Det var en pikant sak. Den krevde en stødig hånd. I Xiamen, en stor havneby som Kinas reformvennlige lederskap ventet seg mye av, var viseordføreren blitt presset ut. Kolleger i partiapparatet og folk i byen hadde fått nok av An Li, som skal ha gjort seg ufordelaktig bemerket i form av en glamorøs livsstil og ubehagelig oppførsel.

Året var 1985, og det nye slagordet i Kina var at det er edelt å bli rik. Men arrogante nyrike var ennå en sjeldenhet. Kanskje hadde An Li trodd hun var usårlig siden svigerfaren hennes het Hu Yaobang og var generalsekretær i Kinas kommunistiske parti. Nå hadde hun ihvertfall fått fyken, og den lokale partiledelsen måtte be Hu Yaobang om å sende en passende etterfølger.

Hu var ikke vond å be. Hu hadde en passende etterfølger på lur, en som var helt forskjellig. Sannelig hadde han en som passet.

Med fred i navnet.
Xi Jinping er en røslig og helt uglamorøs mann på 59. I neste uke blir han gjort til ny leder i Kinas kommunistiske parti. Det skjer på den ukelange partikongressen som finner sted hvert femte år og vanligvis produserer en ny partileder hvert tiende år. Noen måneder senere blir denne personen også Folkerepublikken Kinas president. Som leder for verdens mest folkerike land og nest største økonomi med stadig større muskler i internasjonal politikk, vil vi se mye til Xi Jinping i årene som kommer.

Familienavnet er Xi, og uttales med kj-lyd, som i kjær eller kjip. Xi er et ganske vanlig navn i Kina, men ikke så vanlig som for eksempel Li. Det er unektelig mer sus over fornavnet.

– Det består av Jin, som betyr «nær», eller «å nærme seg», og Ping, som blant annet betyr «fredelig». Jinping betyr med andre ord «den som heller mot det fredelige», sier Kina-kjenner Harald Bøckman.

– Litt fritt oversatt kan vi kanskje kalle ham «fredsfremmeren». Vi får se om han får det til, nå som han har sjansen, sier Bøckman.

Klar i kulissene
Det har lenge vært klart at Xi Jinping skal til topps. Selv ikke skandalene som tidligere i år rystet partiet i grunnvollene, ser ut til å ha påvirket Xis kandidatur. Det er mindre klart akkurat hvem han er, utover den knusktørre cv-en som viser at det meste av mannens voksne liv har vært en forholdsvis stødig opptur i det kinesiske makthierarkiet. Xi Jinping har vært beskjeden byråkrat i beskjedne byer og mektig embedsmann mer sentrale steder. I Xiamen hadde han ansvaret for å utvikle en av Kinas spesielle økonomiske soner. Der lærte han seg å omgås utenlandske investorer som flokket seg rundt Kinas økonomiske mirakel.

Han tjenestegjorde også andre steder i Fujian-provinsen, og senere som guvernør og partisekretær i Zhejiang, der han viste spesiell interesse for privatfinansiert forskning og utvikling. I 2007 steppet han inn som partisjef i Shanghai, men ble bare etter noen måneder hentet til Beijing og vervet som visepresident. Den første jobben hans der ble å sørge for at De olympiske leker gikk som de skulle.

Et annet ansvarsområde har vært å ta imot utenlandske gjester. Blant dem: Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre, som møtte Xi Jinping til en times samtale i august 2010. Det var bare et par måneder før fredspristildelingen til Liu Xiaobo skulle skape dårlig stemning mellom Norge og Kina.

– Han la for dagen inngående kunnskaper om Norge, uten manuskript, sier Støre.

– Han kommenterte den norske samfunnsmodellen, Fafos arbeid i Kina med velferdsmodeller, og kunne navngi Fafo-medarbeidere som jobbet i det prosjektet. Han tilhører en generasjon kinesere som er gode til å lese notater. Det virket som om han hadde en fotografisk hukommelse av det han hadde lest, sier han.

Støres inntrykk er at Xi har plassert seg «midt i en ny generasjon som har forankring i den forrige, men likevel peker frem mot noe nytt».

– Xi Jinping varsler modernitet, sier Støre.

– Røpet han noen sans for humor?

– Jeg vil ikke si at han slo vitser, men han var en uformell og sympatisk samtalepartner. Han hadde en typisk kinesisk fasade og følte seg nok som en leder, men vi hadde en samtale som også var spontan.

Slutten var imidlertid ifølge regi:

– De siste ti minuttene brukte han på et inngående argument mot at Liu Xiaobo burde få fredsprisen. Alle jeg traff, ga et slikt nesten overtydelig budskap. Det var trolig en av årsakene til at jeg fikk så mye tid.

Geriljalederens sønn
Xi Jinping er sønn av Xi Zhongxun, en partiveteran som organiserte geriljabevegelsen i det nordvestlige Kina, dit Mao Zedong og den røde armé flyktet under den lange marsjen midt på 1930-tallet. Som belønning fikk han høye stillinger etter revolusjonen som førte Mao til makten i 1949. Dette gjør Xi Jinping til såkalt småprins, en som har arvet sin posisjon slik aristokrater gjør. Å være prins åpner store muligheter. Xi Jinping levde sine første år i privilegerte omgivelser, beskyttet av de høye murene rundt elitens bydel i Beijing. Men han har også lært at veien fra varme til kulde kan være kort. Faren falt i unåde flere ganger, noe som fikk store konsekvenser for familien. Xi Jinpings oppvekst ble dermed splittet mellom det søte liv i hovedstaden og en kummerlig tilværelse på landsbygda, der han som sønn av en påstått «klasseforræder» ble plaget av rødegardistene og mobbet av sine jevnaldrende. Da kom det godt med å være stor og sterk: Xi Jinping er 180 centimeter høy, mer enn ti centimeter over landsgjennomsnittet og syv høyere enn enn forgjengeren Hu Jintao. Ifølge Hong Kong-avisen South China Morning Post, som har gransket den kommende lederens røtter og også gir et innblikk i mytologien omkring ham, var Xi på denne tiden istand til å bære et åk med to 50-kilos hvetetønner flere kilometer av gangen – i motbakke.

Fra tidlig på 70-tallet klarte unge Xi Jinping å styre unna trøbbel og inn i nyttige nettverk. Han ble utdannet til kjemisk ingeniør ved eliteuniversitetet Tsinhua, og en av de første jobbene hans var som sekretær i den sentrale militærkommisjonen. Siden har han bygget kontakter på nesten alle nivåer i samfunnet, og skapt seg et omdømme som en av gutta, som vasker klærne sine selv og aldri går på restaurant, men spiser i kantinen.

Mer blå enn gul
– Xi har et godt utgangspunkt fordi han både har jobbet mye i provinsene og har nettverk der, og står også sterkt i byråkratiet i Beijing. Han trenger med andre ord kortere tid enn sin forgjenger på å befeste sin posisjon sentralt, sier Harald Bøckman.

– Men det avgjørende er at han hører til prinsepartiet. Helt fra slutten av 70-årene har Xi hatt den nåværende eliten som lekekamerater og kolleger, ikke minst i militæret.

Xi Jinping er ikke sin forgjengers førstevalg. Den avtroppende lederen, Hu Jintao, hadde ønsket seg Li Keqiang, som står nærmere Hus ideer om sosialt ansvar og harmoni. De som tenker slik, kalles gjerne «den gule flokk», og er spesielt opptatt av problemene på landsbygda. Kontrasten til disse er «den blå flokk», som er mest opptatt av økonomien og retter sin oppmerksomhet mot kysten og forretninger. Xi Jinping er en av disse blå. I 2007 ble både Xi Jinping og Li Keqiang utpekt som mulige toppledere og gitt en slags prøvetid. Enden på visa er at Xi blir partileder og president, mens Li blir statsminister.

Bøckman venter at jobb nummer én for det påtroppende lederskapet blir å sikre at den økonomiske veksten holder dagens nivå. Ulike nedgangstendenser det siste året har skapt betydelig usikkerhet og skepsis til lederskapet. Jobb nummer to blir å ta tak i spørsmålet om politiske reformer, et tema som forgjengerne har luftet iblant, men ikke konkretisert. Kinesiske ledere har vist en viss interesse for styresettet i Singapore, som preges av en åpen økonomi og med skinndemokrati. Det finnes flere politiske partier, men ett parti dominerer totalt.

Dessuten haster det å gjenreise kommunistpartiets autoritet etter en serie politiske skandaler, spesielt Bo Xilais spektakulære fall fra maktens tinde i Chongqing, Kinas største by. Bo var på vei inn i maktens innerste sal, politbyråets faste komité. Men den reisen fikk en brå slutt da Bos ektefelle, og så Bo selv, ble trukket inn i drapet på en britisk forretningsmann. Han er nå ekskludert fra partiet og vil bli tiltalt for maktmisbruk og korrupsjon.

– Det er helt klart at maktbalansen på toppen er endret som følge av Bo Xilais fall. Men det mest betydningsfulle er at saken avslørte at politisk forfall kan forekomme til topps i partiet, sier Bøckman.

Både Bo og Xi Jinping er i prinsekategorien, og i lykkeligere dager var Xi på besøk i Chongqing der han delte ut ros til Bos ledelse og ideer om en renessanse for tradisjonell maoisme.

Holder seg ren
I en tid med bred interesse for den kinesiske elitens liv og penger har Xi hittil fremstått med rene hender. En granskning som nyhetsbyrået Bloomberg har gjennomført, fant at flere medlemmer av familien Xi har store forretningsinteresser, men ikke noe av dette kunne knyttes til Xi Jinping selv. Av en lignende granskning i South China Morning Post går det frem at Xi Jinping gjennom sin karriere har nektet sine brødre og søstre å drive forretninger i provinser der han selv har vært embedsmann.

Xi Jinping har reist mye, og ikke bare i tjenesten. Han har blant annet vært på privat besøk til sin datter som studerer ved Harvard, og de to ble observert på Starbucks der de var innom for en kopp kaffe – nesten som vanlige mennesker, hvis det ikke hadde vært for alle sikkerhetsfolkene utenfor. Han er gift for annen gang, nå med sangerinnen Peng Liyuan, som er tilknyttet sang- og dansetruppen i Folkets frigjøringshær. Hun er populær ikke bare i Kina; blant hennes fans er vestlige musikere som David Bowie.

Neste uke er Xi Jinpings lange marsj mot toppen over. Han blir Kinas leder fordi han er den som er akseptabel for alle vesentlige fraksjoner i partiet. Han har frihet til å handle raskt. Men hva han vil foreta seg konkret, kan vi ennå bare gjette om. En kinesisk kommentator sa det slik, ifølge Harald Bøckman: «Xi Jinping har brukt hele sin karriere på å late som han ikke er en trusel for noen, så da kan vi ikke se bort fra muligheten for at han er veldig smart»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.