På morgenkvisten 2. juni, mens resten av Bagdad er i ferd med å våkne, styrer en bil lastet med sprengstoff mot et militært kontrollpunkt ved Mushahda, drøyt 30 kilometer nord for bykjernen. Bilen og føreren når frem til målet sitt, bomben går av som planlagt. Angrepet dreper fire soldater og fire irakiske sivile. Fem soldater påføres alvorlige skader.

Nyheten spres kjapt. De siste årene har jihadister i økende grad brukt Twitter for effektiv spredning av militær fremgang, kunngjørelser og heltedyrkende «martyrvarsler». Etter angrepet melder den sunniekstremistiske gruppen ISIL triumferende om angrepet via sin offisielle twitterkonto for Nord-Bagdad, et arabisk talerør med 14.100 følgere. På ettermiddagen blir meldingen oversatt til engelsk. Nyheten om «martyroperasjonen» skal spres til Vesten. Skadeomfanget er beskjedent i den store sammenhengen, men hendelsen er likevel et viktig bevis på gruppens transnasjonale appell. Mannen bak rattet var ikke iraker, hevdes det. Martyren som hedres bærer kallenavnet «Abu Aya Al-Norwajy» – Abu Aya den norske.

I SKUDDLINJEN

Torsdag 19. juni i fjellene ved Kasab, rett ved den syriske grensen til Tyrkia. Blant ryggsekker og tomme vannflasker sitter den tidligere nederlandske kommandosoldaten «Israfil Yilmaz» (26) og filmer en kaotisk ildutveksling med smarttelefonen sin. Foran ham løper bevæpnete unge menn krokrygget på en grusvei langs en to meter høy jordvoll. Noen bøyer seg etter ammunisjon som ligger spredt på bakken, andre flyr hvileløst frem og tilbake med våpnene hevet i luften.

– Jeg satt der hele dagen og ba om at ingen av brødrene skulle skyte hverandre oppi alt kaoset, sier «Israfil Yilmaz» til DN via meldingstjenesten KIK. På grunn av militærbakgrunnen er 26-åringen først og fremst ved fronten som instruktør. Etter en religiøs oppvåkning dro han for to år siden til Syria for å kjempe mot regimet til Bashar Al-Assad, et valg han selv så som et personlig ansvar. «Yilmaz» vil opprette en islamsk stat, men understreker at han ikke representerer ISIL eller Jabhat al-Nusra, Al-Qaedas gruppering i den syriske borgerkrigen. Noen timer etter skuddvekslingen i Kasab merker han videoklippet med #jihad og #chaos før han poster det på bildedelingstjenesten Instagram.

– Det er vanskelig å være profesjonell soldat når man ser alle disse cowboyene løpe rundt her med våpen, fortsetter han. Oppfølgingsspørsmål om trefningen vil han ikke svare på.

– Man ser alt.

TEKNISK UTVIKLING

 – Jihadister har alltid vært tidlige brukere av ny medieteknologi. De siste tre-fire årene har veldig mye av kommunikasjonen og propagandadistribusjonen flyttet seg fra statiske nettsider og fora til sosiale medier som Facebook og Twitter. Sosiale medier er det fremste kommunikasjonsmiddelet for hele bevegelsen, sier forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Da han møter DN er det bare dager siden tre norske statsborgere ble stoppet på Gardermoen, på vei for å slutte seg til ISIL, organisasjonen som etter å ha gjenoppreist kalifatet forrige søndag kaller seg for IS – The Islamic State. Den siste tiden har en rekke forskningsinstitutter pekt på en ny faktor i den sammensatte forklaringen av tilstrømningen til opprørsgrupper i Syria og Irak – radikalisering via materiale spredt i sosiale medier.

I kampen mot Sovjetunionen i Afghanistan på åttitallet lagde jihadister pamfletter og blader. På nittitallet ble videoformatene flere og billigere. Statiske nettsider dukket opp og ble tatt i bruk av jihadistbevegelsen. Etter angrepene på World Trade Center ble nyheter og propaganda spredt via lukkede nettfora. Da disse ble infiltrert, og økt båndbredde og fremvekst av «Web 2.0» åpnet for flere muligheter, dreiet formidlingen seg over i sosiale medier.

I 2005 understreket nåværende Al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri at halvparten av jihadistbevegelsens kamper utspiller seg på «the battlefield of the media». I dag gir smarttelefoner en historisk uovertruffen innsikt i hendelsene i Syria. I en rapport fra Londons King’s College forskningssenter for politisk vold og radikalisering ble det i vår slått fast at det ikke lenger er mulig å skille sosiale medier fra den fysiske krigsvirkeligheten; de er blitt en «essensiell» del av utviklingen på slagmarken.

Nyheten om et kalifat i ISIL-styrte områder i Syria og Irak ble offentliggjort i et arabisk lydopptak, en erklæring som senere ble oversatt til tysk, engelsk, fransk og russisk og spredt via Twitter. Maskingeværsalvene som under feiringen ble fyrt av mot himmelen ble umiddelbart vist frem på Youtube.

– ISIL blir beskrevet som de mest aktive på nettet, og det er en del fremmedkrigere som slutter seg til dem på grunn av det, sier FFI-forsker Truls Tønnessen.

– Twitter og andre sosiale medier er viktige for rekrutteringen.

NYTT FRA FRONTEN

På et ikke-navngitt sted like ved den sør-vestlige tyrkiske grensen, i trygg avstand fra kaotiske skuddvekslinger, har «Israfil Yilmaz» noen rolige timer for seg selv. Tiden bruker han til bønn, forberedelser og surfing på mobilt bredbånd med kontantkort kjøpt i Tyrkia. Siden han kom til Syria for to år siden har «Yilmaz» skildret krigshverdagen gjennom Ask.fm, Tumblr, Twitter og Instagram. Via telefonen deler han alt fra bilder av kattunger som leker med pistoler (#catsofjihad) og detaljer om det flytende prisnivået på håndgranater (mellom 35 og 60 dollar) til beskrivelser av mat han savner, først og fremst sushi og kapsalon, en nederlandsk kebab-rett med gouda og pommes frites. Med aktiviteten er «Yilmaz» i fortroppen for det hipstermediet Vice News kaller «instagramifiseringen» av jihad, en ufiltrert strøm av bilder og video fra en av vår tids største humanitære katastrofer. Etter et intervju på nederlandsk tv tidligere i år nyter «Yilmaz» en viss rockestjernestatus. Er «Yilmaz» ute i felten i lengre perioder hoper det seg gjerne opp 1500 spørsmål i innboksen hans. Forespørslene om giftermål er daglige, det samme er spørsmålene fra både menn og kvinner som selv vil slutte seg til en syrisk opprørergruppe.

– Vi lever i 2014, skriver «Yilmaz» sarkastisk til DN, tilsynelatende overrasket over at sanntidsdekningen av jihadisttilværelsen i Nord-Syria er noe å henge seg opp i.

– Jeg sprer bevissthet om det som skjer i Syria. Vi har vokst opp med sosiale medier, skriver han videre etter et par minutter.

– Vi vet hvor viktige de er.

1. MOTREAKSJON. Dette banneret er sendt ut av CSCC, underlagt det amerikanske innenriksdepartementet, som jobber med å kontre jihadistpropaganda på nettet.
2. INSTAGRAM. Brukt til spredning av råmateriale fra bakken, samt hverdagsliv fra felt og plakater med slagord/oppfordringer til jihad.
3. ASK.FM. Nettverk der registrerte profiler mottar og svarer på spørsmål fra andre brukere. Brukt til kontakt mellom fremmedkrigere i felt og folk som er nysgjerrige på livene deres.
4. YOUTUBE. Publisering av råmateriale fra bakken og mer forseggjorte mobiliseringsvideoer.
5. TUMBLR. Publisering av bloggposter, instruksjonsmanualer og bildemateriale fra felten.
6. FACEBOOK. Spredning av Youtube-klipp, bilder og memes.
7. TWITTER. Brukt til spredning av nyheter, deling av memes, oppdateringer fra felten, umiddelbar distribusjon av bilder, diskusjon og deling av lenker til oversatt materiale.

«YOU ONLY DIE ONCE»

Medieproduksjonen fra den globale jihadistbevegelsen kan grovt sett deles i to – profesjonell og brukergenerert.

Den første er materiale produsert med avansert utstyr som legges ut på Youtube og spres via Facebook og Twitter. Det typiske formålet er å oppfordre til jihad. Et eksempel på dette finner man i «There Is No Life Without Jihad», et proft produsert videoklipp med britiske og australske statsborgere som ISILs mediedivisjon «Al Hayat» slapp på nett 20. juni. Klippet ble slått opp som hovedsak av internasjonale og norske medier samme kveld, og skapte store reaksjoner, særlig i Storbritannia, der statsminister David Cameron etter nyheten understreket at ISIL og fremmedkrigere med britiske pass er en alvorlig trusel mot rikets sikkerhet.

Thomas Hegghammer beskriver de sentrale virkemidlene i mobiliseringsfilmene som svart-hvite fortellinger om systematisk undertrykkelse av sunnimuslimer, forferdelige bilder av lidende sivilbefolkning, samt lovtolkninger og sitater som legitimerer offensiv jihad.

I tillegg til disse oppfordringsvideoene har man fra de mest ekstreme grupperingene også timelange montasjer med actionfilmestetikk og stødig kameraføring, produsert for å gi økonomiske støttespillere valuta for pengene og for å skape et inntrykk av fremgang på slagmarken. Produksjonene spres på nett med hjelp fra internasjonale sympatisører og en egen Twitter-app, «The Dawn of Glad Tidings», utviklet av ISIL og lagt ut for nedlasting via Google Play (senere fjernet i kjølvannet av ISIL-offensiven mot den irakske byen Mosul).

I tillegg til filmene har man et utall felles hashtags og sirlig designede nyhetsbrev i pdf-format. Det er også en god del svart humor i produksjonen. Da ISIL overtok militærbaser i og rundt Mosul, og dermed sikret seg et enormt krigsutbytte i form av utstyr gitt i støtte fra det amerikanske forsvaret, lagde støttespillere en såkalt «internett-meme» der de endret ordlyden i presidentfrue Michelle Obamas Boko Haram-kampanje «Bring back our girls» til «Bring back our Humvees». Skytespillestetikk og variasjoner over populære nettfenomener er gjengangere. I hendene til ISIL-talerøret Rayat Al Tawheed blir det livsbejaende akronymet «YOLO» (You Only Live Once) til «YODO (You Only Die Once); Why Not Make It A Martyrdom?».

Blandingen av voldsglorifiserende retorikk og vestlig online-popkultur har etterhvert vist seg å være effektiv mot en ung og kosmopolitisk målgruppe.

GJENKJENNELSESEFFEKTEN

Måten grupper som ISIL bruker sosiale medier er mer sofistikert enn de fleste amerikanske bedrifters. Det mener Washington Institute-forskeren Aaron Y. Zelin. Forskjellige filer blir jevnlig fjernet fra platformer som YouTube på oppfordring fra ulike lands etteretningstjenester, men det er likevel mye som tyder på at det å gå etter offisielle talerør ikke er tilstrekkelig. De sosiale mediene har forandret landskapet.

– Propagandaproduksjonen er mer desentralisert nå. Det man ser veldig mye av, spesielt fra Syria, er videosnutter og bilder laget av fotsoldater. Før var propagandaproduksjonen sentralisert og utført av spesialister. Disse har man fortsatt, alle gruppene i Syria har egne mediefolk, men i tillegg til dette har man nå fått brukergenerert materiale fra fotsoldater, sier Thomas Hegghammer. Forskjellen på autentiske vitnesbyrd og polerte produksjoner er stor, mener han. Det handler om troverdighet.

– Det at folk her hjemme kan se folk de kjenner, eller folk som er akkurat som dem selv, som forteller at de for to måneder siden levde et helt vanlig liv i Europa, har helt sikkert en appell, fortsetter Hegghammer. Selfies med automatvåpen postes side om side med bilder fra pizzafester, tautrekking mellom ISIL-divisjoner og utdeling av småkaker til folkemengder som ser på offentlige henrettelser. Spor av normalitet gjør spennet mellom europeiske hovedsteder og den syriske fronten mindre, mener Hegghammer.

– Man har alltid mest overbevisningskraft ovenfor folk som er like en selv.

REISEGUIDEN

– Litt enkelt kan man si at jeg var «inspirert» av Samir Khan, skriver den unge britiske ISIL-jihadisten «Abu Hud» til DN, også han via meldingstjenesten KIK.

«Hud» bedyrer at han ikke vil ha linker til blogg eller Twitter i artikkelen, og understreker at han ønsker å holde en lav profil. Det har han gode grunner til.

Inspirasjonskilden Samir Khan, drept 2011 i et droneangrep rettet mot den amerikanske Al-Qaeda-ideologen Anwar al-Awlaki, skrev instruksjonsartikler om alt fra bombeproduksjon til utførelser av angrep for «Inspire», et digitalt magasin antatt gitt ut av Al-Qaeda in the Arabian Peninsula (AQAP). «Abu Hud» har tatt oppskriftsformatet og tilpasset det situasjonen i Syria. Mellom koransitater og refleksjoner rundt hverdagslivet i ISIL-hovedstaden Raqqa poster «Abu Hud» lange innlegg med tips om pakking, sikker passering av toll og sikkerhetspoliti i Tyrkia og trening til et liv i felt uten «vestlig luksus» som vann og toalett. Den løpende oppdaterte manualen består så langt av fem innlegg. I likhet med «Yilmaz Israfil» er også «Abu Hud» ute etter å spre kunnskap om det som egentlig skjer i Syria.

Selv har han vært i landet siden nyåret. Bloggens uttalte mål er å hjelpe vestlige statsborgere som vil slutte seg til ISIL.

– Sosiale medier spiller en viktig rolle i forhold til spredning av informasjon. Vi kan ikke være avhengige av informasjon fra vestlige nyhetskilder, skriver «Abu Hud». I Europa er instruksjonsblogger som den «Abu Hud» driver fra bakken i Syria et uromoment.

– Det er alvorlig, fordi de gjør det lettere for folk å komme seg dit, sier Thomas Hegghammer.

Han påpeker at en guide-produksjon tilsvarende den man nå ser fra Syria ville vært umulig fra områder med sterkere grad av overvåkning. Metadata og geoposisjonering gjør bruk av sosiale medier mer risikabelt i områder der CIA bruker droner i «krigen mot terror», for eksempel i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Siden det er få stater som har kriminalisert fremmedkrigervirksomhet slås ikke guidene ned på. Amerikansk etteretning prioriterer i tillegg jakten på Al Qaeda i Waziristan fremfor ISIL i Syria. Fra Raqqa forteller «Abu Hud» at han har til gode å møte noen som har benyttet seg av bloggen på vei inn i krigsområdet. Likevel er det mange som kontakter han.

– Historier fra bakken bygger opp under andre kall til jihad. Det jeg bidrar med er informasjon som folk kan relatere til på et personlig nivå, skriver «Abu Hud».

- Offisielle mediedivisjoner står for det generelle kallet, og så gir vi dette et personlig preg.

MARTYRDYRKINGEN

ISIL-tilknyttede kilder DN har vært i kontakt med hevder at det «snart» vil komme mer informasjon om «Abu Aya Al-Norwajy». Dette passer mønsteret man tidligere har sett rundt hedringen av de falne. Sosiale medier har vist seg å være svært nyttig i forbindelse med dyrking av martyrer. Fra Syria og Irak kommer fotomontasjer og klipp som skal kanonisere heltemotet utvist på slagmarken. I noen tilfeller understrekes dødens velsignelse gjennom fysisk manipulering av livløse ansikter for å forme stive smil, andre ganger hevdes det at kroppene til de falne har en sterk duft av musk. Ifølge Brynjar Lia, førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, er heltenarrativet en essensiell del av den internasjonale rekrutteringen til slagmarken.

– Jihadistene slåss i en krig der sjansen for å dø er veldig stor. Det krever overvinnelse av overlevelsesinstinktet, noe som igjen krever svært sterke virkemidler, og der kommer martyrdyrkingen inn. Døden må sees som en seier, ikke et tap, sier Lia.

– Sosiale medier er viktige i den sammenhengen; man konkurrerer om å være den som higer mest etter det hinsidige. Sånn overvinner man kanskje dødsfrykten, sier Lia, og påpeker at den viktigste delen av heltedyrkelsen oppstår i treningsleire, der fremmedsoldater danner tett sammenvevde krigerfellesskap.

– Sosiale medier er med på å forsterke dette, og på å knytte miljøet i Syria til Norge. De bidrar dermed til å gjøre jihad til en meningsfylt opplevelse, fortsetter Lia, og påpeker at mange fremmedkrigere rømmer fra personlige problemer, noe som igjen får heltestatusen som følger med livet som fotsoldat til å virke mer forlokkende. Baksiden, de skadde og de desillusjonerte, ser man ikke. Lia påpeker at det er et snevert utvalg opplevelser som dyrkes.

– Det er mye som endrer krigsdynamikken, men jeg tror ikke at antallet fremmedkrigere ville vært like stort uten sosiale medier. De knytter folk til Syria på en sterk måte.

SUPPORTERGRUPPEN

En stor andel av henvendelsene «Yilmaz» og «Abu Hud» får via sosiale medier kommer fra folk som ikke selv deltar i operasjoner. Etterhvert som jihadistfotavtrykket på internett har vokst har det blitt vanskeligere og vanskeligere å skille mellom offisielle talerør og det som på Twitter refereres til som «fanboys».

– De liker ikke uttrykket «fanboys». Noen av dem kaller seg for «diplomater», forklarer den amerikanske frilansjournalisten Jonathan Krohn i et rasende tempo via Skype. Denne våren har Krohn intervjuet en rekke jihadister for podcasten «The Internet State of Iraq and Al-Sham», et program om og med individene bak internasjonal jihad. I den nyeste episoden intervjuer Krohn noen av de mest aktive blant fansen.

– De driver Youtubekanaler, twitterkontoer og blogger der de promoterer ISIL og legger ut propaganda. De legger ut forstyrrende bilder, religiøse ideer og sprer nyheter om fremgangen deres til et vestlig publikum ISIL antageligvis aldri ville nådd, sier Krohn.

En av de anonyme gjestene han intervjuet forrige måned er bosatt i Norden. Fra hjemmet sitt styrer kilden en Youtube-kanal med over 15.000 abonnenter. En annen kilde, en 19-årig konvertitt, også denne bosatt i Norden, har i løpet av to år er blitt et viktig instrument i i ISILs twitter-kampanjer.

– Fanboys er ekstremt viktige i forhold til promotering av ideer til mottagere i vesten som kan være interesserte i å bli jihadister, sier Krohn.

- De sprer disse ideene med en vennlig lokal stemme. Og de er veldig effektive, fortsetter han. ISIS og Jonathan Krohn er ikke alene om å anerkjenne keyboard-krigernes plass i konflikten. For noen år siden tvang den samme utviklingen USA til å tenke nytt i antiradikaliseringsarbeidet sitt.

LØPENDE KRANGEL

– Det folk ikke skjønner, er at terroristene ikke er publikumet vårt. Målgruppen vår er alle de som følger med på hva terroristene sier og hva vi sier tilbake. Vi er ute etter det stille publikumet, ikke de høylytte jihadistene, sier ambassadør Alberto Fernandez slepent gjennom røret.

Klokken har så vidt rukket å bli åtte, det er en nydelig dag på kontoret til The Center for Strategic Counterterrorism Communications (CSCC), et antiradikaliseringsprosjekt i regi av US State Departement i Washington D.C. Alberto Fernandez har så vidt rukket å gå løs på morgenens internettrunde. Mens han prater holder han et halvt øye på en mobiliseringsvideo fra en ikke-spesifisert Al-Qaeda-gruppe i Syria. Fernandez leder en stab på 50 mennesker som sammen jobber med å kontre jihadistmedia på nettet, satt sammen som et prøveprosjekt under ledelse av daværende utenriksminister Hillary Clinton og formalisert av president Barack Obama ved executive order i 2011. Siden oppstarten har CSCC spredd plakater med informasjon om at de fleste ofre for angrep utført av jihadister er andre muslimer. De har kranglet med fanboys og kapret hashtags, sørget for at søk på #ISIL også gir informasjon som peker på eksisterende forbindelser mellom ISIL og Assad-regimet. Etter at amerikansk etteretning i 2012 så en voldsom økning i ekstremistiske islamister på Twitter satset US State Department stort på egne twitterkontoer på urdu, arabisk og somali. I desember startet CSCC en egen («mye mindre») engelskspråklig kanal. Gruppen er blitt utskjelt, ledd ut. De mest kritiske har beskrevet satsingen som en institusjonalisering av internett-trolling. Kan amerikanerne virkelig vinne idékrigen ved å etterape jihadistformspråket, snu på budskapene, avsløre misforholdet mellom ideologisk kart og terreng? Fernandez er en måteholden optimist.

– Forhåpningene våre er ekstremt beskjedne. Det vi vil er først og fremst å gi konkurranse om meningsrommet. Før vi begynte var det ingen som utfordret meningene, sier Fernandez.

CSCC-sjefen forteller at gruppen har kommet frem til en god måte å kontre den sterke appellen i bloggskildringene fra fronten.

– Vi må få desillusjonerte fremmedkrigere til å stå frem, få dem til å si «ja brødre, jeg dro for å kjempe i Syria, men da jeg kom frem oppdaget jeg at det jeg trodde var en guddommelig kamp bare var et skittent maktspill». Det finnes folk som sier dette! sier Fernandez entusiastisk. Han forteller om en video CSCC spredde via kanalene sine, der dagbokaktige jihadist-refleksjoner rundt svømmebassenger og «det gode livet» i Syria settes opp mot opptak av sivile og deres tanker om utlendingene som kjemper på deres vegne. I denne spenningen ligger noe av løsningen på rekrutteringsspørsmålet, tror Fernandez.

– Det er mange syrere som sier «til helvete med både Assad og Al-Qaeda». Når menneskene man liksom skal beskytte egentlig hater eller frykter deg, får du et veldig effektivt motargument.

MYSTERIET «AL-NORWAJY»

Siden offentliggjøringen 2. juni har det vært stille rundt «Abu Aya Al-Norwajy». DN har fått angrepet bekreftet av FN i Bagdad, men hverken bilder eller informasjon om martyren er blitt sluppet av ISIL. Kan det være en fabrikasjon, en påstand pumpet ut i sosiale medier for å blåse opp gruppens internasjonale appell?  Det nærmest totale fraværet av journalister gjør at propagandaen fort blir en ufiltrert del av det offisielle nyhetsbildet. ISIL har gjentatte ganger brukt sosiale medier til å blåse opp bildet av sin egen slagkraft. For noen uker siden førte mediekampanjen til internasjonale oppslag om at ISIL egenhendig hadde inntatt Mosul. Det har i ettertid kommet frem at gruppen fikk hjelp av lokale sunni-stammer i opposisjon til Nouri al-Malikis regime. Påstander fra offisielle talerør er generelt sett vanskelige å verifisere. Thomas Hegghammer tror opplysningen om den norske selvmordsbomberen stemmer, men at ISIL mangler bildemateriale til å flagge aksjonen ytterligere. En annen forklaring er at mannen det er snakk om bare hadde en perifer tilknytning til Norge, skriver han i en mail.

Truls Tønnessen er usikker, men påpeker at martyrbiografiene ofte slippes etter selve aksjonen. Et eksempel på dette er danske Victor Kristensen (21), en blond århusianer, som først ble identifisert med bilde og navn drøye fire måneder etter et rapportert selvmordsangrep utenfor Bagdad i november 2013.

– Det kan hende at det kommer en oversikt over selvmordsbombere og drepte i kamper om et par uker, det kan være. Men det er vanskelig å si noe utover det, sier Truls Tønnessen.

Én ting fremstår derimot som relativt sikkert – en bekreftelse av den første norske selvmordsaksjonen i Irak vil trolig komme via Twitter.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.