Unge Ludovica Nasti er fenomenal som Lila i de to første episodene av HBO-produksjonen av Elena Ferrantes enorme romansuksess. Hun er uhåndgripelig og likevel så tilstedeværende, hun er en eldgammel sjel, men også et barn. Blikket, stemmen, tiltrekningskraften hun har på Elena (Elisa del Genio), ærefrykten Elena føler overfor sin briljante venninne; alt ligger som en gjennomgående, sitrende energi i overføringen av Ferrantes ordrike romaner til levende bilder. Færre ord, dypere stemning.
Bedre som barn
Derfor lugger det litt når historien fortsetter i tredje episode med Lila og Elena som tenåringer. Margherita Mazzucco klarer overgangen fra den litt mørke barneskikkelsen Elena til en like mørk, men mer keitet og usikker tenåring som litt etter litt oppdager hvilke krefter som bor også i henne. Men om Gaia Girace er god som Lila, er hun glattere, penere, mindre mystisk og mer, vel, vanlig. Det hadde ikke vært like overbevisende at Lila er en så magisk kraft om ikke det hadde vært for Nastis formidable tolkning av henne som barn.
Fakta: «My Brilliant Friend»
Italia 2018, originaltittel «L’amica geniale», skapt av Elena Ferrante og Saverio Constanzo for HBO, 8 episoder à 60 minutter, premiere på HBO mandag 19. november.
Med: Ludovica Nasti, Elisa del Genio, Dora Romano, Antonio Penarella, Gaia Girace, Margherita Mazzucco og flere.
Men heldigvis er handlingen allerede så godt etablert, og åstedet så å si kan ikke bare skryte av å være et av Italias største tv-sett noensinne, men er også et eget univers av sosiale friksjonsflater – en fattigslig bydel, et enormt og turbulent rike i barndommen, og et stengsel og et hinder senere i historien, men også et nabolag som bærer i seg muligheten for at gnister kan bli til brann.
Det hele begynner som i romanen med at en Elena i 60-årene får en telefon om at Lila er forsvunnet, hun har reist sin vei og ikke latt høre fra seg. Og som i det litterære forelegget setter Elena seg ned for å skrive historien, «hele historien din, ikke bare det jeg så».
Vold og eventyr
Deretter flytter handlingen seg til 1950-tallets Napoli der Elena og Lila raskt knytter bånd gjennom en uuttalt, men felles forståelse av utfordringen det er å være evnerike jenter i et arbeiderstrøk der hverdagen er preget av absolutter, av slit, vold, støv, urettferdighet og skumle eventyr. Men perspektivene som setter barndommen i et annet lys, skal ikke komme før senere.
«My Brilliant Friend» – eller «Mi briljante venninne» som de fleste nordmenn kjenner historien som – er ikke filmet med blondekanter eller romantisering, men med et skarpt blikk for hverdagens mange detaljer og det spesifikke i det uvanlige. Bifigurene blir løftet frem med omsorg og omhu, men tar ikke glansen fra hovedpersonene. De fire første episodene som er gjort tilgjengelige for vurdering, er tro mot romanen, om enn de to jentenes fascinasjon for Louisa May Alcotts roman «Little Women» kanskje serveres oss med litt for insisterende kraft. Budskapet bæres så sterkt av handlingen ellers at vi ikke trenger å minnes om tematikken.
Serien hadde dessuten kanskje gjort enda mer inntrykk på oss uten den eldre Elenas voice over, siden de unge skuespillerne er fullt ut i stand til å formidle stemningen. Men fortellerstemmen tar aldri over. Som tv demonstrerer «My Brilliant Friend» til stadighet at mindre er mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.