Jarle Bernhoft fremstår som en blanding av sen Prince, Adam Douglas og sitt unike selv på albumet «Dancing On My Knees». Foto: Fred Jonny/Warner Anmeldelse: Funky ambivalens fra Bernhoft Motor Tekst Audun Vinger Vil du få varsel hver gang Audun Vinger publiserer noe? Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst. Ja takk! Avbryt 10. september 2021 I spagaten mellom «blue eyed soul» og «Norwegian stiffness syndrome». Social share DETTE ER SAKEN: Anmeldelse av albumet «Dancing On My Knees» av Bernhoft. Artikkelen fortsetter under annonsen