Anmeldelse: «The Deuce», sesong 2, HBO

Et stykke ut i andre sesong av «The Deuce» har Candy (Maggie Gyllenhaal) et veritabelt Metoo-øyeblikk, mange år før tiden. Kanskje vil man tenke at «The Deuce» er et eneste stort Metoo, all den tid serien handler om sexindustriens hjerte i New York for noen tiår siden, rundt Times Square og 42. gate.

Men bildet endret seg langsomt i den første sesongen, og når vi tar fatt på neste kapittel, er det gått noen år. Candy spiller ikke lenger i pornofilmer, hun lager dem selv. At hun har en ny rolle både i miljøet og arbeidslivet, illustreres elegant med den aller første scenen, som følger en tilsynelatende fornøyd Candy i én lang tagning der hun pelskledd spankulerer selvsikkert fra gateplan, forbi dørvakter og inn i en klubb der hun føler seg og tas imot som dronning. I alle fall for en stund. For når tiden er kommet for å feire fremgangen med pornoindustriens egen prisutdeling, oppdager hun at ja, hun kan mye lettere skaffe penger – mange penger – nå enn tidligere. Men det forventes fremdeles at hun gjør seg fortjent til dem på samme måte.

«Don’t forget what you are», er en replikk som går igjen i «The Deuce». Man er ikke en hvem, man er en hva, i alle fall som kvinne.

Politikk og moral

Serieskaper David Simon («The Wire») går dessuten like grundig til verks med rammene rundt hovedpersonene som hver seg er et tannhjul i det store sexmaskineriet. I denne sesongen øker oppmerksomheten rundt politikere som ønsker å rydde gatene for prostituerte, pornosjapper og live-underholdning av den typen man ikke tar hele familien med på. De såkalte «project housings» på sørøstre Manhattan ligger ennå på tegneblokken og turistene nøler med å bevege seg downtown. Økonomiske motiver kamufleres med vekslende hell av moralske imperativer; samtidig dukker det opp aktivistgrupper og veldedighetsorganisasjoner som tar helt andre hensyn.

Samtidig er «The Deuce» fremdeles et overflødighetshorn av smarte referanser som noen ganger glir sømløst inn i handlingen, mens de andre ganger bidrar til å skille klinten fra hveten i rollegalleriet. De har ikke de samme grunnene til å befinne seg der de er, ikke den samme motivasjonen eller oppvekst og utdannelse som skulle tilsi at bakgatene er deres naturlige habitat. Om noen klager over å måtte ta en scene om igjen, kan det hende vedkommende minnes på hva Michelangelo måtte igjennom for å bli ferdig med taket i Det sixtinske kapell. På kontoret innenfor studioet henger en plakat for François Truffaults «Jules et Jim», en nybølgeklassiker som helt sikkert er blitt forsøkt brukt som inspirasjon av en regissør som vil lage kunst. En annen vil bruke nonnekostymer i pornofilm for angivelig å si noe om organisert religion i dagens samfunn.

Forventninger

Nå for tiden er alle servitører i New York egentlig skuespillere eller forfattere. I «The Deuce» er bartendere og sexarbeidere velutdannede og litterært og kunstnerisk bevandrede. Vel, nesten alle. Idet Vincent (James Franco) låser seg selv og kjæresten Abby (Margarita Levieva) inn i hans tantes noe falmede hjem, utbryter hun «Wow! Where is Miss Havisham’s wedding cake?» «What do you mean, you still hungry?» svarer han forbløffet. Det er mulig han har store forventninger, men Charles Dickens’ klassiker har han aldri hørt om.

Filmelsker? Les alle anmeldelser her

Pengene flyter fortere og lettere i den andre sesongen, beløpene er høyere og gjør at flere interessenter melder seg med ymse ønsker og behov. En ting er agentenes inntog i industrien, som ved å erstatte hallikene kanskje, kanskje ikke kan gi jentene mer makt og kontroll over en usikker karriere. Men skyggesiden blir ikke mindre mørk og brutal.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.