Da «Stella Blómkvist» ble sluppet på den islandske strømmetjenesten Siminn i november, slo den alle rekorder. I løpet av den første uken hadde 150.000 abonnenter logget seg inn for å se krimserien. Med tanke på at Island teller omtrent 335.000 innbyggere med stort og smått, bør man vel kunne si at det er et pent seertall.
Den brede appellen i hjemlandet har nok noe å gjøre med at serien er basert på en rekke populære krimbøker skrevet av pseudonymet Stella Blómkvist. Det ryktes at forfatteren er en del av det politiske etablissementet på Island, men vedkommende har hittil klart å holde identiteten skjult.
Fakta: «Stella Blómkvist»
Island 2017, regi Óskar Thór Axelsson, skapt av Óskar Thór Axelsson. Seks episoder á 45 minutter, kan strømmes på Viaplay fra 9. februar.
Med: Heida Reed, Jóhannes Haukur Jóhannesson, Hannes Oli Augustsson, Sveinn Ólafur Gunnarsson og flere.
Frisk noir
Tross noen klisjeer og ujevnheter er det noe frekt og frisk over «Stella Blómkvist» som kanskje ikke vil være avhengighetsskapende for de kresne, men likevel en kjærkommen avstikker fra den allerede litt slitne nordisk noir-sjangeren.
Tilbringe noen timer i sofaen? Les om flere tv-serier her
Tittelrollen er en ung, kvinnelig advokat som røyker, drikker og slår fra seg, og hun er plassert i et Island der nepotismen regjerer, og statsministeren har solgt store deler av landets ressurser til kineserne i tillegg til å innføre dollar som valuta. Stella (Heida Reed) introduseres for oss mens hun har litt uforpliktende sex da telefonen ringer; en flunkende ny klient er tilsynelatende tatt på fersken i å ha drept statsministerens assistent.
Få nyanser
Derfra bærer det ut på de skrå bredder for noen hver. For mysteriet er ikke så opplagt som det kan synes på regjeringsbyggets overvåkningskameraer. Svakheten i dramaet er at alle vi møter er mer eller mindre grovskisserte personligheter med nokså sære trekk. Styrken er at det går rasende fort, i en virkelighet som ligner litt på vår egen, men som definitivt spiller etter sine egne regler.
Det gjelder også det visuelle uttrykket. Stella Blómkvists stue er innredet med Arne Jacobsen og Georg Jensen kombinert med neonlys, betong og finér. Reykjavik er nærmest pimpet opp med lys og sterke farger og ligner mer et stilistisk filmsett enn en by i Norden. Setter man seg til for å se «Stella Blómkvist» for å gi hjernevinningene noe å jobbe med, blir man nok skuffet. Men for underholdningens skyld er miniserien pussig nok til å engasjere.
* (Vilkår)