Alex Sushi er trygt installert på Tjuvholmen, i lokaler med sjøutsikt, omtrent midt mellom knivskarpe konkurrenter som Onda og Hanami.

– Det var nok bare et spørsmål om tid før Alex & co. skulle kaste seg inn i dansen rundt gullkalven her nede, sa Salt og lot blikket gli rundt lokalet. Det var fylt til siste bord, for det meste av de relativt unge, vakre og velbeslåtte.

Et annet spørsmål hadde vært mindre opplagt. Aktet Alex & co. å klone sin opprinnelige restaurant oppe i byen, som gjennom mange år har høstet ros og berømmelse for sine nyskapende, luksuriøse vrier på sushi og sjømat? Eller hadde de helt andre ting fore?

– Nå vet vi svaret. Alex har helt andre ting fore, sa Pepper og fisket forsiktig opp en rålekker skive havabbor toppet med lakserogn, lot den gli gjennom trøffelsausen, og styrte hele stasen inn i gapet, der hav og syre møtte smaker av jord og høst.

Chef i sentrum. De hadde vaglet seg innerst i den mørke, sortmalte hulen av et restaurantlokale. Den ene veggen er dominert av et fotografi fra norsk kystmiljø, den andre av et Bleken-maleri. Over baren svever en flokk med dykkerdukker. Men det naturlige blikkfanget er sjefen sjøl, den filippinskfødte Alex Cabiao og hans kollega, som formet den fineste sjømat til små smykker av sushi og sashimi, og anrettet på fat oppe på bardisken slik at hele rommet kunne se. Å se sushimesterne utfolde seg er halve moroa.

Men så kommer overraskelsene. Mens Alex Sushi gjennom mange år har holdt seg til menyer som i hvert fall gir en pekepinn om hva man skal få, er gjesten nå helt i mørket. Omakase kalles konseptet, som kommer i tre prisvarianter fra 485 til 950 kroner: finere og flere retter for hvert trinn. Men man vet ikke hva som kommer og heller ikke i rekkefølgen. Salt og Pepper fikk lekker hummer som annenrett. Ikke en norsk kardinal, men kanadisk, servert varm og oppskåret i sitt skall med en limekrem piffet opp med japansk grønnpepper.

Det vanker vin i mange prisklasser her, særlig de øvre. En flaske Brocard Chablis til 600 kroner er blant de rimeligste alternativene, mens et glass Moreau kommer på 125 kroner.

Hvis man er vant til å tenke på sushi som standard rå fiskeskiver servert på risklumper – kjent som nigiri – er det uventet lite sushi å få her. Nigiri-etappen kom som nummer tre, med bare tre biter. Men hvilke biter! Med andakt lot Salt og Pepper en slank, rustrød bit «toro» tunfisk smelte i munnen. Den hadde selskap av en lang, saftig kongereke, og en ditto klo av kongekrabbe, utstyrt med et smalt belte av sjøgress, alt servert på ris som var fersk og fremdeles varm.

Vekstens trussel. Noen retter kom rett fra kokkens hånd, andre med servitøren som var travel, men forbilledlig interessert i om de enkelte retter falt i smak. Det gjorde de, til og med husets nusselige små skiver av hval, servert med stekte flak av hvitløk.

– Jeg har sett frem til dette med en viss uro. Alex har jo også begynt med takeaway og etablert seg i København. Det er ikke alltid en vellykket restaurant har godt av eiere som vil ha vekst, det finnes flere eksempler på det i Oslo, sa Pepper.

– Men foreløpig kan vi være enige om at Alex Sushi Tjuvholmen ikke er blant dem, svarte Salt.

Sjarmøretappen besto av to varianter av kongekrabbe og kongereke – først i en frisk salat med med eple, reddik og teriyakisaus, så frityrstekt som tempura og rullet i ris til elegant maki. Alt tatt i betraktning, var det like greit at stedet knapt har desserter. Regningen for to ganger seks retter, en flaske vin og litt til, kom på 2300 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.