Fakta: The Restart Project
London-basert organisasjon og sosial bedrift som vil redusere elektronisk avfall.
Lærer folk å reparere og vedlikeholde duppedittene sine selv.
Startet av antropolog Janet Gunter og forsker Ugo Vallauri. Begge har bakgrunn fra u-hjelp og ble inspirert av reparasjonskulturen i land som Kenya og Brasil.
Har nå vokst til et internasjonalt nettverk som holder Restart-fester i åtte land. Driver også workshops for bedrifter.
Har fått støtte av blant andre Timberland Europe, Patagonia Europe og Lloyds Bank Social Entrepreneurs Programme.
På netttherestartproject.org
Gon D’Anna pirker forsiktig i innmaten til sin smarttelefon med en pinsett. Han får hjelp av Ten Yen, selvlært elektronikkekspert, som viser hvordan operasjonen skal gjøres. Yen passer på at bitte små skruer havner på rett plass og at tynne kabler løsnes og frakobles slik at telefonen skal få ny skjerm uten varige mén.
En bærbar datamaskin, en flatskjerm og en badelampe åpnes og diagnostiseres. Skrujern, tenger og loddejern sendes rundt, og langs en vegg er det satt frem potetgull og pitabrød med dipp. Velkommen til Restart party i Brixton i London.
Verten er Janet Gunter, som sammen med kameraten Ugo Vallauri startet organisasjonen The Restart Project.
– Vi var begge frustrerte over bruk og kast- kulturen og høyt forbruk av elektronikk. Elektronikksøppel er et globalt problem, og hele 23 prosent av det som kastes i resirkuleringen her til lands, virker fremdeles eller kan repareres for en rimelig penge. Vi ville gjøre noe for å endre folks forhold til tingene sine, hjelpe dem til å forstå duppedittene bedre slik at de kan vare lenger.
Alt kan repareres
Den første reparasjonsfesten foregikk på en pub for tre år siden, der Vallauri hjalp Gunter med å åpne hennes slitne laptop og skru på plass mer minne.
– En veldig enkel operasjon, men noe jeg og mange andre er redde for å gjøre selv. Sammen med andre fikk jeg selvtillit til å prøve, sier Gunter.
Gjør det selv. – Ingen kommer til å skape en bærekraftig fremtid for oss. Vi må gjøre det selv, sier Ugo Vallauri fra The Restart Project. Her hjelper han Paula Góes, som er oversetter fra Brasil, med å få liv i hennes døde smarttelefon.
Nå tar hun imot kveldens gjester. Konseptet er enkelt: Hvem som helst kan komme med sin ødelagte duppeditt, og Gunter matcher dem med en såkalt «restarter», en frivillig elektriker eller erfaren amatør som hjelper til med å finne feilen og reparere. Inngang er gratis, men en liten pengegave eller noe godt til buffeten mottas med takk.
– Vi spiller musikk og har lett stemning. Det skal være gøy å reparere, sier Gunter.
Grasrotorganisasjonen har vokst til et uformelt nettverk som arrangerer Restart-fester i flere byer i Storbritannia og i åtte andre land, fra Italia til USA. I London kommer mellom 20 og 40 personer på festene, som holdes minst to ganger i måneden. Restart har også ledet workshops hos luksusvarehuset Selfridges og for selskaper som Deutsche Bank.
– Det er mye frustrasjon der ute, mange som er forbanna på tingene sine, sier Gunter.
Gjenbruk. Søppelrydderoboten fra Pixar-filmen «Wall-E» samler inn frivillige bidrag fra gjestene. Bøssen er laget av gamle disketter.
Duft av suksess
Duften av nylaget espresso stiger opp fra et av bordene.
– Den virker! roper doktorgradsstudent Inga Thiemann.
Sammen med sin hjelper, elektroingeniør Tom Wells, har hun gitt nytt liv til kaffemaskinen sin.
Om litt er kaffen klar. Elektroingeniør Tom Wells viser Inga Thiemann hvordan kaffemaskinen skal repareres, mens Orsetta Hosquet, som til daglig jobber i barnehage, mekker på et gammelt sjakkur.
– Den likte tydeligvis ikke reisen på flyttelasset, for den virket ikke da jeg skulle feire min nye leilighet med en kaffe, sier hun.
Nå surkler og damper maskinen igjen.
Skaden viste seg å være lett å fikse. Slangen som fører vann fra vanntank til kaffekopp, hadde kommet ut av posisjon, og sammen med Wells har Thiemann fått den på plass igjen.
– Jobben krevde et uvanlig skrujern, og jeg hadde aldri turt å åpne maskinen alene, sier Thiemann og forærer Wells den første koppen kaffe.
Wells har lang erfaring med elektronikk. Han husker tiden da han reparerte tykke tv-er med én hånd i lommen for å unngå støt gjennom hjertet.
– Jeg har alltid vært naturlig nysgjerrig og begynte allerede som liten med å plukke fra hverandre min mors symaskin. Nå kan ikke folk fikse ting lenger, så jeg vil lære dem opp. Jeg er også opptatt av miljøvern. Vi er i ferd med å bruke opp Jordens ressurser. Hvis jeg kan bidra til at ting ikke kastes, er jeg fornøyd.
Blandet resultat. – Vi fikk et slags bilde, men tv-en er langt fra i orden, sier Charles Sneid. Nå må han avgjøre om han skal prøve videre reparasjon eller sende flatskjermen til resirkulering
Global bør
Elektrisk og elektronisk avfall inneholder flere miljøgifter og er en økende utfordring på verdensbasis. Ifølge The Global E-waste Monitor, en rapport laget av FNs tankesmie United Nations University, kastet verdens befolkning hele 41,8 millioner tonn såkalt EE-avfall i 2014. Det tilsvarer en kø av 40 tonn tunge lastebiler fra New York til Tokyo og tilbake igjen – 23.000 kilometer.
Rapporten spår at søppelhaugen skal vokse til 50 millioner tonn i 2018 og melder at så langt resirkuleres kun rundt 15,5 prosent på dokumentert og kvalitetssikret vis.
I rapporten lå Norge på topp i Europa når det gjaldt kastet EE-avfall per person, med 28,4 kilo.
Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, interesseorgan for en bransje som omsatte for over 30 milliarder kroner i 2014, påpeker at disse tallene inkluderer et bredere spekter produkter enn det resten av Europa tar med i statistikken, så som ikt-utstyr i bedrifter, heiser og rulletrapper. Hun minner også om at Norge er på topp innen resirkulering.
– Ingen land har en så god ordning for innsamling av EE-avfall som Norge. Bransjen tar sitt ansvar gjennom sine egne returselskaper, som for eksempel Elretur, som hadde en gjenvinningsgrad på over 90 prosent i 2014, skriver hun i en epost til DN.
Ting som varer
Janet Gunter i London synes resirkulering er bra, men at reparasjon likevel er aller best.
– Resirkulering må ikke bli et påskudd for høyt forbruk. Mesteparten av karbonavtrykket fra et produkts livssyklus, kommer fra selve fremstillingen av produktet. Det mest miljøvennlige er å la tingene vare lengst mulig, så vi ikke trenger å erstatte dem så ofte, sier hun.
– Vi vil også lære folk å bruke produktene sine riktig, vite hvordan duppedittene faktisk virker og kunne alle funksjonene før de vurderer å oppgradere. Det er så mye elektronikk-hype. De nye Iphone 6s-variantene solgte hele 13 millioner eksemplarer i løpet av lanseringshelgen.
Inspirert
Over 1500 personer har vært innom The Restart Projects fester så langt. En av dem er Kaja Ahnfelt fra Oslo. Hun tar en mastergrad ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og jobbet som frivillig hos Restart som endel av feltarbeidet.
– The Restart Project er imponerende. De jobber på mange plan. Med festene skaper de lokale møtesteder, åpne for alle, der kunnskap deles og videreføres. Det er håndfast, praktisk og kan endre holdninger. Samtidig setter de i gang en større debatt rundt forbruk av elektronikk, og det trengs. Det at vi stadig oppgraderer duppedittene våre, er til nå blitt ansett som udelt positivt, men det har store etiske og miljømessige konsekvenser som bør problematiseres, sier hun.
Intenst. – Vi har plukket laptopen min helt fra hverandre, sier Shazia Wahab. – Jeg er her for å lære. Det føles utrolig bra å fikse noe selv.
På eget ansvar
En gjeng nervøse blikk har samlet seg rundt en Acer-laptop. Et skifte av en ødelagt USB-port gikk litt hardt for seg, og delene rundt porten ble muligens skadet. Etter lange sekunder våkner maskinen, og flere forsøk må til før den nye porten registrerer en minnepinne.
– Det så litt mørkt ut en stund, sier eieren Shazia Wahab, men konstaterer at jobben er gjort og den nye USB-porten fungerer fint.
Gunter medgir at langt fra alle reparasjonene har positivt resultat.
– Det er kjedelig de få gangene et lite problem blir større. Vi minner alle om å ta backup hvis de kan. Vi informerer også om reklamasjonsretten og anbefaler å dobbeltsjekke om utstyret fremdeles er dekket av garanti, siden uautoriserte reparasjoner kan gjøre den ugyldig. Alt skjer på eget ansvar, sier hun og legger til at alt som kommer inn til reparasjon, sikkerhetstestes av måleapparat både før og etter.
– Rundt halvparten av det vi får inn, blir fikset på stedet. Men dette handler også om å lære, om å se hvordan produkter kan repareres og å kreve produkter som faktisk kan repareres. Duppedittene har en tendens til å bli mer og mer ugjennomtrengelige. Tynnere og tynnere, med deler limt eller loddet sammen, sier hun.
Den lever!
Den triumferende ouverturen fra operaen «Carmen» høres plutselig over surrende stemmer. Gon D’Annas mobiltelefon er skrudd på etter skjermoperasjonen og gir tydelig lyd fra seg.
– Det gikk bra, sier han.
Så henter han sitt neste prosjekt frem fra vesken. Det er MacBookens tur. Nå tar D’Anna skrujernet fatt helt alene.
Les også:
Video: - Jeg er født med en sølvskje i munnen
Video: Ofrer alt for å bli verdens beste hundekjører
Restauranter: De fem stuer holder høyden
Vin: Her lages vinen som for 8000 år siden
Ukens «Lunch»: «Skjønner ikke en dritt»
Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.