Altaj i Kina – skienes fødested, ifølge Kina.

«The Original Place of Skiing». Her?

I fjerne fjelldaler i Sentral-Asia. I små, isolerte samfunn, noen ennå veiløse, der hester og ski er transportmidler, snøen dyp og vinteren lang. Her står tuvinene og kasakhene på ski, slik birkebeinerne gjorde. Med to brede planker og en lang kjepp.

Noen forskere og en gjeng dedikerte skikjørere fra Norge og California er kommet hit med sitt moderne utstyr, for å lære og oppleve den glemte teknikken. Men i det kuperte landskapet er det vanskelig å følge asiatene.

De slipper å ta feller av og på skiene. Treskiene deres er trukket med langhåret vinterpels fra hest, som glir nedover og fester oppover.

De er tross alt blitt brukt i noen tusen år.

Spørsmålet om hvor mange tusen år rommer et nytt kapittel i forholdet mellom Norge og Kina. En mulig ny diplomatisk nøtt: Hvilken nasjon er skienes hjemland?

Født med ski på bena

En myte om nordmennene sier at vi stammer fra Nor, han som kom på ski fra det ytterste nord og gikk gjennom landet. Det er funnet helleristninger av steinaldermenn på ski i Norge. Og i «Den eldre Edda» går guden Ull på jakt i Jotunheimen med ski, pil og bue. Selve ordet «ski» kommer fra gammelnorsk og skrives slik også på engelsk og fransk.

De eldste restene av ski er funnet i Russland. Likevel har det vært en sannhet at skikulturen oppsto i Norge.

Nå gjør Kina krav på å være skigåingens hjemland, noen år før landet skal arrangere vinter-OL. Nye funn av hulemalerier viser mennesker med ski og skal være mellom 10.000 og 20.000 år gamle.

Da var Norge fortsatt dekket av is.

Må historien skrives om? Er det tuvinene, kasakh­ene og mongolene i Altaj-regionen, i det som nå er den kinesiske provinsen Xinjiang, som er født med ski på bena?

Gjemt under isen. Den nye historien begynner i Reinheimen nasjonalpark en varm dag sommeren 2014. Klimaendringer gjør at nye hemmeligheter dukker opp fra isbreene. Et sikringsprogram er opprettet for å ta vare på alle de nye funnene. På 1700 meters høyde i Lordalen får arkeologene øye på en bred ski, med nesten intakt binding. Den eneste bevarte ski med binding fra Norges forhistorie. Den dateres til det 8. århundre.

Fylkesarkeologen i Oppland, Espen Finstad, kontakter Skimuseet i Oslo og begynner å grave i skihistorien. Han inviteres til et skiseminar i Altaj vinteren 2015. Der møter han Shan Zhaojian – «Mr. Ski» i Kina. Han er tidligere generalsekretær i landets skiforbund, skihistoriker og vinner av Kinas første nasjonale skimesterskap, i 1960.

Etter ti år med research skrev Shan bok om Altaj, med tittel «The Original Place of Skiing». Det finnes ingen tvil, sier han til Espen Finstad: Skikulturen i Altajfjellene er den første. Akkurat som Nansen sa, legger kineseren til.

Nansen?

Finstad har da ikke lest den 500 sider lange førsteutgaven av «Paa ski over Grønland». I verket fra 1890 beklaget Nansen at vi nordmenn har vært noe tilbøyelig til å betrakte vårt eget land som hjem og vugge for vår kjæreste idrett, skiløpingen.

«En mer vitenskapelig undersøkelse av emnet, tvinger oss imidlertid til antagelsen av det muligens mindre kjærkomne faktum at vi må høre til de yngste blant de tallrike stammer som har opptatt og driver denne idrett.»

Nansen analyserte blant annet bruken av ordet for ski i store områder. Han kom frem til at ski var brukt av mange folkeslag, men at alle hadde lært kunsten i ett område:

«Denne fælles egn skulde da være egnen omkring Altai-bjergene og Baikal».

Skina

I januar i år dro Finstad tilbake til Altaj, sammen med forskere og skikjørere fra Norge og USA. De fløy til Ürümqi, en forurenset millionby, kjørte buss i to døgn, fra kullkraftverk og tung trafikk, over fjellpass med sauer og gjetere, gjennom daler med kameler, krysset Silkeveien, og så flere tusen år gamle byggverk.

Til slutt nådde de et stille vinterlandskap i landsbyen Khom. Med hvitkledde fjell og åser, gran- og bjørkeskog. Med lange, stabile vintre. Et kaldt innlandsklima med store snøfall. Pudder, som frikjørerne fra Vesten kaller det. De hadde knapt sett finere snø enn i Altaj. Den var meterdyp, lett.

Naturligvis har folk brukt ski for å ta seg frem her. Brede ski med god bæreevne. Først og fremst til utmattelsesjakt av hjortevilt. Tradisjonelt foregikk jakten fra 15 dager til en måned, der jegerne overnattet under åpen himmel. Skiene måtte fungere like godt oppover som nedover fjellsider.

Det gjør de fortsatt.

– De var fantastisk dyktige på ski. Jeg prøvde utstyret, men det var vanskelig å beherske, sier den norske frikjøreren Linn Cecilie Mæhlum.

Hun hadde med seg sine moderne randoneeski til Altaj. Kjørte raskere enn de innfødte nedover, men slet med å følge dem bortover. Hun var overrasket over hvor godt utstyret og skiteknikken deres fungerte.

– Teknikken er akkurat motsatt av hva vi lærer. Vi skal være frempå, trykke forover i støvlene og svinge med ytterskien.

For Mæhlum var turen som å reise med tidsmaskin. En dag besøkte de den veiløse landsbyen Akhrom, der barna ble ridd til skolen. Det fineste var å oppleve at skigleden er tidløs og global.

– Skiene var språket, vi kommuniserte gjennom skiene.

Vi lagde bakke sammen, hoppet over steiner og lo av de samme triksene.

Undersiden av treskiene er kledd med hestepels. Bindingen er plassert ganske langt bak, med en tåhette og reimer av kuhud. Staven er en lang kjepp, som tuvinene lener seg på og stikker ned i snøen, mens de svinger ved å vri leggen og hælen innover.

Det var omtrent slik Torstein Skevla og Skjervald Skrukka tok seg nedover fjellet på 1200-tallet, som i den aktuelle storfilmen «Birkebeinerne». Men i Norge ble slikt utstyr byttet ut på 1800-tallet, da tok to staver og telemarkski med innsving over.

Morgedal

Hvor oppsto så skigåingen? Vi spør Gerhard Heiberg, norsk IOC-medlem og mannen som ga kineserne ideen om et vinter-OL i Beijing i 2022.

– Da vil jeg svare Morgedal. Sånn på sparket.

– Kjenner du til Altaj i Kina?

– Nei, det kan jeg ikke si. Selv om jeg vet at kineserne er opptatt av skimulighetene i nord. De har jo prøvd å få OL til Harbin, men der er det for kaldt i februar.

– De mener at det ble brukt ski i Altaj for mer enn 10.000 år siden?

– Javel. Da vil jeg trekke frem Rødøy, helleristningen av en skiløper. Men, kineserne har jo vært først ut med mange oppfinnelser. Så dette forundrer meg ikke. Og jeg skjønner godt at kineserne vil bruke det for hva det er verdt, sier Heiberg.

Den moderne skiidretten oppsto i Norge. Og selv om det første kjente skirennet foregikk i Tromsø i 1843, og samene eller skridfinnene var de første i Norden til å bruke to staver, så er Morgedal blitt regnet som skisportens vugge. Myten om Sondre Norheim som den første skiløper ble lenge dyrket av norske skihistorikere.

«Om det er en mann som kan kalles frikjøringens far, så må det være Sondre», skriver Visit Telemark. Norheim ville heller leke seg på ski enn å arbeide som husmann. Slik var han en pionér. En frikar på ski.

I 1947 kom boken «Morgedal, skisportens vogge», fem år før det første vinter-OL i Norge. OL-ilden ble tent i den lille bygda i Vest-Telemark, på Sondre Norheims fødested, husmannsplassen Øverbø. Også før Lillehammer-OL, 42 år senere, ble ilden tent her, av prinsesse Märtha Louise.

Nå, seks år før OL i Beijing, vil Kina bli skikunstens hjemland. I boken «The Original Place of Skiing» hevder Shan Zhaojian å legge frem bevis for at de første ski fantes i Altaj. Det samme slås fast i «The Altay Declaration», opplest av Kinas skiforbund i Folkets store hall i Beijing.

Shan viser til den greske historikeren Herodot (400 f. Kr.) som beskriver fjellfolk i øst som har «geitelignende føtter og løper på snø om vinteren». Men viktigst er arkeologers oppdagelse av hulemalerier i Dunderbulake i Altaj. Ett av dem viser ti menneskefigurer på en linje. Alle med knekk i knærne, kroppen lett bakoverlent, flere har antydning til en stav bak seg og korte ski under føttene.

Men, hva forteller funnet oss?

– Vel, sier arkeolog Espen Finstad.

– Det er veldig interessant at det har dukket opp hulemalerier av det som trolig er skiløpere i forhistorisk tid. Men vi skal være litt skeptiske til påstander om alder og deklarasjoner om original place of skiing. Slikt kan handle like mye om en vilje eller et ønske.

– Er det mulig å avgjøre hvor gamle hulemaleriene er?

– Det er vanskelig. Det krever tverrfaglig spesialkompetanse. Så langt har ikke internasjonale eksperter analysert dem. De kan være både eldre og yngre enn 10.000 år. Men det er ingen tvil om at fangstfolk i denne delen av verden brukte ski tidlig.

Finstad er skeptisk til at gamle skikulturer knyttes til dagens land, og kalles kinesisk – eller norsk, for den saks skyld.

– Det fantes jo ikke landegrenser i steinalderen. Sannsynligvis har ski blitt brukt og utviklet seg flere steder parallelt, sier Finstad og legger til:

– Om ti år vet vi nok mer.

Festival

Om ti år kan også mye være annerledes i Altaj. Fortsatt snekrer foreldre ski av gran til barna, og stifter hestepels under. Men vil skikulturen leve videre eller bli et show for turister?

En gang hver vinter arrangeres nå en skifestival i Khom. Med strupesang, dans og rideoppvisninger. Skiløperne varmer opp med sjamanritualer, før skiskyting med pil og bue og strafferunder. Det er planer om et 100 kilometer langt skirenn, som skal illudere jakt, opp og ned fjellsider i løssnø, med overnatting utendørs.

Men moderne tider endrer hverdagslivet også i fjerne fjelldaler i Xinjiang. Skikulturen handlet om jakt, men jakt er blitt forbudt i Kina. Tuvinene er i liten grad nomader lenger. Det bygges veier, da trengs ikke ski som transport. Det kommer strøm, tv og elektronikk. Espen Finstad forteller at voksne klager over barna som sitter inne og spiller på mobiler, mens de selv var ute hele dagen da de var unge, lekte seg på ski og gikk på snarejakt.

Ikke minst kommer det turister. Kanskje blir Altaj et nytt mekka for pudderkjørere fra hele verden? Det er planer om hoteller og heisanlegg, noen håper på 30 millioner gjester i året. Silk Road International Ski Area i Ürümqi har de siste årene fått 30 prosent flere gjester hvert år, sier direktør Li Jianhong, i en masteroppgave av Ayiken Jiashan.

Li trodde inntil nylig at skikulturen oppsto i Norge for 5000 år siden, sier han. Men Kinas Mr. ski overbeviste ham om at røttene finnes i Altajfjellene.

– Hvis folk i hele verden får vite at det var her ski oppsto, så vil mange skiturister reise til Altaj. Slik muslimer drar til Mekka.

Les også:
Video: Ingvar Ambjørnsen vil ta revansj på forlaget

Restauranter: Noe skurrer på Fjøla

Vin: Den komplette vin

Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.