Fahed (13) forsøkt vervet som barnesoldat av IS

– Jeg har savnet deg.

På en perrong i Sande i Vestfold klemmer Fahed al-Maj Hazza (13) og faren Hossain (32). Sammen med moren og lillebroren Faher (1) har 13-åringen lagt bak seg en farefull ferd gjennom Europa. Fire landegrenser er krysset for å nå EU. Etter snart ett år fra hverandre, er den syriske familien gjenforent.

– Det var så slitsomt at vi holdt på å gi opp, sier Fahed.

Han er blank i øynene.

– Men vi valgte å fortsette.

IS kommer

– De fortalte at jeg kom til å bli en stor leder en dag, sier Fahed.

Det er i slutten av mai i år. Fahed sitter urolig på stolen, ser i bordet. Hos onkelen i byen Antakya i den tyrkiske grenseprovinsen Hatay begynner han rolig å fortelle om hvordan han ble forsøkt vervet som barnesoldat av IS-krigere. 13 år gamle Fahed kom såvidt fra det med helsen i behold da IS-krigerne rykket inn i hjembyen Deir ez-Zor øst i Syria for et halvt år siden. Etter angrepet lå døde kropper og hardt skadede mennesker strødd mellom de sammenraste bygningene. Hensynsløst og systematisk utryddet IS all opposisjon, folk ble kidnappet eller forsvant sporløst. Men etterhvert som IS hadde sikret seg kontroll over byen, stilnet kamphandlingene. Hver dag etter skoletid lekte Fahed i gatene hvor IS-krigere kjørte forbi i pickup-biler.

– De ga oss sjokolade og kjeks. Jeg fikk være med på kjøretur som om jeg var én av dem. De snakket om hellig krig og lærte meg å bruke våpen, sier Fahed.

Tre–fire ganger ble han med IS-krigerne på kjøretur. En dag løp lillebroren Fadi (10) hjem og fortalte faren at Fahed var med i IS. Faren ble rasende og fortvilet og ga Fahed husarrest.

– Jeg fikk ikke bli med dem igjen. I dag vet jeg at de er onde krigere som dreper vanlige mennesker, sier Fahed.

I kjølvannet av husarresten kom beskjeden om at Hossain al-Maj Hazza, som har vært aktiv i Den frie syriske hær, en sammenslutning av militære motstandsgrupper som ønsker å styrte president Bashar al-Assad, var ettersøkt av terrororganisasjonen. Familien hadde fått nok av krig og ødeleggelser. Høsten 2014 ble avgjørelsen tatt. De ville flykte til Europa.

Far og sønn

Etter den lange bussturen til Antakya i Tyrkia, tok Hossain og sønnen Fadi fatt på den illegale reisen til Europa i november 2014. Ruten over Vest-Balkan startet med en livsfarlig båttur fra den tyrkiske kystbyen Izmir. Reisen på Egeerhavet til Hellas kostet 10.000 kroner per person og var organisert av hensynsløse menneskesmuglere. Bølgene var voldsomme, og flere ganger holdt båten på å kantre. Folk rundt dem ble sjøsyke og besvimte av utmattelse.

– Sønnen min var redd. Han har fortsatt mareritt om mørket, skrikene, kulden og bølgene, sier Hossain.

Noen timer senere steg de i land på den greske øya Lesbos. Faren og sønnen krysset deretter Hellas, Makedonia og Serbia – før de kom til Ungarn og Schengen-området, uten å bli tatt av grensepolitiet. Dermed slapp de å avgi fingeravtrykkene som ville gjort Ungarn til landet de måtte søke asyl i. Etter to uker ankom de Norge og ble etterhvert tildelt en kommunalbolig i Sande kommune.

Mor og sønner

Etter at faren og sønnen var etablert i Norge, begynte mor Safa al-Ahmed (32) å gruble på om hun og sønnene skulle dra etter. Fahed var fortsatt preget av IS-episoden, og hun savnet å ha familien samlet. Men hun hadde også sett tv-innslagene om overfylte båter og mennesker som druknet i forsøket på å nå Europa.

– Jeg var usikker. Minstemann var bare 13 måneder gammel. Ville ungene mine klare den harde overfarten?

En natt i slutten av juli sto hun og barna likevel på en strand i Tyrkia. Hun hadde ikke fortalt ektemannen at de hadde reist. Hittil har over 2500 mennesker omkommet på den farlige overfarten over Middelhavet.

– Mannen min hadde ikke latt oss reise, og med ett skjønte jeg hvorfor: Synet av den lille gummibåten som skulle frakte oss over til Hellas, fikk det til å knyte seg i magen min. Jeg var redd for at guttene skulle gli ut av hendene mine og forsvinne i bølgene, sier hun.

Noen timer senere vasset de i land på Lesbos sammen med hundrevis av andre flyktninger – søkkvåte, men lettede.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er det kommet 380.000 flyktninger sjøveien til Europa frem til september. Bare i august kom 130.000 flyktninger, nær en firedobling sammenlignet med året før. Halvparten av flyktningene som så langt er kommet i år, er syriske borgere, resten er fra andre land i Midtøsten og Afrika. Totalt har den fem år lange krigen i Syria sendt over 12 millioner mennesker på flukt. Åtte millioner er flyktninger i eget land, mens fire millioner har reist til nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan.

Penger i bleiepakken

Med en liten ryggsekk som eneste bagasje, fortsatte Fahed, lille Faher og moren reisen mot Vest-Balkan. Første stopp var Aten, hvor de ble frastjålet 2500 euro som de hadde gjemt i en av bleiepakkene.

De klarte likevel å komme seg på bussen som fraktet dem til den greske grensen mot Makedonia. Turen tok cirka ti timer. Fra motorveien i utkanten av den greske byen Evzonoi beveget de seg innover en av stiene som ledet over grensen til Serbia. Fahed holdt moren i hånden. Han hadde overhørt at det i de mørke skogholtene skjulte seg kriminelle gjenger som er kjent for å rane flyktningene. Grensen mellom Serbia og Ungarn var den mest krevende å krysse. For å unngå grensepolitiet gikk de om natten og gjemte seg for politiet om dagen.

– Jeg likte ikke å gå i mørket. Vi måtte bytte på å bære lillebror, og jeg var trøtt og hadde vondt i føttene, sier Fahed.

På glattcelle

Familien nådde aldri det 175 kilometer lange gjerdet langs grensen til Ungarn. I de serbiske skogområdene ble de pågrepet av grensepolitiet. De ble fengslet i tre dager og måtte avgi fingeravtrykk. Safa al-Ahmed forteller om et brutalt møte med ungarsk politi og myndigheter.

– Vi ble behandlet som dyr. De kastet maten til oss gjennom en luke på glattcellen på politistasjonen. Vi fikk heller aldri igjen mobil­telefonene våre, sier hun.

Ungarske myndigheter har fått mye kritikk for sin behandling av de mange flyktningene og migrantene som kommer til landet. Opprørspolitiet har brukt vannkanoner og tåregass for å hindre flyktningene å krysse grensen fra Serbia. Ungarn er nå i gang med å bygge et gjerde langs grensen til Kroatia for å stenge adgangen for flyktninger og migranter. Gjerdet er det tredje ungarske myndig­heter bygger mot nabolandene.

Sammen med moren og lillebroren fortsatte Fahed reisen til Budapest, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge – før de ankom Oslo og ble sendt til Hvalsmoen transittmottak utenfor Hønefoss. Etter en måneds ventetid fikk mor og barn meldingen om at de endelig kunne gjenforenes med faren og broren i Sande.

– Det var den beste dagen i mitt liv, sier Fahed.

Etter to uker på flukt har han omsider nådd målet. De hadde lagt krigen bak seg.

Motstand og hjelp

Det begynner å bli ettermiddag i Sande. Søppelposer med klær er ryddet på plass. Mens Hossain tar seg en sigarett, serverer Safa sukret te i små glass. Ekteparet tilhører den syriske middelklassen. Hun er utdannet førskolelærer, ektemannen har bakgrunn som jurist og webdesigner. Nå vil de begge lære seg norsk, slik at de kan komme seg raskt ut i arbeid.

– Vi vil tjene egne penger og bidra til det norske samfunnet, sier Hossain.

Regjeringen har bedt kommunene bosette nærmere 11.000 flyktninger i år. I september har 232 kommuner sagt ja til å ta imot flyktninger som Fahed og familien, viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 21 kommuner har takket nei.

I Sande har kommunestyret vedtatt å ta imot 45 flyktninger over to år, men vedtaket har skapt reaksjoner. I september rykket Frp nestleder Per Sandberg og Sande Frp ut i lokalavisen med beskjed om at ingen flyktninger er velkomne til kommunen.

– Sande har en anstrengt økonomi og har innført eiendomsskatt. Nå må kommunen ut på boligmarkedet for å kjøpe leiligheter for å følge opp politikernes vedtak, sier Jan Fredrik Vogt, leder i Sande Frp, til Sande Avis.

I stuen i kommunalboligen forteller Hossain at familien er blitt godt mottatt i nabolaget. På bordet foran ham ligger det et kort fra naboene som ønsker familien velkommen. De siste ukene er leiligheten blitt innredet med møbler og leker samlet inn av frivillige i nærmiljøet.

– Jeg er takknemlig for at vi får en mulighet til å starte på nytt, sier han.

Under samme tak

Totalt har familien betalt over 7000 euro, nærmere 70.000 kroner, for å finansiere reisen. Ønsker de å vende tilbake til Syria en dag?

– Hvis det noen gang blir fred, drar vi kanskje tilbake. Akkurat nå er jeg mest opptatt av at barna mine skal få en trygg oppvekst med muligheter, sier Hossain.

Den syriske trebarnsfaren tror flyktningstrømmen kommer til å fortsette så lenge krigen herjer i hjemlandet.

Denne uken besluttet EU at 120.000 asylsøkere skal relokaliseres over de neste to årene, hovedsakelig fra Hellas og Italia. Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn stemte imot forslaget, men blir tvunget til å ta imot flyktninger likevel. UDI tror det kommer mellom 16.000 og 20.000 asylsøkere til Norge i løpet av året og har akutt behov for flere boliger. For et par uker siden lød anslaget på mellom 14.000 og 16.000. Så langt i september er det kommet 2800 personer, som er ny rekord på en enkelt måned.

– Vi er i en situasjon hvor mottakssystemet er veldig sterkt presset, og vi mener forsterket grensekontroll er et svar på det, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), som onsdag deltok på et EU-møte om Europas flyktningkrise.

I Sande, langt unna byråkratene i Brussel, høres latter og skrål fra hagen. Fahed hopper på trampolinen sammen med lillebror Fadi.

– Jeg vet ikke så mye om Norge ennå, sier Fahed.

Et smil lurer i munnviken:

– Det blir gøy å begynne på skolen igjen, men aller mest gleder jeg meg til å våkne opp i en varm seng med hele familien under samme tak.

Kilder: Human Rights Watch, Eurostat, Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), New York Times

Les også:
Se video: Polets vonde bestselgere – og de gode alternativene.

Restauranter: Som å tre inn i Petter Stordalens hode – i 2003.

Tegneserie: «Lunch» med lederbekymringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.