Du krangler med storebror om de samme, gamle tingene og hjelper ikke til med oppvasken. Julen får frem barnet i oss, og verst er det for unge voksne. Det kan forfatter Agnes Ravatn (32) bekrefte.
– Summen av alle de minste bagatellene en kan tenke seg, kan få meg til å måtte forlate oppholdsrommet for å gå og gråte: over at ingen sender meg god jul-sms, over at noen skrur av den stemningsfulle julemusikken jeg setter på, over at jeg nok en gang ikke greide å la være å glede meg til presangene, over at jeg aldri kan få mandelen og over at jeg ikke greide å være voksen i år heller og måtte ødelegge julen for alle.
Gråt på vaskerommet. Agnes Ravatn.
Knuste forventninger
Vi går rundt juletreet, synger sanger, ser gløden i øynene til de søte små. Vi blir fornærmet over julepresangene vi ikke fikk og sammenligner julemiddagen hos svigers med den hos mor og far.
– Noen av oss går fra å være rasjonelle, oppegående voksne til trassige treåringer i julefeiringen, sier coach og kommunikasjonsrådgiver Annika Richardsen.
Hvert år blir hun kontaktet av folk som gruer seg til familiejul. Enkelte ringer allerede i oktober.
– Dem vi oftest trigges av, er foreldrene våre. Julen er en tid for oppsummering, og mange opplever at forventningene de hadde til seg selv, ikke er blitt innfridd, sier hun.
– Mange opplever også at foreldrene er skuffet over hvor man er i livet.
Vertinnepremiere
Agnes Ravatn er sympatisk nok klar over hvor barnslig hun blir når julen setter inn. I år skal hun for første gang være vertinne for julefeiringen og stelle istand for mann, barn og sine egne foreldre. Det betyr pinnekjøtt, selvhentet tre i skogen og tynnslitte nerver, forteller hun.
– Dette er min første jul som mor, og jeg har et slags håp om at den statusen som ved et biologisk trylleslag skal gjøre meg moden og selvutslettende, men jeg har innerst inne ingen tro på at det skal skje.
– Hvor gammel tror du at du blir i julen, sånn omtrent?
– Et sted mellom seks og 12 år, for denne epoken er visstnok kjennetegnet av følelser som skam, skyld og underlegenhet.
Stakk av på julaften. Daniel Kvammen.
Jul på riksvei 7
– Jeg har faktisk brukt en hel julekveld på å kjøre rundt i min gamle Mazda. Jeg gikk i protest under desserten, etter en uenighet mellom meg og søsteren min, kjørte bil rundt i Hallingdal i tre–fire timer, følte meg særdeles misforstått og så snek jeg meg inn igjen sent på kvelden. Da sto alle gavene mine på rommet sammen med kaker og det hele. Skjønte da at jeg hadde driti meg ut – skikkelig! Heldigvis er jeg blitt mer oppvakt med årene.
Artist Daniel Kvammen (27) skal feire jul med familien hjemme på Geilo etter et år han beskriver som helt sinnssvakt. Nylig slapp han singelen «23. desember»: «Inne pyntar dei juletre/Mens dei startar verdskrig tre/Jævlig koseleg med familieliv/Er nervevrak etter systera mi sitt psykopati.»
Kvammen mener han sitter fast i 15–17-årsalderen.
– Gammel rivalisering har en ufeilbarlig og merkverdig tendens til dukke opp igjen gang på gang under feiringen. Jeg mistenker at det er en underliggende og infantil kamp om foreldrenes gunst som titter frem, sier han.
– Personlig har jeg en litt flau tendens til å stille meg over situasjonen om det oppstår noe skurring og prøve å være unge Gandhi oppi det hele. Stille, men belærende overfor resten av forsamlingen, type: «Hva med at vi dropper dette her nå? Dere må jo skjønne at man ikke kan drive på slik ...» Tror ikke alltid det faller i god jord.
Hatet å hjelpe til. Alexandra Gjerpen.
Frisonen
– Jeg feirer på akkurat samme måte som da jeg var syv, sier Alexandra Gjerpen (30).
Skuespilleren som fikk sitt endelige gjennombrudd i NRK-serien «Unge lovende» i høst, har bodd i New York de siste seks årene.
I flere år kom hun bare hjem for å feire jul. Gjerpen er yngst av fire søsken, og rollen som minstejenta trives hun godt i.
– De små nevøene mine skal jobbe ganske hardt for å ta fra meg barnerollen i vår familie. Den skal jeg forsvare med nebb og klør, sier hun.
Gjerpen irriterer seg over dem som alltid dusjer for lenge og bruker opp varmtvannet.
– Vi har mange utrolig smålige krangler, noe jeg tror henger sammen med at vi feirer jul i det samme huset som vi alle er vokst opp i. Jeg har truffet søsknene mine mange ganger i Oslo og andre steder, og da er vi mye mer siviliserte. Når vi er hjemme, er vi på en måte tilbake til frisonen. Da er alt lov.
Etter at hun flyttet hjemmefra, tok det litt tid før hun sluttet å reagere med trass da moren ba henne hjelpe til på kjøkkenet under julefeiringen.
– Søsteren min og jeg har alltid vært lakeier hjemme, så jeg er forsåvidt vant til å hjelpe til, men da jeg kom hjem til jul, tok jeg meg selv i gå rundt og tenke «ååh» hver gang noen ba meg om å gjøre noe.
Familiebytte
En som vil være anonym av hensyn til julefreden, forteller at han i år har vurdert å bytte familie med kameratene sine.
– Vi kommer godt overens med hverandres familier. Det er bare når vi kommer hjem til våre egne, det blir konflikter og bråk. Min familie oppfører seg jo fint når kameratene er på besøk. Jeg er der så kort tid jeg kan, før jeg drar tilbake til meg selv, sier han.
Coach Annika Richardsen anbefaler at man lar stridstemaene ligge når man kommer hjem til jul.
– Det er nesten umulig å forandre de gamle foreldrene sine. Man trenger ikke repetere mønstrene man har med seg fra familien, men når man ser hverandre så sjelden, er det veldig vanskelig å endre dem. Noen får gode vennskapsforhold med søsknene sine med årene, mens andre henger fast i de samme kranglene. Den beste muligheten du har til endring, er hos deg selv. Fokuser på det du er takknemlig for, sier hun.
Richardsen mener det er lov å sette grenser og si: «Dette er ikke ok, dette synes jeg ikke vi skal snakke om.»
– I julen blir alle følelser forstørret, på godt og vondt. Finn gjerne noen å snakke med, men ikke gå til dem som senere kommer til å bruke det mot deg, sier hun.
– For det kan jo fort også skje.
Humørløs humorist
Agnes Ravatn ber folk slutte å føle skam over de gangene de bare må forlate familien sin i stuen og gå inn på vaskerommet for å gråte. I juleheftet «Juleroser» skriver hun om hvordan det er å misunne fastlegen, som er på hytta i Gudbrandsdalen med sin perfekte storfamilie, om lengselen etter å få seg kjæreste så en kan forlate den triste familien sin og feire jul et sted der folk faktisk liker å gå rundt juletreet. Men så skriver hun også om sjokket det er å feire jul hos svigers og ønske seg langt bort fra klamme hender og tvangssosialisering.
Ravatn vet godt hva familien hennes irriterer seg mest over med henne.
– At jeg lager så dårlig stemning. Jeg blir psykisk ustabil, og de andre føler de må gå på tå hev rundt meg. Et tilbakevendende tema er at jeg ikke tåler kritikk og at jeg ikke forstår tull. Jeg, den store humoristen? Dessverre er det helt sant.
– Hender det noen gang at du har lyst til å droppe hele julefeiringen?
– Å nei, jeg gleder meg like mye til jul hver gang!
Les også:
Restauranter: Minst like god som moderskipet. Løp og spis!
Vin: Alkoholfri drikke til julematen.
Ukens «Lunch»: Billigbuffens tid er forbi!
Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.