– Jeg var i Norge i juni, så på fjordene og dro til og med til Lofoten. Det var vakkert, men kaldt og tåkete. Jeg var i Bergen, jeg var i Oslo og kjørte derfra til Trollstigen. Jeg var i Gudvangen, utforsket fjordene.

– Bodde du på hotell?

– Så klart ikke! sier Nate Blecharczyk (30) med et smil man kan koste på seg når man er USAs fjerde yngste dollarmilliardær, god for over ti milliarder kroner og har bygget opp et selskap som ryster myndigheter, huseiere, hotellbransjen – ja, hele reisenæringen.

ØKT HUSLEIE

Nylig fortalte DN at mange nordmenn gjør lettjente penger på lavkomforthytter uten innlagt vann. En enkel annonse på nettstedet Airbnb er alt som skal til før forespørsler fra utlendinger på jakt etter det eksotiske og naturnære renner inn – særlig nederlendere, svensker, dansker og tyskere. Alle typer krypinn kan leies ut: et slitt anneks i hagen, en campingvogn, kjellerstuen eller gjesterommet. Men det er særlig hytter – gjerne uten dusj og WC som er attraktive for turistene, ifølge Airbnbs Norden-sjef Even Heggernes.

Ideen bak Airbnb – en internettifisering av «airbed and breakfast» – er så enkel at det er et under at ingen hadde tenkt på det før høsten 2008. Nate Blecharczyk hadde møtt Brian Chesky og Joe Gebb gjennom en boligannonse på nett, og selv om de trivdes godt i San Francisco, passet det dårlig med husleieøkning på 25 prosent for tre nyutdannede i 20-årene uten fast jobb.

Gebb og Chesky ble kjent da de studerte design ved Rhodes og la merke til at alle byens hotellrom var fulle da den store fagkongressen Industrial Designers Society of America skulle arrangeres i byen. Uten å tenke seg så nøye om, kjøpte de inn tre luftmadrasser og la ut en melding på et forum for designere om at de leide ut stuen under kongressen. En trebarnsfar fra Utah, en kvinne fra Boston og en indisk mann svarte umiddelbart. De ble Airbnbs første kunder.

Siden har over 20 millioner gjester leid rom gjennom Airbnb. 800.000 husrom leies ut verden over. De fleste vertene er folk som først har testet ut konseptet ved selv å leie rom via tjenesten, som tjener penger på å ta en kommisjon av leieprisen.

LOKALE TIPS

I sommer huset altså flere nordmenn den ene av gründerne, trolig uten å vite det selv.

– Jeg bodde fire forskjellige steder i Norge. To ganger bodde jeg med verter som leide ut gjennom oss for første gang. En var en mor med tre barn, som alle var voksne, men som kom hjem for sommeren. Vi så på fotball-VM og drakk vin sammen. I Lofoten leide jeg et båthus av noen folk som akkurat hadde åpnet en restaurant, forteller Blecharczyk.

At nettopp over middels sosiale folk kan bli kjent med nye mennesker fra andre land og samtidig tjene noen penger, mener han er suksessens kjerne.

– Vertene mine var åpne og tok meg med på ting. Det jeg ser i forskjellige land, er at de som bruker oss, er mer like enn ulike. De som bruker Airbnb, omfavner reising, men også lokal kultur og det å møte mennesker. Det handler om å bli kjent med andre mennesker, uansett hvor man drar. Det er ikke noe for alle, men det er mange steder i verden hvor folk er sånn. Bare i Norge har vi 2700 leiligheter. 1700 i Oslo, 500 i Bergen, resten spredt andre steder. Og det antallet har økt med 200 prosent bare det siste året. Nordmenn som reiser utenlands og bruker oss, har vokst med over 170 prosent det siste året, sier Blecharczyk, og smiler igjen.

Han mener Airbnb ikke konkurrerer direkte med hoteller eller sofasurfing, som i flere år har vært vanlig, hovedsakelig blant unge folk som bor gratis hos hverandre.

– Hoteller er gode på noen ting, som å være konsistente. Men mange vil ha andre erfaringer, bo i anner­ledes lokaler, gå i andre nabolag. De vil oppleve noe nytt, ikke se de samme store kjedebutikkene i hovedgatene.

Det er et personlig touch, og det liker mange folk – særlig turister. Vertene mine i Norge ga meg gode lokale tips, som jeg satte pris på. Vi gjør det også billigere å reise, og vi gir folk valgmuligheter. Og så kan man finansiere egne reiser med å leie ut sin egen bolig, sier Blecharczyk.

KAMERASTUNT

Blecharczyk er utdannet dataingeniør fra Harvard. Da han flyttet sammen med de to designerne, utviklet de et vennskap, som igjen ble et arbeidsfellesskap.

Etter å ha leid ut luftmadrassene under designkongressen, hadde de plutselig tjent inn en måneds husleie på fire dager. De tenkte: Hva om vi lager en nettside som gjør det like enkelt å booke et privatrom som et hotellrom?

– Det første året var utrolig vanskelig, sier Blecharczyk.

September 2008 brakte nemlig med seg finanskrisen.

– Det gjorde at vi nesten ga opp. Vi jobbet veldig hardt, men ingenting skjedde. Vi tjente 200 dollar i uken.

Så kom de inn på et tre måneder langt inkubatorkurs. De fikk gode råd, ble bedt om å bli kjent med kundene sine: «Ikke tenk skalering, tenk hva brukerne vil ha. Å skalere på nett er uansett ikke noe problem.»

De fleste brukerne bodde i New York, og kompisene samlet sammen penger til å reise dit. Spørsmålet var hvordan de skulle få brukerne til å gidde å prate med dem. Løsningen de kom på, var å si at utleierne skulle få gratis, profesjonelle fotografier av leilighetene sine. Dette var mens de fleste utleierne la ut bilder tatt med mobilkamera.

Det kompisene ikke fortalte, var at de leide et proft kamera og bare utga seg for å være fotografer.

– Vi tok bildene selv, men viste utleierne samtidig hvordan de skulle bruke nettsidene. Vi ba dem med ut på øl, fortalte om utfordringene med selskapet og plutselig ville alle vi møtte at vi skulle lykkes. De fleste prøvde også å ta seg for mye betalt og sammenlignet prisene sine med hotellers. Vi ba dem senke døgnprisene og fortalte at det kom til å lønne seg. Hadde vi ikke møtt dem, ville vi ikke klart å få dem til å senke prisene. Så ble prisene lavere, bildene mer proffe og brått begynte det å ta av i New York. Vertene fikk gjester, tjente penger og fortalte vennene sine om det. Så begynte alle å ta bedre bilder, det kom gjester fra hele verden som fikk gode opplevelser og som begynte å leie ut sine egne hjem verden over. Da var det i gang, forteller Blecharczyk.

Målet for kompisene var å tjene 1000 dollar i måneden.

– Vår definisjon av suksess var å kunne betale suppemiddager og egen husleie. Så tjente vi 4500 dollar i uken, og etter tre måneder gikk det som en rakett.

Dette var så sent som høsten 2009.

TRØBBEL

Airbnb blir gjerne knyttet til den nye dele­økonomien, der folk i større grad bytter tjenester og byr på mer personlige opplevelser.

– Vi er helt klart en del av deleøkonomien. Den fantes ikke for seks år siden. Vi oppfant den ikke, men var pionérer. Vi inspirerte mange selskaper. Det er blitt en bevegelse, og vi spilte en stor rolle i oppstarten av den.

New York er fortsatt en av byene Airbnb brukes mest i. Det har så klart budt på trøbbel. Byen er full av huseiere som leter etter enhver mulighet til å kaste ut leietagerne sine, fordi de da lovlig kan øke leieprisene. Huseierne ser på det som ulovlig fremleie når leietagerne leier ut sine små rom så fort muligheten byr seg. Flere har også skapt seg et levebrød av å leie boliger med flere soverom, som de leier ut via Airbnb mens de selv bor i mindre leiligheter.

Det har gått så langt at politikerne nå må avgjøre hvorvidt leietagere har lov til å leie ut rommene for kortere perioder på egen hånd. Ennå er ingenting bestemt, utover at det ikke er innført noe forbud.

– Det er et luksusproblem for oss. Vi har mange leiligheter tilgjengelige. Folk, både huseiere og politikere, ser på dette slik de har gjort i årevis! Tanken om hva en bolig er og hva leiekontrakter er, har eksistert i hundrevis av år. Nå er det snudd på hodet. Verden endres, og teknologi skaper nye muligheter. Da må vi være åpne for nye reguleringer med tanke på leieforhold og byutvikling. Ingen av oss vil unngå regulering, men reglene må moderniseres. På kort sikt blir det en del sensasjonelle overskrifter, men folk lærer om dette for første gang, sier Blecharczyk.

– Husk at vi er i 34.000 byer i 190 land. Mange av reglene er ulike fra by til by. Vi skal jobbe med alle byer og bli enige om reglene. Det kommer til å ta lang tid, men fremtiden er klar. Gjester og verter ser verdien i dette, og byer og utleiere kommer til å se verdien i dette. Jeg er ikke bekymret for de kortsiktige problemene og reguleringstingene vi ser.

Fordelen er at det er lettere å få møter med beslutningstagere nå enn da de startet for seks år siden.

ORGIE OG RASERING

Kronargumentet Airbnb bruker, er at tjenesten sørger for inntekter til områder som ikke vanligvis får turistpenger. Hoteller ligger gjerne i de samme bydelene, mens private leiligheter er spredt overalt. Når vertene gir lokale tips, og gjestene hører på dem, drypper det penger på lokalt næringsliv.

– Ordførere vil gjerne doble antallet turister i byene sine, men det er ikke plass til nye skyskrapere overalt. Derfor ser de fordelen med oss.

Alt har selvfølgelig ikke gått på skinner for Airbnb. Sist vinter oppdaget en utleier av en luksusleilighet at den var brukt til en sexorgie. En annen leilighet ble totalt ramponert. Airbnb var raskt ute med å beklage begge hendelsene og betale for skadene, men også med å snu den negative pr-en ved å vise til hvor sjelden ting som dette skjer.

– Folk stoler på hverandre, og vi er garantisten som sørger for at pengene når utleierne, og at leietagerne får det de har bedt om.

Etter siste kapitalinnsprøytning i vår ble selskapet verdsatt til rundt 62 milliarder kroner. Det gjør at de tre gründerne har papirverdier for rundt ti milliarder kroner hver.

Til tross for rikdommen har ingen av de tre tatt av. Blecharczyk sykler til jobben, mens Chesky ikke har hatt fast bosted siden 2010. I stedet leier han tak over hodet gjennom, nettopp, Airbnb. Leiligheten kompisene startet selskapet i, blir fortsatt leid ut.

Silicon Valleys mektige investorer ringer daglig til selskapet, som foreløpig har hatt gleden av å kunne avvise dem.

– Det er fint å kunne si nei, sier Nate Blecharczyk.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.