Anmeldelse: Calvin Harris, «Funk Wav Bounces vol. 1»

Man skal vokte seg vel for snikskryting i sosiale medier, men når en av vår tids mest suksessfulle produsenter av elektronisk popmusikk til stadighet melder på Twitter hvor begeistret han er over hvilke deilige lyder han nettopp har laget sammen med flere av dagens største stjerner innen R&B og hiphop, er det kanskje verd å spisse ørene.

Calvin Harris hadde opprinnelig ment å utgi ti enkeltstående topplåter i løpet av ett år, som et slags villmannsprosjekt for 2017, men denne helgen lanseres det likevel som en konvensjonell albumutgivelse, komplett med compact disk, dobbel gatefold lp-utgave og det hele.

Så er det da også musikk av godt tradisjonelt merke. Funky og sommerlig, rett og slett. Den på samme tid høyreiste og avvæpnende tittelen «Funk Wav Bounces vol. 1» indikerer også at det er flere godsaker på vei. Det bør være lov å forvente stabil kvalitet når en av popens største har fått det for seg å lage god musikk, i tillegg til bare å være suksessfull.

Dårlig passform

Calvin Harris har beveget seg et stykke fra utgangspunktet sitt i den lille byen Dumfries i Skottland. Man glemmer lett at slike perfekte suksessmennesker som omgås Taylor Swift og vinner Grammys, gjerne kommer fra et sted og har hatt et annet liv en gang, som når man ser konfirmasjons- eller studentbildene av noen spennende mennesker man er blitt kjent med.

Og det låter absolutt av halvkjipt kosthold og funky brune t-skjorter med dårlig passform og svetterand på Harris’ debutalbum «I Invented Disco», som i år feirer tiårsjubileum. Han hadde absolutt ikke råd til å helle annenhver champagneflaske i utslagsvasken i denne perioden. Musikken er grei nok, en noe provinsiell utgave av den åttitallsglade, halvironiske såkalte electroclash-musikken som hadde vært gjeldende noen år da. I tillegg sang han selv, uten å berøre så mange hjerter av den grunn. Et album til i denne stilen utkom, før han kom på bedre tanker og trakk seg tilbake for å produsere en litt annen type musikk, og la andre synge.

Resten er historie. En support-jobb for Rihanna var medvirkende til å få ham opp i divisjonene, og han har sammen med henne laget noen av det siste tiårets flotteste hitlisteproduksjoner: massive «We Found Love» i 2011 og fjorårets «This Is What You Came For».

Pengene

Han har kunnet velge og vrake i samarbeidspartnere fra øvre del av Billboard-listen, og har generert en god håndfull milliarder streams i sin tid. Dette har naturlig nok gitt ham store pekuniære fordeler. Inntjeningen de siste årene har vært formidabel, og ifølge et nylig publisert overslag gjort av magasinet Forbes, tjente han i underkant av 49 millioner dollar før skatt i fjor. Dette gjorde ham til den førtiende mesttjenende underholdningsskjendisen i verden, godt slått av Diddy (som solgte klesfirmaet sitt), Messi og J.K. Rowling, men bekvemmelig foran Tom Cruise, Jay-Z og Usain Bolt. Pengene kommer sikkert godt med når han skal betale alle gjestene på den nye platen sin.

Hva er vitsen?

Låten han gjorde sammen med den begavede norske låtskriveren Ina Wroldsen i 2015, «How Deep Is Your Love», er et annet høydepunkt i karrieren, dette er jo nesten deep house, med et gåsehudfremkallende vokaltake fra låtskriver Wroldsen – et vokaltake som egentlig bare var ment som en demo før en eller annen aktuell stjerne skulle pipe frem noe. Heldigvis fikk demovokalen bli.

Ellers har det vært meget langt mellom drammene i Harris’ musikk et par år. Det har lenge vært en etablert snakkis at EDM-boblen har sprukket, og sjangeren er på vei ut. Det er i så fall gledelige nyheter. Når man hører gjennom noen år av Calvin Harris’ EDM-fargede produksjoner, for eksempel hans forrige album fra 2014, hører man lyder fra forgården til helvete, det er et lavt rytmisk sofistikasjonsnivå og med en følelsesmessig dybde som et halvdrukket glass Pepsi Max.

Det er egentlig en like imponerende gjesteliste på det forrige albumet som det nye, men musikken er ikke skapt for å vare på samme vis. Hva er vitsen med å tjene alle disse pengene hvis man gjør verden til et verre sted å leve? Har Harris hatt et lignende, kjipt eureka-øyeblikk som det hyppig delte klippet av den franske, noenlunde sammenlignbare EDM-superstjerneprodusenten David Guetta som stirrer ut i løse luften og ned i egen avgrunn midt under en miks av noe grufull musikk på Tomorrowland-festivalen i 2014? Harris har i alle fall løst det på den riktige måten: ved å lage musikk som tydeligvis betyr litt for ham og som inneholder varme stemninger.

Hva er vitsen med å tjene alle disse pengene hvis man gjør verden til et verre sted å leve?

Harmløst og stemningsskapende

Året begynte meget godt med uimotståelig duvende «Slide», der han har besøk av både Frank Ocean og Migos på sitt mest tilforlatelige. Årets sommerlåt allerede tidlig i vår.

Godlåtene har kommet på rekke og rad siden, dog uten å ha satt fyr på singellistene av den grunn. Dette gjelder døsige «Rollin» med rapperen Future og sangeren Khalid, behagelige «Heatstroke» med Young Thug, Pharrell og Ariana Grande, og karibiske «Feels» med Katy Perry og Pharrell. Sistnevntes retrovibber er en ok referanse for hele prosjektet, som minner en del om hans undervurderte album «Girl». Harris går også for noen talenter fra den alternative musikkscenen: Jessie Reyez på avsluttende «Hard To Love» og Kehlani på herlige «Faking It».

Konkurranse fra Jay-Z

Nylig kom kosebamsen Dj Khaleds like stjernespekkede album «Grateful», og det dulter absolutt innom noen av de samme stemningene som på Harris’ album. De møtes selv i et slags samarbeid i låten «Don’t Quit».

Højdaren på Dj Khaleds album er derimot «Shining», der han har brukt housekulthelt Osunlades sampling av Dionne Warwick på en ny måte. Og ja, på mikrofonen finner vi Beyoncé og Jay-Z. Alt i popen i dag handler om å finne frem til den mest korrekte konsolideringen av brands.

Tidal-boss Jay-Z slipper også albumet «4:44» denne helgen, ti låter i sin helhet produsert av No-Id, og det er nok en begivenhet med større kulturell pondus. Sjelfull og klassisk, soul-samplebasert voksen-rap, som gir rom for det nyslåtte Songwriters Hall of Fame-medlemmets stilsikre fortellinger om familiefeider og indre og ytre vekst.

Da får vi bare sjekke Forbes om en stund for å se hvem som klarte seg best på markedet.(Vilkår)