Latteren runger gjennom den lille i leiligheten i 66. etasje i Manhattans finansdistrikt. Flere flasker vin er allerede tømt, og Shuchi Mittal Naidoo (30) svinger seg mellom gjestene med enda et fat av dagens delikatesser: indiskinspirert tapas.
Tsve Cohl (47) forsyner seg gladelig.
– Det er jo maten jeg først og fremst kommer for. Menneskene er en stor bonus, sier den israelske investoren og får støtte av interiørdesigner Sandie Tsai (30).
– Først var det litt skummelt å komme hjem til fremmede mennesker for å spise, sier hun og sluker enda en liten smaksbombe.
– Men nå har jeg kommet på bedre tanker. Deling er jo et fantastisk konsept!
Deleøkonomien
EatWith er ett av rundt 300 selskaper som har dukket opp i et nytt økonomisk landskap i USA de siste årene: den digitale deleøkonomien.
– Det finnes 80 millioner elektriske driller i USA, forteller Arun Sundararajan, professor ved Stern School of Business ved New York University.
– I gjennomsnitt er disse i bruk 13 minutter i løpet av hele sin levetid. Vi snakker om en enorm overkapasitet. Alle trenger ikke å eie en drill. Det er bedre å låne eller leie et slikt redskap når du trenger det, og slik har deleøkonomien oppstått, sier Sundararajan.
Han forsker på hvordan digital teknologi endrer forbruk og markeder, og den siste tiden har han vært spesielt opptatt av det han kaller «asset reutilization» – gjenbruk av eiendeler.
Det andre forskere og digitale forståsegpåere mener er et helt nytt fenomen, mener Sundararajan bare er en retur til normaltilstanden.
– Delt forbruk har dominert i århundrer. Det er bare de siste 50–60 årene vi er blitt så utrolig opptatt av personlig eierskap, særlig her i USA. Denne eieøkonomien er ikke regelen, den er unntaket. Nå hjelper digital teknologi oss tilbake til normalen, sier professoren.
Erin Webreck planlegger å gifte seg neste år. For å ha råd til å betale bryllupet jobber hun ekstra med å passe på New York-beboeres hunder. Oppdragene får hun gjennom nettstedet rover.com.
Deleby nummer én
Sundararajan peker på flere årsaker til at deleøkonomien har vokst så kraftig de siste årene. For det første har teknologiutviklingen på 2000-tallet gått fra å være styrt av myndigheter og selskapers behov til å basere seg på forbrukernes behov.
– Vi har rett og slett de digitale hestekreftene som trengs for å holde en slik økonomi i gang, sier han.
For det andre har et tiår med stadig flere økonomiske transaksjoner over internett gjort oss komfortable med å bruke penger digitalt. Dermed er det mulig å tjene penger på delingen. For det tredje har sosiale medier overført virkelige relasjoner til nettet, noe som legger grunnlag for en høy grad av digital tillit.
– Til slutt tror jeg de økonomiske nedgangstidene har vært en katalysator for denne utviklingen, siden deleøkonomien gir folk mulighet til både å forbruke billigere og å skaffe seg en ekstra inntekt, sier Sundararajan.
De aller fleste selskapene i deleøkonomien holder til i San Francisco og Silicon Valley, men Arun Sundararajan er ikke i tvil om hvilken by som er deleøkonomiens virkelige hovedstad.
– Jeg pleier å si at New York alltid har vært en eneste stor deleøkonomi. Vi har allerede en kultur for å dele og et enormt urbant område, som er ideelt for en slik måte å tenke forbruk på. Men nettopp fordi analog deling har eksistert her så lenge, er det også her den digitale deleøkonomien møter de største hindrene, sier Sundararajan.
– Det er jo det som har skjedd med Airbnb.
Luftig
Det var oktober 2007. Brian Chesky og Joe Gebbia innså at de hadde tatt seg vann over hodet. De to unge industridesignerne hadde ikke råd til å betale leien for toppleiligheten i San Francisco. Noe måtte gjøres.
En stor konferanse for industridesignere ble løsningen. Mange av konferansedeltagerne hadde ikke råd til de skyhøye hotellprisene i teknologibyen.
Chesky og Gebbia kjøpte tre luftmadrasser, frokostblanding og melk og tilbød det de kalte AirBed & Breakfast.
De skjønte raskt at konseptet hadde forretningspotensial. Over hele verden står millioner av senger og leiligheter tomme hver eneste natt.
Seks år senere er Airbnb verdens nest største hotellkjede, med en halv million utleieenheter i 192 land og 40.000 byer verden over.
Hver eneste natt bor 150.000 mennesker i et rom, en leilighet, et slott, en husbåt, en tipi eller en trehytte booket gjennom Airbnb.
For hver transaksjon tar selskapet tre prosent av det utleier tjener og seks til 12 prosent av det gjesten betaler, avhengig av priskategori.
Investorer kaster regelrett penger etter selskapet, som nå verdsettes til over 15 milliarder kroner.
Ulovlig?
4. oktober i år ble det første reelle slaget mellom det bestående systemet og den nye deleøkonomien innledet.
New Yorks statsadvokat Eric Schneiderman stevnet Airbnb for å få utlevert transaksjonsdata for nær en kvart million overnattinger. Schneiderman mener Airbnbs utleiere bryter delstatsloven, som forbyr utleie av leiligheter i mindre enn 30 dager, og at mange ikke betaler hotellskatten på 14,75 prosent.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. En Airbnb-utleier i Brooklyn har samlet inn over 200.000 digitale underskrifter til støtte for selskapet og overrakt dem til delstatssenatet i Albany.
Airbnb har selv satt i gang en massiv pr-kampanje, Airbnb Stories, der utleiere forteller hjerteskjærende eller inspirerende historier om hvordan utleieinntektene fra et rom eller to har betalt for medisiner og operasjoner eller blitt oppstartskapital for selskapet utleieren alltid drømte om å starte.
Bestemoren «Judith» i Harlem forteller hvordan besøk fra Airbnb-gjester hjalp på ensomheten etter at ektemannen døde.
Men disse historiene er bare en liten del av virkeligheten, mener statsadvokaten.
I en av verdens dyreste hotellbyer er korttidsutleie til reisende big business. Flere av dem Airbnb kaller «verter», driver i virkeligheten ulovlige hoteller med høy profitt. Det siste året har de 100 mest populære Airbnb-utleierne i New York tjent 330 millioner kroner gjennom selskapet, noe Airbnb selv også tjener store penger på.
– Vi startet denne prosessen med håp om å samarbeide med Airbnb om å hente inn flere millioner dollar i ubetalte avgifter og for å stoppe misbruket av Airbnb, sier Mitt Mittenthal, talsmann for statsadvokaten, til The New York Times.
– Airbnb kjemper ikke for gjennomsnittsnewyorkeren som leier ut leiligheten sin fra tid til annen. De kjemper for svært profitable, ulovlige forretninger, sier Mittenthal.
Ronnie Zhang (til høyre) har en BMW hun pleier å leie ut via Relay Rides i Boston. Men akkurat denne dagen skal hun flytte, dermed passet det bedre å leie Blake Martins store røde pickup.
Kastet ut
New Yorks lange historie som enormt utleiemarked og turistmagnet med tusenvis av hoteller, har skapt et intrikat lovverk. Leietagere skal beskyttes, staten sikres inntekter og konkurransen holdes i sjakk.
Det samme gjelder for taxidrift og bilutleie, noe som har skapt trøbbel for flere selskaper i deleøkonomien.
Etter bare to måneder i New York måtte selskapet SideCar avslutte virksomheten i byen, etter at politiet bøtela flere sjåfører for brudd på taxiloven. SideCar er en mobilapp som setter folk med behov for transport i kontakt med sjåfører som gjerne tar med en passasjer mot litt penger.
Lyft, et San Francisco-selskap med lignende konsept, har også gitt opp å etablere seg i New York.
– Dette er veldig enkelt, sier Allan J. Fromberg ved New York City Taxi and Limousine Commission til The Wall Street Journal.
– Dersom du kjører taxi uten løyve, kommer vi og tar deg.
Etterspurt
– Jeg må bare fylle bensin! Hvor kan jeg gjøre det? roper Ronnie Zhang ut av passasjervinduet på den store, røde pickupen.
– Tre kvartaler lenger nede. Jeg venter her, svarer Blake Martin.
– Det er det som er så greit når man har en fleksibel jobb med hjemmekontor. Jeg kan gi kundene litt ekstra service, sier Martin.
Etter å ha leid ut sin Ford Mustang i noen måneder, innså han at bilsamfunnet RelayRides hadde svært få biler med god lastekapasitet i Boston. Sammen med faren kjøpte han derfor en pickup, som han leier ut for 35 dollar dagen eller 250 dollar i uken.
– Alle trenger en pickup, enten de skal flytte, på Ikea eller putte ting på lager, slik Ronnie har gjort i dag.
I delstaten Massachusetts er det ingen lover som hindrer Martin i å leie ut bilene sine.
– Det koster meg 300 dollar i måneden å eie en bil, men jeg bruker den jo veldig lite. Samtidig er den offentlige transporten tungvint og upålitelig her i Boston, så det er viktig å ha tilgang på bil. Jeg kom over RelayRides, la ut Mustangen og i løpet av dagen hadde tre personer booket den allerede, sier han.
Nå går Martin såvidt i pluss på de to bilene sine.
– Jeg har gratis bil. Å ikke ta del i dette, ville vært idiotisk.
Tryggere enn taxi
En blå Toyota Prius med en enorm, rosa bart foran på grillen svinger inn til siden.
– Er det dere som har bestilt en Lyft?
Det blide ansiktet på pensjonist Gordon Gossage (58) titter ut av det åpne vinduet.
– Hopp inn!
Gossage har lagt bak seg karrieren som universitetsprofessor og driver litt konsulentvirksomhet på si.
– Jeg savnet kontakten med mennesker. Så da jeg leste i avisen i juni at Lyft skulle etablere seg i Boston, kastet jeg meg på, forteller han.
Jobbintervjuet glemmer han aldri.
– Det er det merkeligste jeg har opplevd. Det var mer en samtale enn et intervju, egentlig. De spurte hva jeg drev med på fritiden, hva jeg brenner for. De ville finne ut om jeg var en «Lyft-type», sier Gossage og ler.
Bare seks prosent av søkerne slipper gjennom og får lov til å pryde bilene sine med rosa bart.
– Jeg elsker det. Nå kjører jeg 50 timer i uken, sier Gossage.
Lyft baserer seg på at 85 prosent av alle bilseter i USA til enhver tid står tomme. Kunden bestiller gjennom en app på smarttelefonen. På kartet kan man følge bilen man har bestilt mens den nærmer seg.
Selskapet anbefaler at kunden setter seg i passasjersetet og ikke bak, fordi det ikke bare handler om transport, men om å knytte mennesker sammen.
Når turen er ferdig, dukker en «foreslått donasjon» opp på kundens telefon. Beløpet justerer kunden som han eller hun vil, og betaler med et trykk på skjermen. Sjåføren får ikke vite hvor mye den enkelte passasjeren har betalt, og ingen kontanter er involvert.
Ifølge selskapet selv er det i gjennomsnitt 30 prosent billigere å bruke Lyft enn en vanlig taxi.
– Jeg har flere stamkunder, en av dem kjører jeg til jobb nesten hver eneste dag. Aller helst jobber jeg om natten, jeg synes det er gøy med fulle folk, sier Gossage.
– Og det er mye tryggere enn vanlig taxi, fordi både passasjeren og sjåføren gir hverandre en vurdering via appen. Får man for mange dårlige vurderinger, blir man kastet ut av ordningen, forteller han.
– Og så er 20 prosent av Lyft-sjåførene kvinner. På 20 år i Boston har jeg aldri sett en kvinnelig taxisjåfør.
Gossage innrømmer at det blir endel konflikter med drosjesjåfører, men flere drosjesjåfører har også meldt overgang til Lyft, fordi jobben er mer fleksibel og bedre betalt. Dessuten koster et drosjeløyve i Boston fra 600.000 dollar, i New York over en million.
Gossage er selv opprinnelig fra New York. Han rister oppgitt på hodet.
– New York er tøft. Min anbefaling til disse selskapene er at det bare er å holde seg unna. Den byen er overregulert.
Da Gordon Gossage ble pensjonist, savnet han kontakten med mennesker. Så fikk han muligheten til å bli sjåfør for Lyft. Nå tilbringer han 50 timer i uken i en blå Toyota Prius med rosa bart.
Stort potensial
– Jeg er ikke så bekymret. Jeg tror det går seg til, sier professor Arun Sundararajan.
– Når det dukker opp ny teknologi og nye forretningsmodeller, er det nødt til å bli en konflikt med det eksisterende. Det er ikke overraskende. Det viktige er hvordan vi takler konflikten, sier han.
Sundararajan viser til hvordan flere byer og delstater i USA nå har begynt å tilpasse lover og regler til deleøkonomien. Fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål, som hvordan helsemyndigheter og mattilsyn skal forholde seg til middagsklubber som EatWith.
– Det viktigste er at det finnes et enormt potensial for å tjene penger. Derfor kommer resten til å gå av seg selv. Disse regulatoriske konfliktene er bare voksesmerter, mener Sundararajan.
Det store spørsmålet er hvor raskt folk omfavner deleøkonomien som noe normalt og hverdagslig.
– Airbnb er fremdeles ikke «mainstream», fordi mange ikke er komfortable med det. Alle vet hvordan man sjekker inn og ut av et hotell, hvordan man forholder seg til personalet og til rommet man bor på, men vi er ennå ikke blitt vant til å bo hjemme hos fremmede mennesker, sier han.
Dersom delingen brer om seg i stor skala, har mange konvensjonelle selskaper grunn til å bekymre seg, mener professoren. Noen av dem forsøker allerede å hive seg på trenden.
I mars kjøpte bilutleiegiganten Avis det lille bildelingsselskapet Zipcar for 500 millioner dollar. Hotellkjeder har begynt å kjøpe opp leiligheter og hus for å leie ut gjennom sosiale nettverk. Men de behøver ikke å bekymre seg for at deleøkonomien skal føre til mindre forbruk, sier Sundararajan. Forbruket blir effektivisert, ikke redusert.
– «Deling» høres mykt ut, men dette er selskaper som alle andre. Det handler om å tjene penger, sier han.
– Vi har bare sett toppen av isfjellet.
NOEN SELSKAPER BYGGET PÅ DELING(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Airbnb: Formidling av utleieboliger og -rom over hele verden. Nett: airbnb.com
Andre: wimdu.com, homeaway.com, vrbo.com, couchsurfing.org, ficalaemcasa.com.br
- RelayRides: Formidler leie av privatbiler. Nett: relayrides.com
Andre: flightcar.com, getaround.com
- Eatwith: Betal for å spise middag hjemme hos andre mennesker. Nett: eatwith.com
Andre: meetmeals.com, grubclub.com
- Taskrabbit: Forum for kjøp og salg av tjenester, som å gå på butikken eller vaske huset. Nett: taskrabbit.com
Andre: agentanything.com, iamexec.com
- Carpooling: Kobler mennesker som skal reise samme vei. Nett: carpooling.com
Andre: zimride.com
- Jetlimo: Fører sammen mennesker som skal reise samme vei, og ordner et privatfly. Nett: jetlimo.com
- Coursera: Tilbyr tusenvis av kurs i samarbeid med noen av USAs beste universiteter. Nett: coursera.com
- HubCulture: Globalt nettverk med 20.000 medlemmer som utveksler råd og tjenester gjennom den virtuelle valutaen ven. Har flere fysiske arbeidsplasser over hele verden. Nett: hubculture.com
- DogVacay: Møteplass for hundeeiere og hundepassere, så hunden slipper å bo på kennel når eieren skal på ferie. Nett: dogvacay.comAndre: rover.com
- Zilok: Utleie av alt fra snøfreser og strykejern til flyttebil og symaskin mellom privatpersoner. Nett: zilok.comAndre: snapgoods.com, rentoid.com
- GirlMeetsDress: Utleie av kjoler mellom privatpersoner til enhver anledning. Nett: girlmeetsdress.com
- Zopa: Lån av penger mellom privatpersoner. Kutter vekk banken som mellomledd. Nett: zopa.com
Andre: lendingclub.com
- ThredUP: Markedsplass for brukte klær. Nett: thredup.com Andre: liketwice.com, threadflip.com, poshmark.com
- Landshare: Møteplass for mennesker som eier jord og dem som ønsker å dyrke frukt og grønnsaker. Nett: landshare.netAndre: sharedearth.com
- Parkatmyhouse: Utleie av parkeringsplass mellom privatpersoner – korttid og langtid. Nett: parkatmyhouse.comAndre: parkingpanda.com
- Sharemystorage: Folk med plass til overs, leier den ut til lagring av eiendeler. Nett: sharemystorage.com
- Vayable: Sightseeing med lokale turguider. Nett: vayable.comAndre: rentalocalfriend.com