Fjernhealing – en helbredelse som skal virke over telefon

– Bare sitt og slapp helt av, ta imot den energien du får.

Spiritualist og healer André Kirsebom snakker til Marianne Skifjeld. Han i en grønn lenestol, «stedet i huset det er best energi», på Smestad i Oslo, hun i sengen på soverommet i Skien. Hun sliter med en stiv nakke og et verkende hode. Og en tilbakevendende forkjølelse. Kirsebom skal gjøre sitt for å helbrede Skifjeld. Hun skal fjernheales over telefon.

– Nå får jeg mye energi rundt øvre del av brystkassen, sier Kirsebom.

– Åh, det merker jeg også, svarer Skifjeld begeistret. Hun har lagt seg ned nå, kan hun fortelle.

De avslutter telefonsamtalen. Kirsebom lover å ringe tilbake om 15–20 minutter, etter at energien er blitt sendt. Han sitter bakoverlent med øynene lukket, for det blotte øye en mann innstilt på formiddagslur. Han er derimot i dyp konsentrasjon, med mål om å få kontakt med en av sine healingguider. Hendene korslagt, plassert i søkket som åpenbarer seg mellom mage og bryst, torsoens sentrum. Føttene korslagt, hvilende på tøystolens matchende puff. Han sitter stille, brystet går taktfast opp og ned, helt rolig.

Omdiskutert

Tre prosent av den norske befolkning prøvde healing i 2014, ifølge Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). I underkant av hver tredje voksne nordmann oppsøkte en form for alternativ behandler i nevnte periode, og den norske befolkning brukte i sum omtrent 2,9 milliarder kroner på alternativ behandling.

Healing handler om å lede energi til pasienten, for så å gjøre vedkommende frisk. Flere­ healere DN har snakket med, sier at de jobber med pasientens eget reparasjonssystem, immunforsvaret. Energien skal fjerne ubalansen i kroppen, en ubalanse healerne mener er sykdommens kjerne. Dermed skal kroppen kunne lege seg selv.

Healingvirksomhet vekker følelser. Elsket av noen, hatet av flere. Avfeid, avblåst, oversett. «Sjarlataneri».

«Humbug». «Utnytting av mennesker i desperate situasjoner».

Forbudte følelser

– Det ble sterkt mot slutten der, det merket jeg virkelig, sier Kirsebom, med et blikk som tyder på at dagslyset kom brått på. Klokken er 12.34, drøye 20 minutter har gått siden han og Skifjeld avsluttet telefonsamtalen. Han ringer opp.

– Jeg kjente det veldig sterkt mot slutten der. Og så avtok energien, så da var det like greit å avslutte. Hvordan føltes det?

Han snakker vennlig, trygt.

– Det føltes bra, det kjentes veldig ålreit ut. Jeg merket det veldig mange steder, egentlig. Det kriblet spesielt i korsryggen.

De samtaler om prosessen. Replikkvekslinger frem og tilbake om hva de følte, hvor de merket «at det stakk», «kriblet», eller «kjente en varm følelse». I den første samtalen introduserte Kirsebom en titrinnsskala, for skjematisk å kunne sammenligne smerten før og etter fjernhealingen.

– I stad sa du jo at nakkestivheten lå på en sekser. Hvordan kjennes det nå?

– Hm … Jeg føler at jeg er ledigere. Kanskje en treer?

– Ja, og hodepinen sa du var en femmer. Hvordan er den smerten nå?

– Jeg kjenner at den er bedre. En toer, vil jeg si.

– Og så kjentes det som noen nappet meg i hårfestet på slutten der.

– Får håpe du har litt hår igjen, da, svarer Kirsebom med et reservert smil.

Business

Et bestemt tall på antall praktiserende healere i Norge, finnes ikke. Leder for Det norske healerforbundet, Ingunn Brattlid, har likevel et anslag.

– Jeg tipper at det i dag finnes et sted mellom 700 og 800 healere i Norge, og da tar jeg kanskje litt for lite i.

Forbundet Brattlid siden 2012 har ledet, har 278 oppførte healere i sitt register. I tillegg finnes Norsk

Spiritualist Forening, som Kirsebom er en del av, som er omtrent like stort som Det norske healerforbundet. For å kunne registrere seg i alternativregister­et i Brønnøysund, må en være registrert i et forbund. Alternativregisteret har 3500 oppførte utøvere, fra thaimassører og akupunktører til homøopater og gestalt­terapeuter. Det finnes mange som ikke er registrerte, og NAFKAM skriver på sin nettside at «vi vet at det finnes over 6700 behandlere i Norge».

Taktskifte

Vinjar Fønnebø, direktør i NAFKAM på det 16. året, har registrert en forandring i måten nordmenn, især helsepersonell, tilnærmer seg alternativ behandling på.

– Alle legekolleger jeg har snakket med, faktisk uten unntak, forstår at folk kjenner seg bedre av alternativ behandling. Vi skulle ønske at vi som leger hadde tid og mulighet til å utløse noen av de mekanismer som vi tror alternative behandlere gjør. Omsorg, stabilitet, tid, og alle disse fine ordene man i dagens helsevesen ikke får tid til, ikke sant.

Det å bli tatt skikkelig vare på er hyppig nevnt blant både healere og klienter. Det å bli sett, hørt. En form for mellommenneskelig relasjon helsevesenet ikke har kapasitet til, en nærhet.

– Du blir møtt med lite forståelse innen skolemedisinen. Da er det et kvarter eller slik, og så hives du ut fordi de ikke har kapasitet. Vi har i hvert fall tid til å sette oss ned med klientene, sier Kirsebom.

Du kan si det sånn at jeg aldri ville ha anbefalt å ­oppsøke en healer for noen av mine pasienter

SVEIN AARSETH fastlege og leder for Rådet for legeetikk

Påtatt placebo

Det er fra morens smått herskapelige hjem på Oslos vestkant, i et gammelt tannlegelokale i kjelleren, at André Kirsebom driver foretaket Aspirit. Han leder også Norsk Spiritualist Forening og Norsk Spiritualistisk Trossamfunn. Healing gjennomfører han enten med pasient liggende på en divanlignende seng på kontoret, eller over telefon, gjerne fra den grønne lenestolen i stuen. Effekt er det uansett, hevder han.

For 300 kroner tilbyr han en time med fjernhealing. Frekvensen på antall timer per uke varierer. I det siste

har det ligget på ti timer i uken, «en del mindre enn normalt». Vanligvis har han dobbelt så mange. Det tilsvarer 6000 kroner i uken. I tillegg kommer healing­timer på kontoret, som koster 600 kroner per time.

På sin egen nettside skriver Kirsebom at «healing kan hjelpe på alle typer smerter. (…) Mine erfaringer er at healing har en effekt på over 90 prosent av de som kommer til meg».

I Lov om alternativ behandling av sykdom stilles det krav til at markedsføringen av den alternative behandlingen kun er «en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art».

– Er det å hevde at over 90 prosent av tilfellene gir effekt, og at du kan hjelpe på alle typer smerter, en nøktern beskrivelse?

– Jeg har lov til å referere til erfaringer i markedsføringen min. Jeg sier ikke nødvendigvis hvor stor effekt det er snakk om, det går jeg ikke i dybden på.

– «Alle typer smerter». Det favner jo ganske bredt?

– Ja, men det stemmer.

Kirsebom lukker øynene når han svarer,­ utstråler en blanding av oppgitthet og selvsikkerhet.

– Hvordan kan du vite at smertene som har gått over er et resultat av healing?

– Sånn som du så på fjernhealing i stad, brukte jeg en skala. Det skjer jo underveis, sånn at du aktivt ser smerten avta.

– Kritikere nevner ofte placebo som forklaring. Hva tenker du om det?

– Hva med dyr som blir bedre? Eller små barn? De kan jo ikke kjenne placebo.

– Hva med dine pasienter?

– Okay, la oss si at litt av det er placebo, men når det er så store endringer kan ikke alt tilskrives placebo. Og om litt skulle være placebo, og det får deg til å bli bra, så er jo det helt greit, sier han.

For forbrukerombud Gry Nergård er markedsføringen et dilemma. Loven skal være til det beste for forbrukeren, samtidig vanskeliggjør det en healers mulighet til å markedsføre seg selv.

– Alternativ behandling er lov, så på en eller annen måte må de jo få lov til, på en nøktern måte, å si det. De må jo kunne si hva de holder på med. Samtidig går det en grense, akkurat slik loven fastslår.

Legekonsultasjon

Svein Aarseth, fastlege og leder for Rådet for legeetikk, er én av healingens motstandsmenn. Han – og en mer eller mindre samstemt legestand – viser til mangelen på anerkjent dokumentert effekt.

– Jeg er av type ganske nøktern. Det skjer ting som vi på ingen måte kan si at vi skjønner, og det må vi være åpne for. Men jeg er fastlege, og du kan si det sånn at jeg aldri ville ha anbefalt å oppsøke en healer for noen av mine pasienter.

– Hvorfor ikke?

– Det er dårlig dokumentert, for å si det sånn. Jeg holder meg til det som er god dokumentert medisin.

På spørsmål om tidsklemma kommer i veien for hans pasienters velvære, forteller han at han blir sittende med store mengder arbeidsoppgaver, og erkjenner at endel pasienter nok kunne trengt mer tid. Samtidig er han kjapp med å legge til at han «får gjort ganske mye på kort tid».

– All respekt til folk som bruker tid og krefter på å behandle andre, det er utvilsomt en god egenskap å ta seg tid, men de kan ikke uten videre forvente at vi skal ta dem seriøst som behandlere.

Aarseth mener at det å bli tatt seriøst ikke kommer av seg selv, det tilfaller ikke «hvem som helst sånn uten videre».

– Det er vel nettopp der problemet ligger. «Vi driver et evidence-based, akademisk fag, så vi må bli tatt på alvor.» Jeg synes det er rart at de i det hele tatt kommer på den tanken.

Han bemerker det han mener er et paradoks, nemlig at de fleste alternative behandlere driver flere former for behandling. «Som om ikke en av formene var god nok, hvis de er så gode.»

Vi vet at det fungerer. Man kan ikke bruke vanlige ­forskningsmetoder for å beskrive dette

ANDRÉ KIRSEBOM healer

Dårlig dokumentasjon

– Det man kan se av vår forskning, som vi gjennom­fører annethvert år, er at det frem til 2012 var en jevn økning i nordmenns bruk. Tallene fra 2014 viser derimot en nedgang, forteller NAFKAM-direktør Fønnebø.

– Hva skyldes nedgangen?

– Vi har grunn til å tro at dette kan skyldes en økt oppmerksomhet rettet mot alternativ behandling. Og vi er ikke ubeskjedne når vi sier at vår informasjon også har litt innvirkning.

Gjennom sin nettportal Nifab.no, har NAFKAM en rekke tips og anmodninger til brukere­ av alternativ behandling.

André Kirsebom mener mistroen til healing skyldes menneskets iboende frykt for det ukjente. Han sammenligner det med et barns redsel for fisk. Etterhvert som det vokser opp, lærer det seg at frykten var irrasjonell. Det finnes de som har gått imot egen tro og prøvd alternativ behandling. Noen får en åpenbaring, andre føler seg lurt.

– Utnytter du desperate mennesker?

– Nei. Vi lurer ingen. Healing har en beviselig effekt, ergo lurer vi ikke mennesker. Jeg synes den kritikken går like mye tilbake på dem selv, de lurer jo mennesker til å godta sykdom der det er muligheter for å få hjelp, sier han.

Den beviselige effekten Kirsebom nevner en rekke ganger i løpet av intervjuet, er enkeltstudier gjennomført i utlandet som ikke anerkjennes i Norge. Han nevner en undersøkelse fra Texas i 1979, der briten Matthew Manning «healet på kreftceller, og fikk en signifikant effekt direkte på cellenivå». Studien er vanskelig å finne god informasjon om på internett.

På Nifab.no skriver NAFKAM at «ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at healing virker».

– Vi har ikke kommet dit ennå forskningsmessig, men vi vet at det fungerer. Man kan ikke bruke vanlige

forskningsmetoder for å beskrive dette. Så langt må man bevise det basert på egne erfaringer, sier Kirsebom.

Healet en skeptiker?

Det er stille i den teppebelagte vestkantstuen. Et skimmer av dagslys trenger gjennom et mangefarget glassvindu. Noen irrgrønne granhekker står som søyler foran den hvite fasaden. T-banen passerer jevnlig, dens veldige tempo høres bare som et svakt virvar i det fjerne. Kirsebom har ikke noe ønske om å prakke alternativ behandling på alle og enhver.

– Meningen er at de fleste skal gå til helse­tjenesten. Men der hvor folk ikke ønsker å bruke det, eller der skolemedisinen kommer til kort, er vi et alternativ. Enten ved siden, eller som en erstatning.

– Kunne du healet en skeptiker?

– Hvis en skeptiker hadde kommet til meg, ville jeg sagt at han bør gå et annet sted. Man må ikke tro på healing, men man må ha et ønske om å bli bra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.