Anmeldelse: «Succession» på HBO

Logan Roy (Brian Cox) har gjennom et langt liv bygget opp et globalt medieimperium, og idet hans åttiende fødselsdag nærmer seg, kontemplerer han muligheten for å gå over i pensjonistenes rekker. Faktisk er det – i alle fall kanskje – planlagt at sønnen Kendall (Jeremy Strong) skal ta over, men serien er ikke mange minuttene gammel før vi skjønner at Kendall er en dust, en kødd, en separert kokainmisbruker som synes å tro at dårlig oppførsel og oppblåst selvbilde er de fremste egenskapene man trenger for å lede et globalt selskap. (Det finnes eklatante eksempler på at så er tilfelle, men det er i virkeligheten.)

Sultne gribber

Det eneste som eventuelt kvalifiserer Kendall til jobben, er om man i forretningslivet som i monarkiet skulle følge arverekken. Så presenterer da også «Succession» et plott av shakespearske dimensjoner, der eneherskeren muligens, muligens ikke trer tilbake, og arvingene flakser støyende inn som en flokk sultne gribber.

Kendall har følge av den eldre broren Connor (Alan Ruck) fra et av Logans tidligere ekteskap samt partybroren Roman (Kieran Culkin) og politikersøsteren Shivon (Sarah Snook). I tillegg finnes selvfølgelig deres bedre halvdeler, nære og fjerne slektninger, for ikke å snakke om Logans nåværende kone, den hemmelighetsfulle og ordknappe Marcia (Hiam Abbass): Hun vokter sin mann som en løvinne etter at han brått og dramatisk faller om med en hjerneblødning. Hun bedyrer at han er bedre – «He tried to put on a sock» – men for alt omverdenen vet, kan Logan ligge død i sengen mens Marcia kjøper seg tid til å tenke.

Børs og sladder

I tidligere tider ville man kanskje ordnet opp med holmgang og avgjort saken en gang for alle. I dette riket finnes imidlertid markedet og ikke minst børsen som korrigerende alternativer. Og konkurrenter. Tidligere venner, nåværende fiender, Twitter, Youtube og sladdermedier. Ikke engang de avsindig rike, den ene prosenten på toppen av pyramiden, kan vegre seg mot for eksempel en viral video som parodierer «South Park»: «Oh my God, they killed Logan!»

Første episode av «Succession» er regissert av Adam McKay, som er mest kjent for «The Big Short», Oscar-belønt for manus i den ikke veldig brede sjangeren subprimelånmockumentar. Og vi kjenner igjen stilen, de kjappe replikkene, en slags oppstyltet flyt så å si, der man dveler akkurat lenge nok ved et poeng til at tilskueren skal få tid til å gjemme ansiktet i sofaputen.

«Succession» er ikke den type komedie som kaller på gapskrattet; det er pinlig, flaut og vondt og dessuten ørlite opprørende når handlingen tangerer den virkelige verden, den de fleste av oss kjenner bedre til enn hovedpersonene. Som når Roman vedder en million dollar med en guttunge på baseballbanen der Logans fødselsdag feires. Eller når Kendall forsøker å vinne sin ekskone tilbake. Han sier han er ulykkelig uten henne, hun sier hun er ulykkelig med ham. Hypotetisk sett vil en av dem dermed være ulykkelige uansett, så «Why does it have to be me?»

Tålmodigheten belønnes

Kanskje kreves det en smule tålmodighet å venne seg til toneleiet i en serie som først kan se ut som et seriøst drama, men ligner mer på svart komedie. Det går en episode eller så før det er klinkende klart at det er begge deler. Serieskaperne tar innholdet på alvor, men nærer ikke nevneverdig sympati for den maktsyke, samvittighetsløse klanen eller for de siklende, misunnelige utenforstående for den saks skyld. Frykt og avsky i forretningslivet er underholdning for oss andre.

* (Vilkår)