå? hørte de servitøren spørre gjestene på nabobordet.

Desserten var en smuldrepai med både epler, sjokolade og is, og kaffen var av beste sort, fra Oslo-brenneriet Supreme Roastworks.

1750 kroner ikke er noen ublu pris når seks glass vin er inkludert, men Salt og Pepper følte seg ikke akkurat traktert som krøsuser. Stressede servitører som unnviker gjestenes blikk, er irriterende, selv på et nytt sted.

Les også: Her setter de grytene rett på bordet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.