– Du har noe på jakken.
Advokat Martin Klotz bøyer seg frem og piller assisterende statsadvokat John Zach på skulderen.
– Det var ikke meg! sier advokatkollega Daniel J. Cramer og ler når Zach snur seg brått.
Det er tirsdag i forrige uke. Et knippe advokater er samlet i rettssal 17C i New Yorks sørlige rettsdistrikt. Om tonen tilsynelatende er god, er alvoret desto større. Det dreier seg om den største innsidesaken i USAs historie – myndighetene har tiltalt hedgefondet SAC Capital og den myteomspunne gründeren Steven A. Cohen.
«Når sofistikerte forretningsfolk begynner å oppføre seg som vanlige kriminelle, har vi ikke noe annet valg enn å behandle dem tilsvarende», har statsadvokat Preet Bharara sagt.
– Aktor har ingen sympati for grådige finansfolk som beriker seg på innsidehandel, sier jusprofessor John C. Coffee jr. ved Columbia-universitetet til DN.
Opprullingen har pågått i syv år. Over 70 Wall Street-medarbeidere har gått i garnet. Nå peiler finansmyndighetene ekkoloddet inn mot den største ruggen av dem alle.
Kunstneren
En gammel venn av Steven A. Cohen har et bilde av ham der han poserer med den amerikanske golflegenden Jack Nicklaus.
«Wow, kjenner du Jack Nicklaus?», sier besøkende utenfor finansverden når de ser fotografiet.
«Wow, kjenner du Stevie Cohen?», er reaksjonen fra Wall Street-folk når de ser bildet av mannen som i over et tiår har vært en legende i det amerikanske finansmiljøet.
Den ambisiøse statsadvokaten Preet Bharara har brukt avlytting, provokasjon og avtaler på kammerset i oppgjøret på Wall Street.
I et sjelden intervju med Vanity Fair fra 2010, fortalte Cohen at han har en egen intuisjon for tall og sannsynlighetsberegning. Han kan studere retningen en aksje tar og spå hvor det bærer videre.
Han fikk smaken for gambling i slutten av tenårene. Natt etter natt spilte Cohen poker med kameratene, og de fleste morgenene kom han hjem med mange hundre dollar i lommene. Det var adrenalinet, konkurransen og risikoavveiningen som drev ham.
Da Cohen tidlig på 1990-tallet startet hedgefondet SAC Capital – oppkalt etter initialene hans – hadde han 25 millioner dollar i startkapital.
Etterhvert ble han USAs 35. rikeste, ifølge Forbes.
Hedgefondet forvaltet 15 milliarder dollar. SAC Capital tok den høyeste kurtasjen i bransjen, men leverte også de beste resultatene. Hvordan var det mulig? Jo, hevdet finanskollega Gary Goldring, Steven A. Cohen var simpelthen en kunstner.
Munch og Hirst
Asfaltjungelen på Wall Street er byttet ut med grønne alleer. Den eneste kontaktinformasjonen som finnes på SAC Capitals nettside, er en adresse. Utenfor hovedkvarteret står SUV-ene og sportsbilene tett.
Hva skjer hvis puppetmasteren ikke vil at du skal ha et moralsk kompass? Tidligere SAC-medarbeider
Delstaten Connecticut nordøst for New York er hovedstaden for såkalte hedgefond, som bruker avanserte metoder for å tjene penger uansett hvilken retning børsene beveger seg.
Ingen har behersket dette spillet bedre enn Steven A. Cohen.
«Den mektigste megleren på Wall Street du aldri har hørt om», kalte Businessweek ham i 2000. Det var på denne tiden Cohen skaffet seg legendestatus i finansmiljøet. Først fikk SAC Capital 70 prosent årlig avkastning på dotcom-bølgen før årtusenskiftet. Så veddet hedgefondet på at it-selskapene skulle gå dukken – og tjente like mye.
Pengene ble sluset nedover i et sinnrikt nettverk av datterselskaper og videre til skatteparadiser på Cayman Islands og Anguilla, ifølge den ferske tiltalen mot SAC Capital.
Tross suksessen, holdt Cohen en lav profil utad. Han forble en outsider blant New York-fiffen, og ble ikke engang invitert på World Economic Forum i Davos.
I stedet feiret Cohen på sin egen måte, for eksempel ved å investere i kunstverk som Edvard Munchs «Madonna» og Damien Hirsts tigerhai.
Flyfoto av Steven A. Cohens hjem i Greenwich i Connecticut. Da Vanity Fair fikk innvilget et sjeldent besøk I 2010, var oppkjørselen preget av et dusin biler, tulipaner og en av Jeff Koons ballonghunder.
SAC-kompasset
Å jobbe for Steven A. Cohen var en prøvelse, har tidligere ansatte fortalt amerikanske medier.
Folk som ikke leverte, forsvant raskt ut. Sjefen styrte butikken fra sin 15 meter brede arbeidspult med åtte identiske arbeidsstasjoner, som overvåket ulike deler av finansmarkedene.
De ansatte kunne følge ham via egne «Steve Cam», og siden sjefen var vár for lyd, måtte telefonene lyse – ikke ringe.
Temperaturen i arbeidslokalene lå rundt beskjedne 20 grader for at de ansatte skulle være på hugget.
Gjennom 2000-tallet leverte SAC Capital en årlig snittavkastning på 25 prosent.
De rundt 100 porteføljeforvalterne styrte hvert sitt lille team på to-tre analytikere, og var selve grunnmuren i selskapet.
Rekrutteringen av én forvalter kunne ta over et år, og hver av dem hadde sitt spesifikke ansvarsområde, som teknologi, helse, finans, konsum og energi.
Forvalterne ble oppfordret til å skaffe mest mulig unik informasjon om bedriftene innen sin sektor. De måtte foreslå de beste ideene sine til eieren gjennom faste telefonkonferanser søndag ettermiddag. Da gjaldt det å ha kontakter «tett på ledelsen», som innsalget gjerne kunne lyde, ifølge tiltalepapirene.
– Du vil ikke høre om en idé du tjener fem prosent i året på. Jeg tror ingen ville gjøre skam på seg selv ved å levere en idé som det, har Cohen sagt.
Han har innrømmet at det å jobbe i SAC Capital handlet om å skaffe seg en «edge», et forsprang. Cohen skuffet inn milliarder til seg selv, og satt klar med gigantkontoen kalt «The Big Book», villig til å vedde stort i aksjemarkedet. Gode tips kunne resultere i bonuser på mange millioner til den SAC-ansatte som skaffet informasjonen.
– Hva skjer hvis puppetmasteren ikke vil at du skal ha et moralsk kompass? sa en tidligere SAC-medarbeider til Vanity Fair tidligere i år.
Vedkommende besvarte selv det retoriske spørsmålet om hva folk gjør når de kan sope inn bonuser i mangemillionersklassen:
– You do stuff. You fucking do stuff.
I sommer ble det kjent at Cohen hadde kjøpt dette feriehuset i East Hampton utenfor New York for 60 millioner dollar.
Siktet innstilles
– Ulovlig innsidehandel kan gjøre ubotelig skade, sier førsteamanuensis Kjell Jørgensen ved institutt for finansiell økonomi på BI.
Han forklarer at finansmarkedet er basert på at informasjonen er åpen og tilgjengelig for alle.
– Hvis aktørene mistenker at noen handler på innsideinformasjon, svekker det tilliten. Når det ikke er fungerende regler mot innsidehandel, forsvinner investorene, det blir dyrere å handle med aksjer og bedriftene blir mer forsiktige med å dele informasjon med styret, sier Jørgensen.
I 2006 kåret Wall Street Journal Steven A. Cohen til «hedgefondkongen» av Wall Street. Samme år begynte den mest spektakulære innsidejakten i USA noensinne, kalt Operation Perfect Hedge.
I begynnelsen speidet FBI og verdipapirtilsynet (SEC) hovedsakelig etter småvilt. De oppsøkte finansfolk i hjemmene deres, truet dem med flere år i fengsel og vippet dem deretter over på deres side. Flere av dem ble utstyrt med opptaksutstyr, og fôret etterhvert myndighetene med eposter, chattemeldinger og opptak av samtaler. Snart hadde finansmyndighetene navnene på flere titall de mistenkte drev med ulovligheter.
I oktober 2009 ble det første virkelige rovdyret felt , gründeren av hedgefondet Galleon Group, Raj Rajaratnam . Han ble siden dømt til 11 års fengsel for ulovlig innsidehandel .
Nå begynte spekulasjonene for alvor å bre seg. Wall Street Journal skrev om SAC Capital og Steven A. Cohens «handelshemmeligheter». Og hva visste egentlig FBI og SEC? Det gikk rykter om at myndighetene hadde begynt å skru inn siktet mot hannløven i skyggen.
Business as usual
– Jeg føler meg som en Don Quijote som slåss mot vindmøller, sa Steven A. Cohen til Vanity Fair i juli 2010.
Magasinet presenterte mangemilliardæren som en upretensiøs kar med slapt håndtrykk og tørr, Jerry Seinfeld-humor.
Cohen benektet alle anklagene om innsidehandel som «støtende», men parallelt med at kolleger i andre hedgefond havnet i spjeldet, innførte SAC Capital nye kontrollmekanismer.
Internrevisjonen ble rustet opp. Selskapet fikk sin egen pressetalsmann. Det ble innført nye rutiner – der direktemeldinger og eposter ble slettet etter en viss tid.
– Wall Street lager disse mytene om folk. De kaller meg fortsatt «Stevie», og jeg er 54 år gammel. Det driver kona til vanvidd, sa Cohen.
På toppen av innsidebeskyldningene samt en stadig vondere rygg, hadde han på dette tidspunktet fått et søksmål fra sin første kone i fleisen. Hun mente Cohen hadde lurt henne for penger da de skilte seg for mange år siden.
– Det har vært seks røffe måneder. Et sirkus, a fucking circus, sa Cohen.
Han svarte på trøbbelet med å dele ut enda mer veldedighet gjennom sin egen Robin Hood Foundation. Et barnesykehus fikk 50 millioner dollar. 30 millioner gikk til et universitet for vanskeligstilt ungdom. Selv fant Cohen rekreasjon ved å spille golf på sin tohullsbane, eller ved å nyte kunstverkene av van Gogh, de Kooning, Warhol eller Koons. Favoritten var Francis Bacons «Screaming Pope», fortalte Cohen.
– Vel, ting begynner endelig å roe seg, sa mangemilliardæren til Vanity Fair.
Det var tre år siden. For én gangs skyld var Steven A. Cohen ikke fremsynt.
Tidligere SAC Capital-forvalter Mathew Martoma er tiltalt for et ulovlig innsidehandel i størrelsesorden 276 millioner dollar. Amerikanske medier spekulerer på at myndighetene forsøker å få ham til å vitne mot sin tidligere sjef Steven A. Cohen.
«Min mann»
Stormløpet mot Wall Street-jukserne fortsatte med uforminsket styrke.
Det nye var at myndighetene intensiverte jakten på elektroniske spor rettet mot SAC Capital og eieren Steven A. Cohen – spor som skulle bevise at hedgefondets «edge» i realiteten dreide seg om ulovlig innsideinformasjon. Dette kommer frem av offentliggjorte saksdokumenter.
Det dreier seg om velorganiserte og ytterst profesjonelle nettverk som maksimerer gevinsten samtidig som de minimerer risikoen for å bli oppdaget Hans Christian Koss, Økokrim
Tidligere SAC-ansatte hadde startet over 30 andre fond, og Steven A. Cohen handlet gjerne med de fleste av dem.
Én etter én vippet myndighetene SAC-kilder over på sin side. Myndighetene skaffet skriftlig dokumentasjon der SAC-kontakter beskrev informasjon «fra» eller «i» – ikke «om» – forskjellige bedrifter, viser tiltalen.
Mange refererte til «min mann» i selskapene – eksempelvis leger som ga hedgefondet testresultater fra farmasibedrifter.
SAC-analytikere klaget på at én sentral medarbeider skrøt av å ha en «black edge» – stammespråk for innsideinformasjon.
I ett tilfelle ble hedgefondet anbefalt å selge aksjer i dataselskapet Dell før en kvartalspresentasjon. Begrunnelsen var at kontaktpersonen på innsiden «hadde vært veldig god de siste to kvartalene».
Friere tøyler
– De store innsidesakene i USA er interessante av mange grunner, sier leder av verdipapirteamet i Økokrim, Hans Christian Koss.
– Det dreier seg om velorganiserte og ytterst profesjonelle nettverk som maksimerer gevinsten samtidig som de minimerer risikoen for å bli oppdaget. Siden dette er rasjonelle kriminelle, må vi anta at lignende tilfeller også finnes i det norske markedet.
Koss sier et viktig trekk ved Wall Street-opprullingen, er at amerikanske finansmyndigheter har kunnet overvåke kommunikasjon, utstyre informanter med avlyttingsutstyr og forhandle frem tilståelser mot betydelig strafferabatt. I Norge må myndighetene i større grad basere innsidesaker på indisierekker.
– Dette kan være noe av forkl#229en på at kampviljen hos dem som er mistenkte i saker her til lands gjerne er større, mens tilståelsesviljen er lavere, sier Koss.
Liberté
Tidligere SAC-forvalter Mathew Martoma besvimte da han i november ifjor ble pågrepet av FBIs spesialagenter.
Noen måneder senere ble en annen av Steven A. Cohens nøkkelmedarbeidere, Michael S. Steinberg, arrestert. Slaget mellom amerikanske myndigheter og SAC Capital var nå i gang.
Hedgefondet avviste all form for innsidehandel, men godtok likevel i mars i år tidenes innsidehandelsbot til det amerikanske verdipapirtilsynet på 616 millioner dollar .
En uke etter gigantboten, kom nyheten om at Steven A. Cohen hadde kjøpt Picasso-maleriet «La Rêve» for 155 millioner dollar samt et feriehus med sjøutsikt i New York til 60 millioner dollar.
I amerikansk presse ble Cohens ekstravagante shoppingrunde sammenlignet med den franske borgerkrigen. Den gang kontret angivelig Marie Antoinette bøndenes rop om brød med uttalelsen «La dem spise kake».
Michael S. Steinberg er ifølge amerikanske medier en nær venn og tidligere medarbeider av Steven A. Cohen. I mars ble også han pågrepet for å ha drevet ulovlig innsidehandel.
Oppgjøret
En «dødsstraff for et selskap». Det var konklusjonen Businessweek trakk i juli i år. Da rettet amerikanske myndigheter for første gang skytset mot Steven A. Cohen personlig, ved å gå til sivilrettslig sak mot SACs hovedeier. Han er nå beskyldt for å ha ignorert «høyst mistenkelige» indikasjoner på innsidehandel, og dermed forsømt kontrollen med eget selskap.
Hedgefondet SAC Capital er på sin side strafferettslig tiltalt, anklaget for å ha «dyrket frem en kultur» som drev «systematisk innsidehandel».
– Skal vi tro tiltalen, var misbruk av innsideinformasjon selve forretningsideen i SAC Capital, kommenterer Columbia-professor John C. Coffee jr., som er rangert som en av USAs 100 viktigste advokater av National Law Journal.
– SAC-saken ligner mafiavirksomhet, i den forstand at toppene sørger for å ha ryggen fri og sikre sine undersåtter så lenge de følger spillereglene. Det virker som om selskapet har vært drevet som en slags husmannskontrakt. For å klare seg, må alt husmennene gjør være til husbondens beste, sier NHH-stipendiat Ingebjørg Vamråk Dobrolovskis.
I tiltalen ramser statsadvokat Preet Bharara opp en rekke konkrete saker der han mener hedgefondet har handlet på innsideinformasjon.
Dette gjelder særlig innen sektorer som teknologi og helse, der nyheter kan føre til aksjekursene stiger eller stuper drastisk på få timer – og mulighetene for å gjøre store penger på kort tid er desto større.
Det store spørsmålet, uansett utfall, er om selskapet vil overleve John C. Coffee jr
SAC Capital har skaffet seg «hundrevis av millioner dollar i illegal profitt», ifølge tiltalen. Den peker også på at internrevisjonen i selskapet i virkeligheten ble overkjørt i jakten på en «edge».
SAC hadde kort sagt vært en «magnet for markedsjuksere» , sa statsadvokat Bharara under en pressekonferanse i juli.
SAC Capital har aldri «oppmuntret, promotert eller tolerert innsidehandel», svarte en talsmann for selskapet da tiltalen ble kjent. Hovedperson Cohen har forholdt seg taus.
– Ingen kommentar, svarer SAC Capitals talsmann Jonathan Gasthalter når DN sender ham en epost med spørsmål om innsidebeskyldningene.
– Du svarer på vegne av SAC og Cohen?
– Korrekt, og som talsmann har jeg ingen kommentar.
– Takk for deres forespørsel, men vi kan dessverre ikke hjelpe dere, lyder svaret fra statsadvokat Preet Bhararas talsperson.
Smigret statsadvokat
– Jøss, det gikk kjapt, sier en tilhører i rettssal 17C i New York.
Det er tirsdag i forrige uke. SAC Capitals advokater har akkurat krevd mer tid for å jobbe seg gjennom tiltalen.
– Hvordan passer fredag 20. desember klokken 12? spør dommer Laura Taylor Swain, og svarer selv:
– Da sier vi det, sier hun og klubber.
Hittil er 70 personer dømt eller tiltalt for innsidehandel i opprullingen på Wall Street.
I SAC-komplekset er ti tidligere ansatte tiltalt for innsidehandel eller tatt for medvirkning. Fem av dem har innrømmet skyld. Én særlig viktig sak gjelder tidligere SAC-forvalter Mathew Martoma. For fem år siden skaffet han, ifølge tiltalen, SAC Capital 276 millioner dollar ved å handle på innsideinformasjon om en alzheimer-medisin.
Martoma fikk samme år en bonus på 9,3 millioner dollar. Også saken mot ham ble nylig utsatt – til januar.
– Martoma-saken vil bli helt avgjørende. Hvis det faller en dom mot Martoma, er løpet kjørt, sier Columbia-professor John C. Coffee jr.
Steven A. Cohen med sin andre kone, puertoricanske Alexandra, som han møtte gjennom en datingtjeneste i 1991 og har fire barn med.
Cohens lengsler
På Wall Street florerer spekulasjonene. De siste ukene har medier som Wall Street Journal og Bloomberg meldt at SAC Capital og myndighetene er i dialog om et forlik, der hedgefondet betaler en bot på rundt én milliard dollar.
En annen teori er at myndighetene egentlig bygger en straffesak mot Steven A. Cohen, og derfor jobber i kulissene med å få nøkkelfolk til å vitne mot mangemilliardæren.
Mandag meldte Reuters at SAC Capital hittil i år har hatt en avkastning på 13 prosent, men Cohens gigantformue blør like fullt.
Advokatteamet alene koster SAC Capital 10.000 dollar i timen, ifølge Businessweek.
– Det store spørsmålet, uansett utfall, er om selskapet vil overleve, sier John C. Coffee jr., som mener den sivile saken mot Cohen virker solid, ettersom han «bare» er tiltalt for å ha sviktet kontrollrutinene.
NHH-stipendiat Ingebjørg Vamråk Dobrolovskis tror det er to grunner til at myndighetene ikke har brukt de såkalte mafiaparagrafene for å knekke Steven A. Cohen.
– Det ene er at oppmerksomheten rundt saken mot SAC Capital skremmer vekk samarbeidspartnere og dermed bidrar til å kvele aktiviteten – hvilket kanskje er myndighetenes primære mål, sier Dobrolovskis, som blant annet har undersøkt svindel i pyramideselskaper.
– Jeg tror den andre grunnen er at Cohen vet at myndighetene har mafiaparagrafene som et ris bak speilet. Jeg ser ikke bort fra at myndighetene frykter bevissituasjonen og heller satser på at de kan bli enige om en formidabel bot for brudd på sivilrettslige regler. Cohen vil trolig være tilbøyelig til å gå med på det meste, hvis han slipper å bli forfulgt strafferettslig, sier Dobrolovskis.
57-årige Cohen har holdt seg sedvanlig taus de siste månedene, men ga et hint om fremtidsdrømmene sine i dybdeintervjuet med Vanity Fair for tre år siden:
– Jeg har vært på toppen av fjellet, og det er ikke mye der, sa han da.
– Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke drev med aksjer? Det er et interessant spørsmål.
Én ting var Cohen sikker på, han ville ikke vært bundet til arbeidspulten og søndagsmøtene. Cohen ville frigjort seg mer, hengt mer med de seks barna, og ikke minst hatt friheten til å «watch a fucking movie».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.