Gynekolog Lina Herstad:

Inn på kontoret til Lina Herstad sentralt i Oslo kommer det mange kvinner som ønsker seg barn, men som sliter med å bli gravide. Etter 20 år i faget kan gynekologen konstatere at kvinnene som kommer blir stadig eldre og mer kravstore.

– Dette er høyt utdannede kvinner, med gode karrierer og stor følelse av kontroll over livet. Men de blir forskrekket når jeg forteller dem om alderseffekten på det å bli gravid, sier Herstad.

– De kjefter på deg?

– Nei, men de kan bli litt ampre. Kanskje fordi de får høre noe de ikke liker og helst ikke vil høre. Ofte svarer de «men jeg har jo menstruasjon!». Det de ofte ikke vet er at allerede ti år før du mister den, så har du vanskeligheter med å bli gravid.

Norske kvinner har aldri ventet lengre med å få barn. Og ikke siden midten på 80-tallet har norske kvinner fått færre barn enn nå.

Det bekymrer regjeringspartiet Høyre. Norske kvinner må få flere barn, mener Tina Bru, som leder arbeidet med å utvikle partiets likestillingspolitikk. Hun har i flere kanaler advart mot en barnløs fremtid med statsbudsjetter i underskudd. Samtidig løfter norske medier fram eksempler på nybakte mødre nær 50.

– Det er uheldig hvis de enkelthistoriene skygger for hva forskningen forteller, sier gynekolog Herstad.

Hun har nettopp forsvart en doktorgrad som konkluderte med at bruk av blant annet keisersnitt ved fødsel øker kraftig med kvinnens alder. I løpet av arbeidet fant hun en rekke myter knyttet til graviditet.

Myte 1. Kvinner kan bli gravide til langt opp i 40-årene

– Stopp en hal, sier Herstad bak runde briller.

Gjennomsnittlig overgangsalder for norske kvinner er ved 51 år. Det vil si at mange vil ha problemer med å få barn når de er 41.

–  Det kan ta lengre tid å bli gravid, og risikoen for spontanabort øker. Det gjør også risikoen for kromosomavvik, forklarer Herstad.

For noen kvinner kommer overgangsalderen allerede ved 45 år.

– Da kan du få problemer med å bli gravid og å få barn når du er 35, sier Herstad.

En kvinne kan ikke vite når overgangsalderen kommer, og det fins ikke gode metoder for å finne det ut. Derfor er det vanskelig å vite når det vil være for sent – før det altså er for sent.

Myte 2. Prøverør fikser alt

– Mange ser ut til å tenke at prøverør nærmest er en behandling for eldre kvinner som ikke blir gravide naturlig. At det vil virke på alle.

– Det gjør det ikke?

– Nei, fordi du bruker kvinnens egne egg. Du tar dem ut, befrukter ett egg og setter det tilbake i kvinnens livmor – men hvis eggene allerede er av dårlig kvalitet så vil ikke prøverør nødvendigvis hjelpe. Antall mislykkede prøverørsforsøk stiger med kvinnens alder.

Derfor er det også en aldersgrense for å få offentlig støtte til prøverørsbefruktning. Er du over 38 år, så må du få en vurdering, og flere får avslag.

– Kan jeg ikke bare dra til utlandet og få eggdonasjon?

– Jo, det kan du. Men det er noen etiske sider ved det. Det er jo forbudt i Norge, og noen av argumentene i Bioteknologirådet har vært at det kan knyttes til surrogati. Det er en annen kvinnes egg, og dermed en annen kvinnes gener.

Yngre kultur

Hvorfor blir kvinner overrasket over dette, selv med høy utdannelse og lett tilgjengelig informasjon på internett? Det er et spørsmål Lina Herstad har stilt seg selv mange ganger.

Hun tror det kan ha noe med en endret forståelse av alder å gjøre.

– I dag reiser 60-åringer på interrail. En 40-åring er også på en måte mye yngre enn hun var før. Vi lever i en foryngelseskultur, sier Herstad.

Vi har også ulike aldre, forklarer hun. Én alder er kronologisk, det vil si hvor mange år du har levd. En er sosial, altså hvilke roller du fyller. En er psykologisk, som handler om hvor gammel du føler deg. Og så har du en biologisk alder.

– Den biologiske alderen kræsjer kanskje litt med de andre aldrene vi har i dagens samfunn.

– Har dere som leger et ansvar for å opplyse kvinner tidligere?

– Det er klart.

– Er norske leger for redde for å tråkke pasienter på tærne?

– Jeg tror man er for redd for å invadere pasientens privatliv, ja.

– Hvorfor det?

– Fra å ha vært mer autoritære legeskikkelser, er dagens leger veldig vare på pasientens selvbestemmelse og at pasienten skal få invitere. Kanskje må vi bli flinkere til å bringe temaet på banen, om enn forsiktig.

Selv gjør hun det, når hun møter yngre kvinner som kommer til henne av andre årsaker og som runder 30 år. «Kan jeg spørre, har dere tenkt på det med barn?», spør hun da.

– «Hvorfor spør du om det?», svarer noen. Andre er mer åpne for å snakke om det. Der er vi alle forskjellige, og det er greit.

Myte 3. Menn kan få barn helt til de dør

– Det er ikke forsket like mye på menn, men av de studiene som er gjort ser vi at menn får litt større problemer med å få barn når de nærmer seg 45-50 år. Det er også en viss sammenheng mellom økende farsalder og en del psykiske sykdommer hos barna, som schizofreni, autisme og bipolaritet, sier Herstad.

Det er en grunn til at aldersgrensen for sæddonasjon er satt til 45 år i Norge, og 40 år i land som Storbritannia og USA.

Hennes råd til både kvinner og menn er derfor like lett som det er vanskelig: Planlegg tidligere.

– Hvis du vil beholde friheten din til å velge om du vil ha barn eller ikke, så bør du tenke på det når du runder 30 år. Spesielt hvis du vil ha flere barn enn ett.

– For å unngå komplikasjoner?

– For å kunne få barn.

Les også:
Vin: Vi har smakt oss gjennom 263 pappviner i den store pappvintesten.

Restauranter: Rømmegrøt og brennesle er fortsatt spydspissen av norsk gastronomi.

Tegneserie: Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.