– Først en nyhet: Helge Lund går av.

Et svakt gisp gjennom forsamlingen på Klimastiftelsens frokost. Oljeanalytiker Thina Saltvedt sitter på første benk og skal straks opp i panelet. Telefonen hennes begynner å lyse. Hun vet hva de skal spørre om, hun mener ingenting om at Helge Lund går av, men hun pleier jo alltid å ta telefonen når de ringer. Og nå vibrerer den.

Oljeprisen stuper. Felt kan bli ulønnsomme. Tusener kan miste jobben. Et kjempefunn i Barentshavet igår. Og i dag går Helge Lund.

Thina Saltvedt er mer i NRK enn hjemme. Nerden fra Nordea er Norges nye oljeekspert.

Telefonen lyser, men hun sitter i panelet og snakker om den store holdningsendringen som snart må komme.

– Oljeindustrien vil ikke være den som driver den frem. Men vi ser nå en merkbar bevegelse i flere sektorer samtidig. Forbrukerne og investorene begynner å sette krav. Ansvarlige investeringer kommer. Grønne obligasjoner øker. Hvem hadde trodd at Tesla skulle bli Norges mest solgte bil for fem år siden?

Hun takkes. Etterpå roser en pensjonist henne for ualminnelig tydelig tale. Og det er sant. Hun snakker raskt, men fjellstøtt, i en litt offisiell tone, ikke ulikt en utenrikskorrespondent.

Før hun går ut av Grand, skifter hun sko, fra leopardmønstrede støvletter til leopardmønstrede sko med svært høye hæler, et overraskende valg som gir problemer allerede i Grensen, der en sko står igjen på brosteinen. Saltvedt bare ler. Hun bærer frakken på underarmen og går støtt videre med knallrød drakt og bare ermer. En gang var hun en jente fra Nøtterøy, en tenåring med Ball-genser og tupert 80-tallshår som digget Michael Jackson og jazzballett. Hvordan ble hun makroøkonom og oljeanalytiker T.M. Saltvedt, med doktorgrad i valutasikringsstrategi?

Så oppslukt av jobben at sjefen må be henne gå hjem?

Så mye på farten at hun fortsatt bor i en leid, 29 kvadratmeter stor leilighet?

TIMEPRISEN PÅ OLJE

Vi går gjennom landskapet. Det åpne kontorlandskapet hos Nordea Markets på Majorstuen. Meglerrommet, der Thina Saltvedt har sine tre pc-skjermer i et slags hjørne opparbeidet av grønne planter, med gamle avisutklipp om børskrakk på skilleveggen. Det summer i lokalet. Tv-skjermer i taket. Noen ligger allerede bakover i stolen. Halv fem stilner det, da går meglerne hjem, da er det bare analytikerne igjen. Sist av dem: hun som spådde oljeprisen mer presist enn noen andre i verden ifjor. Datteren til doktor Erling Saltvedt, som etter en lang dag som lege koblet av med å lese legetidsskrifter.

Hun skrur på de tre pc-ene, samtlige med skjermbilde av et vann og høye fjell i Nord-Norge. Skjermen til høyre viser mail. Til venstre powerpointer, eller det hun til enhver tid skriver på. Den midterste er forbeholdt nyhetsbyrået Bloomberg, kurver over euro- og dollarkursen, og selvfølgelig oljeprisen, som hun har oppe konstant.

– Ikke strengt tatt nødvendig, jeg er jo ikke trader. Men Bloomberg vil ha vurderinger av utviklingen også over korte tidsrom. Noen ganger er det å skulle forklare det uforklarlige. 84! Se her, ja, prisen har falt videre i dag, nesten to dollar.

Hun peker ivrig på kurven. Viser så den sjokkerende utviklingen på OVX, en indeks over usikkerheten i oljemarkedet.

– Den har vært kjedelig i lang tid. Men se de siste to ukene, rett opp! Bare vent to sekunder, jeg må ta denne.

«Jeg har ikke fulgt Statoil så tett. Det er mer industrien og markedet jeg følger. Men du kan jo høre med vår Statoil-analytiker, Oddvar Bjørgan».

Men Thina har rett kjønn, latter og fargerike drakter. Foruten kunnskaper, godt språk og en diksjon selv Finn-Erik Vinje må applaudere. 

– Jeg liker å snakke med journalister, det er lærerikt, men jeg foretrekker temaer jeg kan noe om. Nylig ble jeg spurt hva jeg mente om lønnen til fylkesmannen i Østfold. Og jeg som attpåtil er fra Vestfold. En annen ville ha synspunktet mitt på sikkerhetskornlagre utenfor Stavanger. Vi kom frem til at jeg kunne si noe om kornprisene.

DEN GRØNNE

Det hun snakker stadig mer om, er det mange ikke vil lytte til, det såkalte grønne skiftet. Klimakrisens effekter på oljesektoren. Og en ting er når det kommer fra Frederic Hauge eller Rasmus Hansson, noe litt annet når det er Nordeas analytiker som forkynner dommedag. 

– Det gjør jeg ikke, og det er rart at det stadig oppfattes slik. Det grønne skiftet er en naturlig utvikling som har mye positivt ved seg. Det gir Norge mange muligheter, vi kan eksportere kompetanse og kunnskap. Men vi bør reagere nå.  

– Det har skjedd for lite så langt?

– Ja, jeg synes jo det. Mange stusser over at jeg har vært så tydelig på klima i det siste. Jeg fremmer ikke mine meninger, min oppgave er å si noe om trender jeg mener er reelle. Det er et stemningsskifte i oljemarkedet nå som er noe mer enn svingninger. For to år siden kunne jeg ikke sagt det jeg sier nå. «Stranded assets» om norsk olje og gass? Nei, ville jeg sagt da. Nå har jeg skiftet syn. Vi blir lett for opptatt av nuet, klarer ikke alltid å ta innover oss de store endringene.

I DN skrev hun nylig at tiden er inne for å våkne opp. Og vi må belage oss på store omstillinger.

– Jeg fikk én sides svar fra Statoils sjeføkonom. Oljeselskaper som ikke tar klima på alvor, løper også en «reputation risk». Det var jo noen tobakksselskaper som klarte seg, mens andre satt igjen som den store, stygge ulven.

Platedate med Harald Stanghelle, i NRK P2s «Kulturhuset» en fredag. Saltvedts førstevalg: «En himmel full av stjerner» av Lillebjørn Nilsen. En jord der blomster gror, kan du ønske mer. «Jeg liker engasjementet og samfunnskritikken», sa hun etterpå. Men hva betyr det, å like samfunnskritikken?

– Det jeg liker, er at noen tør å diskutere et viktig tema, som Lillebjørn gjør i den sangen. Er havet så blått, er det så grønt? Det er ikke lett å ta opp i Norge, noen miljøorganisasjoner vifter med grønt flagg, jo, men det er vanskelig virkelig å få gehør.

– Så du er opptatt av klima og miljø også personlig?

– Ja. Jeg er skremt. Av orkaner, flommer, endringer som er menneskeskapte. Men vi kan ennå gjøre mye, hvis vi vil. Jeg var på oljekonferansen i Houston og fløy til New York for å heie på en venninne som skulle løpe maraton. Men løpet ble avlyst, på grunn av orkanen som tok menneskeliv. Gi meg to sekunder.

Hun tar opp telefonen. Rundt høyre håndledd har hun et tøyarmbånd med påskriften: «Livet er fantastisk». To jenter mistet moren og lagde armbånd til inntekt for kreftsaken. Hun har selv mistet to nære venner i kreft, og nær familie er rammet av sykdommen. Det får en til å tenke, sier hun.

«Jeg sitter litt opptatt. Tenkte du på Helge Lund? Jeg kan anbefale Oddvar Bjørgan, vår Statoil-analytiker. Nei, det har jeg overhodet ingen mening om».

– Hva er det du ikke har noen mening om?

– Hvem som bør bli Helge Lunds etterfølger.

NYE, KULE POENGER

Thina Saltvedt gir ingen råd om kjøp og salg. Hun analyserer. For oljerelatert industri, transportsektoren, investorer. Holder presentasjoner i Norden og Russland. Om utsiktene i oljemarkedet, påvirkning på økonomien. Hun leser rapporter om energi, graver seg ned i detaljene, leter etter essensen.

– Det er komplekst, derfor spennende. Jeg har en nerdete side, jeg satt jo syv år med master og doktorgrad i Manchester. Jeg liker å finne en logisk forklaring på hvorfor ting blir som de blir. Men jobben handler også mye om å kommunisere. Det morsomste jeg vet, er å presentere noen nye, kule poenger.

Hun ler litt av seg selv. 

– Presentere det for kunder eller mediene. Se reaksjonene.

Hun hilser på oljeanalytikere i andre norske selskaper, men ikke mer. Diskuterer ikke. De er konkurrenter. Før 2013 spådde Thina Saltvedt at oljeprisen det året i snitt ville bli 108 dollar. Den ble 108 dollar. Av 43 banker og analysehus i hele verden som rapporterer prognoser til Bloomberg, var det Saltvedt og to andre som traff.

– Det var «spot on». Det er jeg litt stolt av, da.

– Hvordan ligger du an i år?

– Det var det ... Jeg har spådd 107. I første halvår lå prisen over. Nå er den betraktelig under. Fortsetter det slik, går det dårlig. Bare to sekunder.

Hun ser ned på sofaen, mobilen lyser.

«Det er Thina. Ja, heeeei. Om jeg vil skrive noe om Statoil? Jeg liker veldig godt å skrive, men jeg følger ikke enkeltselskaper så nøye.»

Det var NRK Ytring. Den første var «Aktuelt». Den neste er Nettavisen. Så er det noen som vil ha henne til Teknisk museum i morgen. Men da skulle hun innledet på Stortingets seminar om Oljefondet og klima. Men det måtte hun droppe, et kundemøte kom opp. Rart å tenke på at hun en gang ble klappet på hodet, som en maskot i finansbransjen. 

– Jeg ble av mange sett på som en raritet. Er du helt sikkert på at du skal være her? liksom. Mye har endret seg på ti år. Det kan jeg si sikkert, selv om sommerens debatt om pappaperm i finansbransjen vel viste at det fortsatt er ting å jobbe med. Og som du så der ute i kontorlandskapet, er det fortsatt få damer. Det er synd, for det er en superspennende bransje å jobbe i.

– Kan det være slik at kvinner i større grad enn menn frykter å bli slukt av jobben?

– Man må ikke jobbe så mye som jeg gjør, altså. Men jeg har en genuin interesse for dette.   

PERFEKT?

Selv er hun singel og barnløs og fri til å jobbe 70 timer i uken. Etter en treningsøkt om ettermiddagen vender hun tilbake til kontoret, for litt koselig kveldsanalyse. En einstøing? Oh no. Supersosial og sprudlende. Dagen før fylte hun 43. To kvelder før bestemte hun seg for å sende noen tekstmeldinger, og jammen ble de 12 venninner ute på middag en tirsdagskveld. Men hun sa ikke noe om bursdagen på jobben, for da må man ha med kake. Og er det noe Thina Saltvedt ikke fikser, er det å bake kake.

– Mange, særlig jenter, føler et press om å være perfekt på alle arenaer. Det er ikke mulig. Ingen klarer det. Selv er jeg håpløs på baking.

– Har du ikke noe verre å by på?

– Jeg er dårlig på all matlaging, det interesserer meg ikke. Jeg er ikke god til noen husting. Og jeg kan være ganske sta. Det har ført meg opp i endel meningsutvekslinger. Men det kan jo også brukes som et middel til å oppnå mål, når noe går trått. Jeg skal ikke gi opp. Sånn har jeg alltid vært.  

Det ga pokaler i langrenn, gode karakterer og en drøm om å bli ballettdanser. Men hun var litt høy, 174 centimeter, og hvem lever av dans? Storebroren sa at BI var lurt. Hun hadde aldri interessert seg for økonomi, men likte jo matte. Fornuften seiret, og selvfølgelig var BI «spennende».

– Selv har du aldri investert i noe som helst?

– Jeg har hatt én aksje i Nøtterøy golfklubb. Men jeg synes golf er fryktelig kjedelig, for å være ærlig.

Bil trenger hun ikke. Hun går til jobben, fra leiligheten hun leier på Adamstuen. 

– Du har ikke lyst til å eie noe eget?

– Jo, forsåvidt. Men jeg er veldig sjelden hjemme. Mye på reiser. Og hvis jeg ikke jobber, og det er sol ute, vil jeg heller løpe meg en tur i skogen. Eller finne på noe med venner.

– Du er kanskje risikoavers, som dere kaller det?

– Heller visningsavers. Jeg sliter med å gå på visninger. Gå inn i folks hjem og snoke rundt. Det føles ubehagelig. Og jeg føler at man lett kan bli lurt. Det kan være råte i veggene, og sånt skal du liksom finne ut av i løpet av en time på visning. Men jeg hadde som forsett sist nyttår å få kjøpt meg noe i løpet av 2014. Jeg kan ennå rekke det. Bare to sekunder.

Hun ser ned på telefonen som vibrerer. Ved siden av ligger et slitt inngangskort, der ansiktet hennes nesten er visket bort.

«Ja, det er Thina. Heeei. Det er stor usikkerhet i oljemarkedet, vil jeg si. Helge Lund? Prøv vår Statoil-analytiker, Oddvar Bjørgan.»

Les mer fra Magasinet her.

Les også på DN.no:

- Urimelig mange som får A og B

Her kjøpes det flest hytter 

Familiens gråtkvalte valg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.