Stortingsrepresentant for Høyre Tina Bru

Hun prater så fort. Er et semantisk ekspresstog. Det er forfattet jamrende inserater i Stavanger Aftenblad over tempoet på snakketøyet. Men Tina Bru er en av Høyres mest lysende ministeraspiranter, og hun er – tross hastigheten – verbalt kantringssikker.

Tirsdag denne uken var var 8. mars. Kvinnedagen. På et debattmøte hos YS den dagen ønsket hun seg et «mer feministisk skatte- og stønadssystem». Som innstilt leder for Høyres kvinneforum, har hun tatt til orde for å røske opp hele familiepolitikken: Skrote barnetrygd og kontantstøtte. Dette er politiske konstruksjoner som for lengst er gjennomrustet og må vrakes, mener høyreraddisen. Og hun likestiller sæddonasjon med eggdonasjon. Det var ikke nærlesning av Edmund Burke som frelste henne. Hun dånte aldri over Margaret Thatchers retoriske sleggeslag eller ubøyelige jernvilje (Bru var for ung). Torbjørn Røe Isaksen var mer av et idol, hun sier at han er en mye større ideolog enn hun noensinne vil bli.

Pragmatisme er den nye katekismen blant en del av Høyres begavede unge fiksstjerner og backbenchere.

Og Bru snur for tiden opp ned på stivnet konservatisme og utfordrer partidogmer på flere områder, senest i det pågående arbeidet med likestillings- og familiepolitikken.

Heier på Hillary

Tina Bru hadde sine viktigste oppvektsår i USA. Texas, Connecticut, Florida. Som datter av en shippingnomade gikk hun på et dusin forskjellige skoler, både i USA og i Norge. Hun kan innimellom tenke at Donald Trump har en svær spøk på gang. En superzise practical joke, en køpenickiade av verdensformat.

– Jo. Jeg lurer på om han en dag vil si: Losers! Ha-ha! Tenk at dere gikk på den! Kanskje var det slik i starten av valgkampen. Men nå ser han at han faktisk kan bli president i USA. Så nå kjører han bare på. Han er et fascinerende, skummelt og rart menneske.

– Du heier på Hillary Clinton?

– Jeg synes Hillary er bra, jeg, Lederen for den ledende supermakten bør forstå verden. Og det gjør Hillary Clinton.

– Det gjør ikke Donald Trump?

– Mye tyder på at han sliter med det. Sarah Palin ble latterliggjort for de dumme tingene hun sa, som I can see Russia from my house. Trump sier mye teitere ting. Men han slipper unna med det. Før lo vi av tanken på at Trump kunne bli president i USA. Nå gjør vi ikke det lenger. Jeg klynger meg til håpet om at det vil tippe i Hillarys favør. Men jeg føler meg ikke trygg. Det er blitt skikkelig skummelt.

MOSS, TEXAS

Hun elsket å bo i Texas. Der var Alamo viktigere enn Dovre. Hun så Teenage Mutant Ninja Turtles på tv. Superheltene var muterte skilpadder, elsket pizza og fikk navn etter italienske renessansekunstnere.

– Jeg var aldri opptatt av Barbie. Drømmen min var bli en Ninja Turtle. Jeg ville være den lilla, den som heter Donatello.

Donatello var oppkalt etter Donato di Niccolò di Betto Bardi, som skapte den berømte bronsestatuen «David» i Firenze. Dannelse er et annet ord for tegneserier.

Faren hennes dro til sjøs som 17-åring, og ble etter hvert kaptein. Han var siden alltid knyttet til shipping. Skipsassuranse. Norwegian Cruise Line. Bru senior la straks om sitt stavangermål. Hadde du ambisjoner og oppdrift var det grei skuring. Moren kom fra Moss. Hun var hjelpepleier og ble massasjeterapeut i USA, men var den som stort sett holdt skansen hjemme. Tina Bru vokste opp med sørstatsamerikansk og et østnorsk normalspråk – dels i eksil, dels i Moss. Somrene ble tilbrakt sammen med bestemor fra Moss på hytta i Son. Da Bru fortøyde for godt i Norge var hun 14 år, og hadde ikke hatt én dag med norskundervisning.

– Det var krevende. De første stilene jeg leverte var veldig norskengelske. Jeg slet med å skrive ordentlig norsk. Setningsoppbyggingen ble ofte helt feil.

Barndommen hennes var nomadisk. Rotløs, sier hun selv. Var alltid den nye jenta. Et skoleår kunne hun være klassens mest populære, det neste ble hun mobbeofferet. Men hun tok ikke skade, ble i stedet tilpasningsdyktig. Robust, for å bruke et politisk ihjelslitt fyndord.

– I Texas bodde vi midt mellom Galveston og Houston, i League City og Kemah. Det er suburbia-aktige småbyer plassert på den flate kyststripen. Her var det en enorm sense of community – alle passet på alle, skolen var super. Jeg danset, spilte tennis. Det som henger igjen er de store felles grillfestene i nabolaget. Jeg hadde venner.

Hun mener at folk tar feil når de tror at i Texas bor det bare enfoldige rednecks og våpengale, vulgære og reaksjonære republikanere.

– Da vi kom hjem til Norge, leste jeg Høyres program og fant der det jeg savnet fra den amerikanske skolen: Aksepten for at elever er ulike. At de trenger individuell opplæring. At du kan være på et lavere nivå i matte og på et høyere i engelsk, uten at det betyr at du er «dum» i noe. Rett og slett forståelsen for at folk er forskjellige.

Hun var alltid en guttejente.

– Å være en guttejente i USA var krevende. Jeg hadde kortklipt hår. Men jenter i USA skal være veldig dollete. Og det var ikke jeg. Kortklipt hår er rett og slett ikke kult i Amerika. Jeg husker godt at det hjalp veldig å la håret gro.

Hun opplevde mer mobbing og utstøtning i Norge enn i USA. Pippi hadde neppe fått amerikansk pass.

– Alle norske jenter ville blitt betraktet som guttejenter i USA. Jeg klatrer i trærne. Jeg klatret i alt jeg kunne klatre i. Fjellknauser. Jeg bygget trehytter. Min søster og jeg fikk gå og sykle hvor vi ville i USA. Der skal man kjøres i bil, selv om det bare er over til naboen. Foreldrene til mine amerikanske venner trodde at mine foreldre var gale.

SKJERFET I SKAPET

Tina Bru mener at Donald Trumps tilsynelatende ustoppelige ferd frem mot republikansk nominasjon er en fortelling om at GOP – Grand Old Party – ligger med brukket rygg.

– Det er et ødelagt parti, preget av Bush-æraen og de evangeliske kristne. USA er et land som gir religion stor plass, men som samtidig ikke vil at religion skal styre politikken. En del religiøse miljøer har fått altfor stor makt. Her må det røskes opp.

Dette sier hun flere ganger denne dagen. Røske opp.

Tina Bru har tidligere sagt at det hadde vært bra om noen kvinner hadde fått barn tidligere i livet – og at dette «ikke er en moralsk pekefinger».

– I dag blir kvinner stadig eldre før de føder sitt første barn, og forskning viser at det er på dette tidspunktet kvinner begynner å tape lønns- og karrieremessig mot menn. Dette fordi de har lange avbrekk fra jobb. Hvorfor ikke gjøre det litt enklere å få barn i studietiden? Samtidig må vi være flere for å få hjulene til å gå rundt i fremtiden. Oljen er ikke formuen vår, det er humankapitalen.

Hun har ytterst diskret parkert tyggegummien. Har drukket en varm sjokolade med krem. Vil gjerne ha en Coca-Cola Zero, men får en hylleblomstsaft i stedet.

– Du har et Palestina-skjerf?

– Ja.

– Bruker du det fremdeles?

– Nei. Men jeg tror at jeg var den første i Unge Høyre som sa – i et innlegg på Unge Høyres landsmøte – at vi ikke kan la venstresiden ha monopol på å snakke Palestinas sak. Det er ingen grunn til å velge side, men det er store overgrep som blir begått. Vi må ikke være blinde. Jeg har besøkt Palestina, jeg var blant annet i Nablus. Det er lett å si at palestinerne skyter raketter inn mot Israel. Men i Palestina er ungdomsledigheten 60 prosent, og de kommer seg ikke ut for å jobbe andre steder. Jeg støtter ikke terrorisme, men alle bør forstå at dette skaper desperasjon.

LUFTÅ

Bru mener at kvinnedagen – og feminismen – er viktig.

– Jeg vokste opp i troen på at alle skal ha samme muligheter i livet. At de ikke skulle være begrenset av kjønnet ditt. Jeg er feminist med stolthet, selv om jeg ikke er venstresidefeminist. Det er viktig at vi ikke er redd for å bruke dette begrepet. Hørte du FN-ambassadør Emma Watsons gode tale om det å være feminist?

Talen ligger på YouTube. Watson sa at hun skjønte at det å kjempe for kvinners rettigheter er blitt synonymt med det å hate menn. «Dette må stoppes», sa Watson. Tina Bru er hjertens enig.

Bru har vært i nærstrid med Kvinnegruppa Ottar, etter at hun mente at hun er blitt sjikanert av Ottar-kvinnene – som forlangte dementi av Bru. Men det fikk de ikke.

Når hun ikke er på Stortinget, er hjemme Nord-Jæren. Luftå i Ganddal. Hun og mannen deler en tomannsbolig med et vennepar. Tvers over veien bor lillesøsteren.

Det er dumt å ha mappet ut en plan. Ting vil bli anner­ledes enn du har tenkt

– Det bodde en byoriginal her, Sverre i Luftå, eller Lofta.

Luftå er luften på lokal dialekt.

I 2014 trakk Erna Solberg Bru frem i et intervju. Som den eneste.

– Hun mente at du hadde gjort en god figur?

– Hm.

– Rammer du inn sitatet og henger det på veggen?

– Jeg har nok tatt vare på det utklippet. Det var jo veldig stas. Og det kom helt bardus på meg.

– Du var rådgiver for fylkesordføreren i Rogaland. Hun sier at du kan nå så langt du vil.

– Det er sikkert ingen som tror meg, ingen tror jo på en politiker, men jeg har ikke hatt en bevisst plan eller strategi. Men jeg har sluttet å begrense meg selv, slik jeg gjorde før. Jeg fikk en gang et råd av Jan Petersen: Du bør ta de mulighetene som kommer, ikke si nei, ikke kalkulér eller planlegg en karriere i politikken. Jeg vil være i politikken så lenge jeg har et brennende engasjement for det, ellers ville jeg ikke orke å leve det livet. Da må du gi deg, mener jeg. Det er dumt å ha mappet ut en plan. Ting vil bli annerledes enn du har tenkt.

VASSENDGUTANE

– Hu Tina e’ ein grævla bra dj! sier tidligere fylkesordfører Janne Johnsen. Og så legger hun til at Tina Bru kan nå så langt hun bare vil. At hun leverer, igjen og igjen.

At Tina Bru er rikspolitiker skyldes Johnsen.

Sammen har de bæljet Vassendgutane i mange mil. Bru liker «god stemning-musikk».

– Jeg var dj på det siste årsmøtet til Rogaland Høyre. Jeg tar den jobben veldig alvorlig. For første gang i partiets historie var det folk på dansegulvet hele kvelden.

– Hva er dj-hemmeligheten?

– Trikset er en blanding av gode, gamle hits. Ikke for mye av det som er nytt og hipt. Alltid spille «La det swinge», Michal Jackson, kanskje DDE. Og alltid slutte med Sissel Kyrkjebø og «La ilden lyse». Det liker folk. Og en dj må spille det folk liker.

Men sikre kilder sier at hun har en begredelig julesmak, ja den er oppsiktsvekkende dårlig.

– Hi, hi. Jeg er jo vokst opp i USA. Der skal julelysene blinke i alle farger.

BISKOPENE

Årene i USA ga henne nærkontakt med all verdens matkulturer. Hun elsket mangfoldet og lærte seg at å spise god mat med gode venner var viktig.

– Jeg er brukbar til å lage mat. Det blir ikke noe fancy, men jeg lager hele tiden nye retter. Comfort food, gode gryter, sauser. Mat som man blir mett av.

Hun mener at religiøs tro er viktig. Det former kultur og verdier.

– Derfor må vi forsøke å forstå, og verne om religionsfriheten – og friheten til ikke å tro.

Tina Bru meldte seg ut av Den norske kirke etter at to biskoper i nord, Tor B. Jørgensen og Olav Øygard, mente at Norge burde bremse oljeutvinningen.

– Du har ikke angret?

– Nei. Det var den siste dråpen. Da ble det for dumt. I en NRK-debatt med Jørgensen ble jeg stemplet som ikke god nok kristen fordi jeg hadde andre løsninger på klima- og ressursutfordringene enn ham. Jeg ville ikke at kirken min skulle bli et politisk parti. Vil kirken bli venstrevridd i retorikken sin, så vær så god. Da trenger ikke jeg være medlem der!

At Bru ble dykker henger sammen med en drøm hun hadde da hun var liten. Hun drømte at hun kunne fly, fly selv. Hun skjønte at det ikke gikk. Leonardo da Vinci hadde prøvd. Men vektløsheten under vann og nærkontakten med en fisk i mange stille minutter er et betagende substitutt.

Hun sveiper en finger over iPhone-skjermen. Mobiltelefonen arbeider uten stans, men lydløst. Det twitres og meldes uopphørlig. Den lille dingsen er en kommandosentral. Tina Bru leser en tweet fra noen som vil kverulere over noe hun har sagt. Mumler:

– Herregud, finn noen andre å plage! Folk har for mye tid.

Sammen med Henrik Asheim, en annen bakbenkesliter hos Høyre, lager hun en podkast kalt «Stortings­restauranten». Den er politisk ukorrekt, uhøytidelig, selvironisk og uhørt lekende.

– Vi er jo totalt ubetydelige, sier Bru.

Og smiler lykkelig. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.