Ferske inflasjonstall fra Norge: Høyeste april–måling på over 30 år

Tirsdag morgen viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at inflasjonen, altså prisene på varer og tjenester her til lands, steg med 5,4 prosent fra april i fjor til april i år. Sist prisveksten var så høy var i oktober 2008.

Samtidig er det den høyeste april–målingen siden 1988.

– Det er først og fremst økte priser på strøm og flybilletter som gjør at vi får denne økningen i veksttakten, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Den store økningen overrasket også et kobbel av økonomer som på forhånd hadde sett for seg at inflasjonen ville stige 4,7 prosent i april, ifølge estimater innhentet av nyhetsbyrået TDN Direkt. Måneden før var inflasjonen på 4,5 prosent.

I DNB Markets' morgenrapport skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen at samlet inflasjon ville vært vesentlig høyere uten strømsubsidier. Økte matvarepriser bidro også til å trekke opp veksttakten i april, ifølge SSB.

Høyere enn ventet

Den underliggende inflasjonen, den såkalte kjerneinflasjonen som er justert for blant annet strømpriser, steg til 2,6 prosent i april. Det er denne økonomer og analytikere er mest opptatt av siden den luker ut en del enkeltfaktorer som kan variere mye fra måned til måned.

På forhånd var det ventet at kjerneinflasjonen ville stige til 2,3 prosent, ifølge estimater TDN Direkt har hentet inn fra fem meglerhus.

Den overraskende høye inflasjonen gir ingen umiddelbart store utslag i kronekursen.

Men ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken stiger FRA-rentene i morgentimene. Dette er fremtidige renteavtaler som inngås mellom to parter for å sikre en avtalt rente på lån uavhengig av markedsrentens utvikling.

Gonsholt Hov tror kjerneinflasjonen skal videre opp.

– Jeg tipper vi kjapt er oppe på tre prosent når vi ser noen måneder frem i tid. Det er alt for tidlig å si at kjerneinflasjonen har nådd toppen, sier han.

Ryster markedene

Galopperende prisvekst har ridd markedene som en mare de siste månedene. Nå er det ikke akkurat de norske prisene markedet bekymrer seg for, men de internasjonale tendensene, og aktørene har særlig øynene rettet mot USA der det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy, Bureau of Labour Statistics, legger frem rykende ferske tall onsdag kveld.

Den amerikanske sentralbanken mente lenge at inflasjonen var forbigående, men den har foreløpig bitt seg godt fast. Nå ligger det an til en serie av renteøkninger i USA, og markedene forsøker å finne fotfeste i en tid som er preget av høy inflasjon, høye råvarepriser, krig, flaskehalser i Kina og en rente som skal oppover.

Hittil i år har den teknologitunge indeksen Nasdaq Composite på Wall Street falt rundt 26 prosent.

Begynner å bli generell

– Det har i hovedsak vært energipriser, svak kronekurs og transportkostnader som har drevet inflasjonen, men nå ser vi at dette begynner å mate inn i en underliggende prisvekst, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.

Altså har inflasjonen vi har sett hittil stammet fra spesifikke årsaker, men er nå i ferd med å bli generell, forklarer hun.

– Inflasjonen har kommet fra utlandet, men nå har faktorer innenlands begynt å drive den, som lønnskostnader. Når en har så lav produktivitetsvekst, og særlig i en stor offentlig sektor, er det vanskelig at kostnadene til lønn tas ut noe annet sted enn i høyere priser, sier Holvik.

– Ja, definitivt.

Gonsholt Hov i Handelsbanken ser også at prisene på norske varer stiger.

– Vi kan ikke bare skylde på utlandet. Vi ser at dette har tatt mer tak i den mer underliggende prisveksten her hjemme, sier han.

Elisabeth Holvik tror ikke det kom som noe stort sjokk at inflasjonen ble høyere enn konsensus. Sentralbanken har en vanskelig balansegang når den justerer styringsrenten, og det kan bli ruskete på børs.

– Det en undervurderer er at det handler om hva en investerer i. Norsk økonomi kan ikke vokse mer enn veksten i produktivitet tilsier. På kort sikt kan vi selvsagt låne penger og investere, men da er det viktig at det går til noe produktivt, og ikke bare hus og hytter. Den sammenhengen blir viktig fremover, sier Holvik.