«Det gikk et gisp gjennom salen.»

Heidi Nordby Lunde har nettopp sagt «gisp» med spiss g og lagt ut, på inn- og utpust, om dramaet som utspilte seg i gode, gamle Høyres Hus mandag kveld denne uken. I kamp med den comeback-klare superveteranen Astrid Nøklebye Heiberg om den tilsynelatende «sikre» syvendeplassen på Oslo Høyres stortingsliste, gikk til slutt hun som engang var mest kjent som den toneangivende bloggeren VamPus, av med seieren. Noen få strakser etterpå rykket hun ut på Twitter: «Takk, kjære alle sammen! Nå er jeg så skjelven at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Perlekjede og foldeskjørt neste!»

- Det var da svært så ironisk formulert?

– Huff, ja. Jeg må lære meg å tenke før jeg snakker.

– Eller før du tvitrer.

– Ja.

En slags voksen
Heidi Nordby Lunde er kanskje ikke en vanlig Høyre-dame og er heller ingen vanlig politiker. Hun er kjent, eventuelt beryktet, som en nokså aktiv partisipant i Oslos uteliv, og når vi ber hennes mange venninner og bekjente om å beskrive henne, dukker, i tillegg til ord som «snill», «morsom», og «skofetisjist», det noe mer belastende «drikkfeldig» påfallende ofte opp. For å si det slik: Det skorter ikke på historier.

– Nei, det er lenge siden, gitt. At jeg skulle være drikkfeldig, er ikke noe jeg kan huske, ha ha. Jeg ble 40 i forrige uke, og selv om 40-årene er de nye 30-årene, har jeg ikke lenger behov for å være den jeg var. Jeg begynner å bli voksen. Vel, voksen på min måte, da.

– Ses du stadig på som «hun bloggeren»?

- Du vet, jeg var så heldig å bli kåret til «årets blogger» i 2005, forøvrig den eneste gangen den prisen ble delt ut. Så det henger jo ved meg. Jeg blir nesten alltid introdusert som «bloggeren» og mister med det ti år på alderen, he he. Men mange blir overrasket når jeg legger frem cv-en min. Jeg har gjort mye her i livet, også utenfor bloggsfæren.

– Er det vanskelig å skille rollene?

– Det kan være det. Jeg har jo liksom tre hatter på meg hele tiden, både som VamPus, Høyre-politiker og i full jobb. Det er ikke alltid like lett å skille dem. Jeg må nok bli enda mer bevisst på det fremover. Jeg er litt friskere i uttalelsene når jeg er den frittstående bloggeren enn det jeg er som forhåpentligvis seriøs politiker.

Telefonen hennes ringer. Det er byrådsleder og partifelle Stian Berger Røsland som vil gratulere med plassen på stortingslisten. Klokken er kvart på tre på ettermiddagen, og Lunde svarer med et jovialt og grovrøstet «god morgen!». Hun fortsetter: «Ja, jeg ble i grunnen overrasket, jeg også, det er mange jeg skylder en øl etter dette!»

- Ha ha, det var byrådslederen. Hva var det vi snakket om igjen?

– Om å bli tatt seriøst.

– Vel, da jeg ble med i Høyre, var det et visst striglepress.

– Ja, ha?

– Da jeg meldte meg inn i Den konservative studenterforening i 1999, spøkte noen med at varselbjellene ringte på Høyres Hus, og at det fulgte foldeskjørt, perlekjede og Kaci-spenne med medlemskapet. Høyre er jo ikke slik, men noen av fordommene mot partiet henger fortsatt igjen. Jeg håper jeg kan bidra til å fjerne noen av dem, og siden jeg faktisk ble nominert, betyr vel det at vi har rom for mange og god takhøyde.

– Astrid Nøklebye Heiberg har aldri vært kjent for slike skjørt?

– Nei, og jeg stilte aldri mot Astrid, men for syvendeplassen. Jeg har stor respekt for Astrid. Hun trenger ikke å bruke høye hæler for å ruve. Men jeg tenkte at det var et slags enten eller for meg nå, jeg har jo fylt 40! Skal man drive politikk, får det være på alvor. Jeg har vært en såkalt «sterk stemme» i offentligheten i noen år og vært privilegert nok til å kunne sette dagsorden og påvirke samfunnsdebatten. Nå skal det bli mer. Å skape debatt kan være viktig, men jeg vil noe mer.

– Men syvendeplassen er vel ikke helt sikker, Høyre har kun fire inne fra Oslo nå?

– På den siste målingen var vi inne med åtte, men vi kan selvsagt ikke ta noe for gitt. Høyre gjør det jo strålende for tiden, men det betyr jo også at vi får et sterkere søkelys på oss, med ettersjekking av alle påstander. Det blir fryktelig spennende.

Hasj og porno
Heidi Nordby Lunde vokste opp på barske Veitvet i Groruddalen og har en lang historie som uromaker. Som 17-åring gikk hun inn i Fremskrittspartiets Ungdom, den gangen organisasjonen var så liberalistisk at gamleguttene i faderpartiet satte ytrefileten i halsen og fikk problemer med å feste hentesveisen hver gang en ung-Frp-er tok ordet.

– Jeg ble faktisk liberalist på en fest.

– Selvsagt.

– FpU-erne diskuterte alt fra privatisering av månen, legalisering av narkotika og å fjerne barnetrygd. Det var litt opprør i det. Vi var på en måte utstøtt fra det gode selskap, noe som skapte et helt utrolig samhold. Det var en vanvittig morsom tid.

– Men det gikk ikke lenge før Carl I. Hagen tuppet dere ut?

– Jeg og alle andre hadde et respektfullt forhold til Carl før bruddet på landsmøtet på Bolkesjø i 1994, men vi skjønte nok ikke helt at mens vi var rendyrkede liberalister, var resten av Frp en sammenrasket bunt av alt annet, slik store partier jo er. Men jeg lærte mye om politikk, blant annet at man ikke skal baksnakke partifeller i baren på landsmøtefesten for at de bruker hvite sokker til svart dress. I stedet for å møte uenighet med respekt, oppførte vi oss som arrogante drittunger.

I tiden etter bruddet med Carl I. Hagen, tiltok Lundes liberalistiske tirader, og hun yppet til kamp for pornografi som leder for den ikke altfor omfangsrike kampenheten «Kvinner for porno».

– Den kampen vant vi, gitt. Kvinnegruppen Ottar har alltid vært min favorittmotstander.

Norske politikere er jevnt over forferdelig kjedelige. De snakker og oppfører seg likt. Jeg synes det er kult når noen trer ut av rammen og viser ekte følelser. Liv Signe Navarsete – go girl!

Hun var også en av initiativtagerne til hasjliberaliseringsorganisasjonen Normal og tok debatten gjennom å røyke hasj på tv hos Anders Magnus i TV 2. Både den unge Lunde og programleder Magnus ble meldt til politiet.

– Jeg fikk bot, mens saken mot TV 2 ble henlagt.

– Er du fortsatt for fri hasj?

– Eh, når man er 21 år, tenker man jo at det er viktig at noen faktisk tør si det de mener. Begge disse debattene er stigmatiserende og kontroversielle. Jeg tenkte at hvis ikke jeg tar dem, gjør ingen det. Jeg skulle jo ikke bli politiker. Jeg står for det jeg sa og gjorde den gangen, selv om jeg er glad for at mange i Oslo Høyre ikke er så gode til å bruke Google, ha ha!

– Men fri hasj?

– Nei, ikke bare legalisering av nok et rusmiddel. Legaliseringsdebatten er mye større enn det. Daglig blir sivile torturert og drept av narkokartellene i Colombia. Jeg er fortsatt for legalisering, både for å slå bena under en av verdens mest voldelige kriminelle organisasjoner, men også fordi jeg mener man ikke skal forby noe som ikke skader andre enn en selv.

– Og så var du leder for det politiske blaffet kalt Fridemokratene?

– Fridemokratene var nok først og fremst en sorgprosess for mange eks-FpU-ere, og vi klarte aldri å bestemme oss for hva vi ville være. Det er litt synd at det ikke utviklet seg til et parti. Norge hadde trengt et liberalistisk fem prosent-parti som et korrektiv til de etablerte partiene. Heldigvis lever liberalismen i både Høyre, Venstre og Frp fortsatt.

– Og i tenketanken Civita?

– Civita har svært viktig for høyresiden, ikke minst for å knytte oss sterkere sammen på tvers av partigrensene. Kristin Clemet ¿ jeg bare elsker den damen! Hun er ekstremt klartenkt, raus, presis og faktabasert i alt hun gjør. Hun fyller jo rollen som et korrektiv, helt alene. Respekt.

Go girl!
I likhet med Clemet snakker Lunde uten avsnitt. Litt mer utflytende i tankerekkene enn den stringente Civita-lederen, kanskje, men i motsetning til den gjengse oppfatningen av bloggere som noen lettvinte og overfladiske brushoder, er Heidi Nordby Lunde nitid på research.

– Nå for tiden er blogging kanskje mest forbundet med disse rosabloggerne, men i motsetning til dem, ha ha, er jeg, om jeg skal være ærlig, jævlig god på research. Etter år med blogging vet jeg at jeg må belegge det jeg mener godt, med fakta og lenke til kilder, ellers får jeg tyn i kommentarfeltet. En vane som kommer godt med når jeg deltar i andre debatter, som i «Dagsnytt Atten».

– Hva slags politiker er du?

– Faktaorientert. Ha ha. Men ikke bare det. Det må også være lov å ha det litt gøy. Norske politikere er jevnt over forferdelig kjedelige. De snakker og oppfører seg likt. Jeg synes det er kult når noen trer ut av rammen og viser ekte følelser. Liv Signe Navarsete – go girl! Politikere fortjener å være mennesker, de også.

– De?

– Ok, vi, da.

– Er det kjedelige folk i Høyre også?

– Det er sikkert jevnt fordelt. Men i et parti som verdsetter og vektlegger individualisme, må det jo være ekstra lov til ikke å være helt A4. Det norske samfunnet er altfor A4. Kidsa som vokser opp i dag, blir presset inn i én mal. Som en kompis pleier å si: Hvorfor er ikke byskiltet i Ålesund forlengst tagget til «Snålesund»? Det er for lite opprør i Norge.

– Hva legger du i frihet?

– Frihet er at man gis rom til å kunne gjøre hva man vil så lenge man ikke plager andre. Det gjelder også retten til å gjøre dumme ting, men da må man ta konsekvensene av det. Vi lever i et samfunn med valgfrihet, men uten konsekvenser. Staten tar vare på oss uansett.

– Velferdsstaten?

– Den er jo ikke bærekraftig! Alle vet det, også Arbeiderpartiet,.

- Vel, Sigbjørn Johnsen sa nylig at vi må arbeide mer i fremtiden om vi skal beholde velferdsordningene?

– Ja, han kan si det. Med cowboyhatt, hyggelig dialekt og koselig stemme. Hadde Jan Tore Sanner sagt det samme, ville han blitt kastrert.

– Du er for fri innvandring, men det er vel ikke spesielt billig for den norske velferdsstaten?

– Vet du hva, jeg synes det er helt utrolig at vi har en innvandringsdebatt i Norge, nesten 40 år etter at et samlet storting vedtok innvandringsstoppen. Det er villet politikk i Norge at vi ikke skal ta imot kompetent arbeidskraft. På Utlendingsdirektoratets hjemmesider heter det «vennligst meld deg til Politiet». I Canada sier myndighetene «Welcome to Canada!». Her sier vi liksom at det er greit å søke lykken, bare du ikke er neger. Jeg blir så lei av folk som sier at vi må «tørre å ta debatten». Vi diskuterer jo nesten ikke annet enn innvandring her i Norge.

– Men velferdsstaten blir vel ikke mer bærekraftig hvis vi åpner grensene?

– Altså, vi bruker 300 milliarder i året på folk som ikke jobber. Problemet handler ikke om innvandring. Det er velferdsstaten i seg selv som er problemet. Går en innvandrer på trygd, er hun jo egentlig velintegrert og skjønner hvordan systemet fungerer. Denne kulturdebatten som Christian Tybring-Gjedde dro i gang, er helt utrolig uinteressant. Herregud. Samfunnet utvikler seg hele tiden. Det vi liker, suges opp i kulturen, og det som ikke fungerer, forsvinner. Debatten minner om det man ble ferdig med i England på 70- og 80-tallet. Annerledeshet er realitet i det norske samfunnet i dag.

Kvinner og kos
Sammen med en umake gjeng kvinnfolk inntok Heidi Nordby Lunde for noen år siden den kvinnekanalen Fem som fast paneldeltager for talkshowet «Studio 5». Det er vel å ta i å hevde at det ble en stor suksess, men med taletrengte damer som Mina Hadjian, Karita Bekkemellem og Eli Hagen med på laget, var overskriftene sikret.

– Det er utvilsomt noe av det morsomste jeg har vært med på. Det var en fest! Problemet var vel at det viste seg at vi var tilforlatelig like i meningene. Det ble ikke så veldig mye diskusjon.

– Pludder?

– Nei, vi hadde mange spennende temaer, men vi ble litt bundet av manus. Vi har ikke sett hverandre samlet mer enn én gang siden vi sluttet, men skal forsøke å sees når til våren. Sett en kartong vin på bordet, og det eksploderer.

– Det gjør det vel, ja.

– Det er en vanvittig gøyal gjeng!

– Du har vært aktiv blogger i snart ti år, er du fortsatt like fascinert av nettet?

– Jeg elsker internett! Nettet har forandret samfunnet totalt, og det er glimrende. Gamle bransjer og forretningsmodeller forsvinner og gir plass til nye. Innovasjon betyr også destruksjon. Boklov? Beklager, ass. De gamle mediene kommer til å overleve, vi rir fortsatt på hester selv om vi har biler. Men vi må fremelske det nye, og nettet er i nå en helt naturlig bestanddel i livet for de aller fleste av oss.

– Du begynte som anonym, men valgte å gå ut i åpent lende i forbindelse med karikaturstriden i 2005?

– Jeg oppfordret alle til å legge ut tegningene, og tenkte at det var feigt om jeg da skulle være anonym selv. Det var godtvondt å gå ut i den offentligheten. Plutselig kunne moren min lese det som hadde vært en personlig blogg, med alt fra politikk til one-night stands.

– Det har ikke manglet på jævlige kommentarer?

– Jeg har fått trusler og grov sjikane som både blogger og da jeg var debatt- og borgerredaktør i ABC Nyheter. Men på sitt beste kan det som foregår «under streken» være et nødvendig korrektiv til det som journalistene og kommentatorene «over streken» skriver. Men kommentarfeltene må røktes.

Heidi Nordby Lunde har snakket ferdig. Hun skal til Nittedal for å holde foredrag om eldreomsorg.

– Slik er det altså blitt.

– Ja, og jeg elsker det!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.