Det var da voldsomt som det gynger etter bare en eneste liten slurk prosecco, undret Pepper og tok tak i bordet, som var boltet fast i gulvet.

– Jeg merker ingenting, svarte Salt, som satt i en lang, krum sofa, halvt begravet av fargerike puter. Derfra var det akkurat litt for langt til bordet, som altså ikke kunne flyttes.

Salt og Pepper var tilbake i Eik Annen Etage og dets massive dekor, som tidligere har gitt en fornemmelse av cruiseskip. Denne gangen kom følelsen av å være til sjøs av at stedets nye gullstoler har vaklevorne ben.

– Disse stolene har vi nettopp fått, men vi skal bytte dem, sa den hyggelige og effektive servitøren, som var raskt på plass med brødkurv, deilig sitrussmør – og en ny gullstol til Pepper.

Halvt Hule, Halvt Bule
Nylig er det fikset opp litt her. Mindre gull, glimmer og musikk, og noen har heldigvis gjort noe med det elendige lyset.

Alt dette uten at Eik Annen Etage har mistet sitt preg av halvt hule, halvt bule og helt Stordalen. Petter Stordalen driver stedet sammen med restauratør Ole Jonny Eikefjord og spiser visstnok her rett som det er.

Menyen skiftes jevnlig og er av det effektive slaget. Alt gjesten trenger å bestemme seg for, er om det skal være tre (395 kroner), fire (495) eller fem retter (595). Det fristes også med vinpakke i to prisklasser.

Salt og Pepper tok sjansen på den minst dyre, til 495 kroner (den andre koster 695).

Servitøren doserte om regioner og produsenter og skjenket generøst, men det kan man jo gjøre når vinmenyen er dominert av ganske ordinære saker til rundt 120 kroner flasken på Polet.

Maten er en vesentlig bedre deal, og i tillegg til de fem rettene, kom noen reale overraskelser. Eller hva skal man si om blodpudding før kjøttet og gin-granité før desserten? Men aller først, en rad med appetittvekkere: sild etter nederlandsk oppskrift, vårruller fylt med and og en lekker chu mai – kinesiskinspirert dumpling fylt med kylling og svin.

– Sild og dim sum er litt av en kombinasjon, lo Pepper.

– Og litt uvant å spise kinesisk med gaffel, svarte Salt.

Forretten kom i form av syltynne kveiteskiver skjult under en sky av crème fraîche og østerskraft. I glasset var riesling fra Herrmann Dönnhoff. Det var en frisk start på en serie herlige havsmaker. Moroa fortsatte med frityrstekte torsketunger servert med en lett eggekrem, rause flak med parmesan, dill og et glass pinot gris fra Alsace-produsenten Louis Freyburger.

Blandet miljø
Eik Annen Etage tiltrekker seg et blandet miljø, fra amorøse par til gubbetunge forretningsmiddager. En gang var dette høyloftede rommet noe av det fineste fine i Oslo.

– Mye er forandret her, sa Pepper og kikket opp i det originale taket, som har fått downlights og rare lamper.

Neste havsmak var en posjert torskeskive med ertepuré, hollandaisesaus ispedd finhakket chorizopølse og med enda litt chorizo i form av chips. Italiensk i glasset denne gang, en pinot grigio ved navn Villa Chiopris.

– Jeg har ikke noe imot chorizo, men det er godt at den kommer i moderat mengde til så fin fisk, sa Salt.

Hovedretten var svinekjake, visstnok braisert (langtidsbakt) i 48 timer. Resultatet var fantastisk mørt og smakfullt og hadde godt følge av stuet savoykål og et røslig glass Casamatta, en rødvin fra Toscana.

– Jeg må si vi spiser uventet godt her, sa Pepper, som husket tidligere og ikke alltid like vellykkede besøk.

Desserten var intet mindre enn brunostpannacotta, toppet med tyttebærgelé og hasselnøtter. Sikkert pur lykke hvis man liker brunost. For Salt og Pepper ble det en forglemmelig slutt på et minneverdig og morsomt måltid. Men et glass Moscato d’Asti blir aldri feil.

Regningen for aperitiff og to ganger fem retter pluss vinmeny kom på litt under 2400 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.