Folk som bytter navn

– Bestefar sa på et tidspunkt at jeg ikke kom til å klare meg i livet, at jeg kom til å havne­ på gata. Til slutt fikk jeg et behov for å markere avstand fra deler av familien.

I 2014 gjennomførte Christine Tybring-Torsk derfor et av de mest effektive tiltakene­ for å markere avstand: Hun skiftet etternavn. Gjedde­ måtte vike til fordel for Torsk. Det humoristiske påfunnet ble tatt godt imot av både mor og far – samt av onkel og Frp-er Christian.

I 2013 ble det mulig å søke om navnebytte via internett, så det var ikke mye til prosess som måtte til. Tybring-Torsk hadde liten tro på å få tommel opp fra Skatteetaten, men det tok bare to dager før søknaden ble godkjent.

– Det var fire tastetrykk, og så het jeg plutselig Tybring-Torsk, flirer 23-åringen.

51.000 ifjor

Navnet skjemmer kanskje ingen, men det finnes nok av dem som går det gamle ordtaket imot. Folkeregisteret registrerte nemlig 50.900 navnebytter i Norge i løpet av 2015. Det er nesten 1500 flere tilfeller enn året før. Siden 2006 har det årlige omfanget av navnebyttere økt med nesten 13.000.

Den nye navneloven som kom i 2003, gjorde­ det betydelig lettere å bytte navn. Espen Keiko­burger Scheide var tidlig ute med å utnytte den nye muligheten, det samme var velkjente ­Frode Kolaautomat Skarbøvik. Men som de opp­finnsomme navnebytternes gallionsfigur, står Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha.

Det finnes også dem som har en mening bak sitt nye navn.

– Det var like før jeg fylte 50 år, da det var på det heteste med navneskifter. Det sto så mye om at det skulle være så lett. Så jeg prøvde meg, rett og slett.

I år er det 11 år siden Jan Wilhelm ­Flytitter Ovind innlemmet hobbyen i navnet. Det var viktig for ham at navnet ikke kom ut av ingenting, men at det faktisk sa noe om ham som person.

Helt siden han var liten gutt har han hatt en dragning mot fly. En tidlig drøm om å gå flyverskolen ble aldri realisert, men å se fly ta av og lande har alltid tiltalt ham.

Selv om navnepåfunnet bare var noe han gjorde for gøy, synes han Flytitter har en lyrisk klang over seg, og det er ikke noe han angrer på. Foruten å stå i alt av offisielle papirer­ – han fikk det sågar skrevet på kyrillisk da han fikk russisk visum for noen år tilbake – bruker han det ikke til vanlig.

Veddemål

«For mange herrens år siden», mot slutten av en fuktig kveld ute, etter å ha lest om «en fyr som la til Kolaautomat i ­navnet sitt», fikk kameratene Trond og ­Christer det for seg å inngå et veddemål. Et veddemål hvis taper måtte innlemme «Øl» i navnet.

De to spilte fortsatt fotball på ­denne tiden, og ­veddemålets taper var den som ­hadde ­scoret ­færrest mål ved sesongslutt. ­Petter ­spilte i angrep, Trond var midtstopper.

– Det var vel ikke akkurat et kjemperett­ferdig utgangspunkt. Det gikk som det måtte gå, humrer Trond Juel-Øl Larsen.

– Det er litt kleint når jeg er på pass­kontoret eller i banken, men innad i gjengen er det bare artig. Og familien ble faktisk ikke så ­sjokkert da jeg fortalte det.

Mest formalia

Forklaringen på økningen i navnebytter er mangefasettert, mener Ivar Utne, førsteamanuensis og navneforsker ved Universitetet i Bergen.

– Den klare majoriteten innbefatter mennesker som gifter seg, eller innvandrere som har feil i det første registrerte navnet. I tillegg er det en voksende trend å ta til seg et eldre, gjerne borgerlig, slektsnavn som for eksempel Dreyer eller Meyer, sier Utne.

Han er kjapp med å dysse ned et inntrykk av at tusener av mennesker benytter seg av angreretten når det gjelder navnet de er tildelt. Utne trekker frem at en rekke arabiske navn kan skrives på flere måter, både hva gjelder stavelse og rekkefølgen på navnene.

Navneforsker Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå har lite statistikk som sier noe mer om tendensene ved navneendring, men trekker frem en trend der især unge jenter pynter på navnet sitt ved å inkludere et ekstra fornavn.

– Ta et utvalg jenter på 25 år. Dersom man ser nærmere på fornavnene deres i dag sammenlignet med fornavnene på den samme gruppen da de var 15 år, ser man en tydelig økning i doble fornavn.

I 2010 var det eksempelvis 327 jenter født på 1980-tallet som hadde Karoline som sitt andre fornavn, mens den samme gruppen hadde økt til 347 i 2015.

Ved navneendring ved giftermål, er tendensen fortsatt at kvinnens etternavn må vike. En annen tendens er et synkende omfang av -sen-etternavn. Bruken av navn som Pettersen, Johansen og Hansen synker med omkring 10.000 årlig.

Praktisk

Det var i 1996 at kinesiske Yong Quing Zhu, etter å ha bodd åtte år i Norge, ble John Helge Dahl. Hans daværende kjæreste syntes navnet var vanskelig – både for seg selv og parets venner, men også for Zhu som norsk borger.

– Navn er av liten betydning for meg, så det var like greit. Jeg prøvde derfor å kombinere norsk og kinesisk. John tilsvarer kinesiske Yong, og betyr dessuten «for evig». Helge betyr «glad», sier Dahl.

– Jeg ville ha et typisk norsk etternavn. På denne tiden bodde jeg i Molde, der vi hadde en vakker utsikt med dype daler. Da ble det sånn.

Navnebyttet gjorde det også lettere for Dahl å entre bunadsbransjen, som han gjorde med oppstarten av Norske Bunader tre år senere, i 1999. I dag selger bedriften over 3000 bunader årlig.

Ingen anger

Om Tybring-Torsk angrer på navnebyttet? Slettes ikke. Snart to år etter byttet er 23-åringen som av venner bare er kjent som «Torsken», godt fornøyd med valget.

– Nå prøver jeg å få broren min til å bytte til Tybring-Hai!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.